Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

William Farre

Velg forbokstav på

William Farre blir regnet som de norske skolemusikkorpsenes far. Her er han avbildet sammen med Kristiania Folkeskoles Guttekorps (Farres Felleskorps) i 1910
William Farre blir regnet som de norske skolemusikkorpsenes far. Her er han avbildet sammen med Kristiania Folkeskoles Guttekorps (Farres Felleskorps) i 1910


01.08.1874 - 05.04.1950


William Andrew Johnsen Farre, 01.08.1874–05.04.1950, født i Trondheim, blir av de musikkhistorisk interesserte først og fremst husket som skole­musikkorpsenes far her i landet. I den anledning ble det i 1968 reist en byste av han ved Møllergaten skole i Oslo.

Han bør imidlertid også huskes for sin uvurderlige innsats for å overføre sang og musikk fra grammofonens pionertid til plater som ettertiden kan ha glede av. Få, om noen, har gjort en tilsvarende innsats på dette feltet.

Han studerte fiolin med bl.a. Gudbrand Bøhn, og var en tid førstefiolinist i Kristiania Musikkforening. I 1896 etablerte han sin forretning for musikkinstrumenter, og fra 1903 omfattet forretningen også musikkforlag. Han fikk det norske, og etter hvert også det nordiske agenturet for det franske grammofonselskapet Pathé, og utga fonografruller og plater fra 1905.

Farre hadde eget opptaksutstyr som han reiste rundt i landet med. Derfor finnes det i dag en rekke opptak med norske kunstnere bosatt utenfor hovedstadsområdet, opptak som er av stor kultur- og musikkhistorisk verdi. Spesielt gjelder dette en lang rekke opptak med spelemenn født på 1800-tallet. Frem til midten av 20-årene var Pathé-platene til Farre i salg. Farre var selv med på en rekke opptak med sine orkestre: Farres Danseorkester, William Johnsens Danseorkester, Pathé’s Orkester og Pathé’s Salongorkester.

Farres virksomhet omfattet også en instrumentfabrikk (Sundbyberg i Sverige), der han bl.a. tilvirket trekkspill og fioliner. Han fikk flere patenter på musikkinstrumenter, og drev forlagsvirksomhet med utgivelse av korpsnoter. Han gjorde et pionerarbeid i forbindelse med utgivelser av norsk musikk for musikkorps.

Han komponerte også selv, bl.a. marsjen «Guttene kommer», som har blitt spilt av korps helt opp til våre dager. Farre bygde opp et forretningsimperium med butikker i hele Skandinavia. Etter en konkurs i 1923 var han etter kort tid tilbake i bransjen med salg av noter og instrumenter i tillegg til å virke som korpsdirigent. Litteratur: Pathé. Acoustic Recordings In Scandinavia (Franzen, Thelander, Vanberg, 1998). William Farre. Skolemusikkorpsenes far i Norge (Gundersen, 2001).
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.