Smogrock i Grenland

Gjennom Smog-tåken nådde etter hvert også saltvannsluften fra den nye bølgen Grenlandsområdet. Selv om konsertene med Cygnus og Crisis ble avlyst i både Porsgrunn og Skien i september 1979, hadde spesielt sistnevnte by både infrastruktur og logistikk, gjennom et relativt virksomt rockmiljø den siste halvdelen av 70-tallet, til å gjøre overgangen til 80-tallet mer friksjonsfritt enn mange andre norske byer opplevde. Ungdomsklubben Eyolf var et etablert sted for mange amatørband allerede før punken, likeså Klubb 30, La Boheme og et antall veldrevne ungdomsklubber i Grenlandsområdet. Selv om distriktets unge rockband stort sett fylte repertoarene sine med coverversjoner som spente fra Elvis via Beatles til 70-tallsmusikk fra Deep Purple, Slade og Status Quo – og datidens krav om å spille til dans gjorde flere av disse lokale musikantene til noe som kunne minne om dansebandmusikere – var det i det minste et tegn på aktivitet og livemusikktilbud på rockefronten. Illustrerende for denne perioden er i så måte Reevetta Clairs som spilte egenkomponerte heavy-rock ispedd ballader, men som hadde øvd inn et eget dansebandrepertoar i tilfelle mottakelsen på landsbygda ble for krevende og voldspreget.

Jan Ove Lorentzen, Øresus:

Noen spillesteder for rock – og punkband eksisterte ikke på den tida i Skien eller Porsgrunn, og våre første spillejobber var på steder som Brekkeparken i Skien og idrettshaller (Rock mot Atomvåpen-arr). Ungdomsklubben Eyolf i Ibsenhuset i Skien fikk etter hvert konsertarrangementer. På noen skoler ble det også arrangert konserter i bomberom og gymsaler.

Øreesus

Øreesus

Blitzkrieg på Frisk Sprut Klyve 12.12.1979

Blitzkrieg på Frisk Sprut Klyve 12.12.1979

Den nye bølgen var ikke merkbar før band som Edgars, Missing Link og Blitzkrieg (ble senere til Green Fuzz og videre til Dropopop) begynte å øve i slutten av 1978 og så smått debuterte året etter. Likevel var det i 1980 det løsnet i Grenlandsområdet med band som Øresus, Astma, Insects, Kontrapønk, Swindle, Ischjazz, i tillegg til proffere band som Zulu Jive og Winther Rose. Av disse var Øresus de som virkelig nådde utover fylket i sin samtid, mens Kontrapønk var bandet som har huset de mest profilerte musikerne i ettertid, gjennom Kula (senere bl.a. Jokke & Tourettes), Olpen (senere bl.a. Chris Erichsens Orkester) og Bugge Wesseltoft.

Bugge Wesseltoft, Kontrapønk:

En dag sto Kula, Henning, Bent og Olpen utenfor og lurte på om jeg ville være med i rockeband på ungdomsklubben Kula. De hadde hørt at jeg hadde orgel (Yamaha stueorgel med rytmeboks). Orgelet låt forøvrig utrolig tøft koblet til en bassforsterker via øretelefonutgangen. Jeg var mest opptatt av jazz og det var et fantastisk jazzmiljø i Skien på 70-tallet. Rockemiljøet hadde jeg ikke så mye peiling på, men «oppdaget» det gjennom Kontrapønk. Det var stor interesse for rock på den tida ettersom det var kommet masse nye engelske band, i tillegg hadde revolusjonen nådd Norge, og Kjøtt og The Aller Værste! kom ut med norske tekster. Vi ble inspirert av den nye bølgen av norske band og byttet fra Rory Gallagher til egenskrevne, punkinspirerte låter som «Onker´n min er sadomasochist». Punken åpnet opp min musikkinteresse fra å være svært jazznerdete til å like musikk med andre musikalske utgangspunkt.

Kontrapønk 1980

Kontrapønk 1980

Den eksplosive økningen av nye rockeband som punken og new waven medførte på begynnelsen av 80-tallet manifisterte seg gjennom en rekke egenutgitte plater, kassetter og fanziner. Blitzkrieg var tidlig ute med en kassett allerede sommeren 1980, Ischjazz fulgte opp med en selvfinansiert 7-tommer, før Truck 16 og Øresus ga ut hver sin single i begynnelsen av 1981. og flere andre band gjorde det samme både på vinyl og MC, og band som Gummi, Svarte Faen, Rag Tag og Fructdrops. Scenen etablerte spillesteder gjennom Skien Rocke Klubb i begynnelsen av 1982, etter at Grenland Friteater hadde etablert Grenlandsrock som i 1980 og 1981 – inspirert av Hortenfestivalen og Slottsfjellfestivalen i Tønsberg – arrangerte Smogrock-festivalen som til slutt ble toppet av britiske Echo & The Bunnymen. Miljøet ble limt sammen av fanziner som Grenland Rock Avis, AG-3 (ikke å forveksle med Oslo-fanzine med samme navn fra 1980), Vanvittig Redsel og Latter Fra Innsiden, og Grenlandsrock ble et begrep fylt av band som Øresus og Dropopop. Punk, new wave og DIY-kulturen ga definitivt området en oppsving, og antall band, konserter og utgivelser på små selskaper økte utover 80-tallet.

Øresus, høst 1980

Øresus, høst 1980

Materialet er hentet fra Trygve Mathiesens bok "Tre grep og sannheten - Norsk punk 1977-1980" fra Vega Forlag (2007). Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.