Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Vestlandsfanden

Velg forbokstav på

Vestlandsfandens debutplate ''Vestlandsfanden'' kom i 1982, etter at bandleder Reidar Brendeland allerede var blitt kjent som mannen bak «Plommer i Hardanger»
Vestlandsfandens debutplate ''Vestlandsfanden'' kom i 1982, etter at bandleder Reidar Brendeland allerede var blitt kjent som mannen bak «Plommer i Hardanger»

På ''Livet har aldri vært rettferdig ''(1991) var Reidar Brendeland selv definert som Vestlandsfanden, men bandet talte også folk som Per Vervik, Ivar Woxmyhr og Alf Terje Hana
På ''Livet har aldri vært rettferdig ''(1991) var Reidar Brendeland selv definert som Vestlandsfanden, men bandet talte også folk som Per Vervik, Ivar Woxmyhr og Alf Terje Hana

1979/80 -

>Folkrockband fra Vestlandet, startet i Haugesund høsten 1979. Primus motor siden starten har vært Reidar Brendeland (vokal, gitar).

Fra å være et lokalt fenomen har Vestlandsfanden spilt seg opp til å bli et av Norges mest aktive band, med ustanselig turnering over det ganske land. Underveis har bandet staket ut en karakteristisk stil med feler, fløyter og Brendelands sangstemme som bærende elementer. Vestlandsfanden var opprinnelig et akustisk band med keltisk og nordisk folkemusikk på menyen. I starten ble mange av tekstene hentet fra forfattere som Kjartan Fløgstad, Ragnar Hovland og Ingvar Moe, men innen gruppen fikk platekontrakt i 1982, hadde de staket ut en egen stil basert på eget materiale – hovedsakelig skrevet og komponert av Reidar Brendeland, som i 1980 ble kjent som mannen bak «Plommer i Hardanger», en landeplage med 3 Busserulls. Resten av Vestlandsfandens tidlige besetning var Øyvind Staveland (fele, fløyte, vokal), Kjell Henriksen (mandolin), Ivar Rudi (fløyte, munnspill, vokal) og Rolf Iversen (bass).

Johnny Sareussen var produsent på debutplaten, der Thomas Muskat deltok på piano mens Philip Spinelli slo trommer. Neste album, Lystig lag (1983), ble innspilt i Stavanger med Ola Selvær som produsent. Robert Horn (bass) erstattet Rolf Iversen, mens gjestemusikerne talte Cliffie Grinde (trommer) og Reidar Larsen (orgel, kor). Albumet ble nominert til Spellemannprisen. Vestlandsfanden fikk strålende omtaler og ble spådd en stor fremtid, da bandet plutselig ble oppløst på grunn av interne problemer.

Brendeland tok imot en invitasjon fra 3 Busserulls, og laget to plater med dem i årene 1985–87. Deretter blåste han nytt liv i navnet Vestlandsfanden, nå med seg selv som eneste faste medlem. Den tredje platen ble laget med en imponerende mengde studiomusikere, blant dem Jonas Fjeld, Bent Bredesen, Per Kolstad, Reidar Larsen, Geir Holmsen og Øyvind Staveland (som snart skulle stable på beina sitt eget band, Vamp). Platen ble produsert av Ola Selvær, og inneholdt duetten (og Norsktoppen-eneren) «Sauda» med Bjørn Eidsvåg. På kuttet «Mi gatedør» deltok en felespiller ved navn Ivar Woxmyhr. Han skulle bli den viktigste brikken i Brendelands nye utgave av Vestlandsfanden, og spiller i tillegg fløyte, trekkspill og mandolin.

Etter noen år i motvind begynte det å løsne igjen for Vestlandsfanden, ironisk nok da gruppen var aktuell med en plate kalt Livet har aldri vært rettferdig (1991), som ble deres første album på VG-lista. De fulgte opp med Fanden er løs (1993) og konsertopptaket Klappet og klart (1994), og sikret seg samtidig et solid fotfeste i Sverige. Etter nok en plate med heidundrende folkrock tilsatt ramsalte tekster, Horn & harpe (1995), overrasket Vestlandsfanden med å gi ut et mer seriøst album. Ei god stund (1996) var en annerledes plate der Brendeland sang tekster av Kjartan Fløgstad, og der produksjonen – signert Bugge Wesseltoft – fremhevet de musikalske prestasjonene til medlemmene i Vestlandsfanden.

I løpet av de neste årene konsentrerte gruppen seg om å turnere landet over i stedet for å lage nye plater. Besetningen var nå – i tillegg til Brendeland og Woxmyhr – Freddy Lindquist (gitar) fra Beatniks og Vanguards, Magne Lunde (trommer) fra Saft og Kjell Jensen (bass). 20-årsjubileet ble feiret med samleplaten Plommer i Hardanger (Topp 10 i 1999), der førsteopplaget inneholdt en bonus-CD med seks låter.

Først i 2003 var det klart for et helt nytt album fra Vestlandsfanden, Hokahey, utgitt på eget selskap. Besetningen var nå Brendeland, Woxmyhr, Lindquist, Rolf André Johnsen (bass) og Rune Engen (trommer). Året etter bidro gruppen med et kutt til En annen dans – et hyllestalbum til Ole Ivars. Deres mest solgte album er samlingen Livets glade plommer, med 7. plass og åtte uker på VG-lista i 2010.

Currahee (2012) besto de av Brendeland, Woxmyhr, Andreas Berg (gitar), Thomas Dulsrud (trommer) og Henrik Hilmersen (bass). Vestlandsfanden kaller seg «Norges heiteste folkrockband», og klarer etter publikums mening å leve opp til tittelen. Gruppen har vært tro mot sin stil siden starten, og har aldri latt seg friste til å synge på engelsk. Som Brendeland selv sier: Vestlandsfanden fremfører sin musikk på et språk som alle nordmenn forstår. De har hatt over 30 medlemmer siden starten.

Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.