Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

The Vanguards

Velg forbokstav på

Vanguards' single «Lykkeveien» fra 1966
Vanguards' single «Lykkeveien» fra 1966

«Mot ukjent sted» (1966) med The Vanguards solgte 40 000 eksemplarer
«Mot ukjent sted» (1966) med The Vanguards solgte 40 000 eksemplarer

''Twang!!!'' (1990) var The Vanguards' andre av to utgivelser på slutten av 80-tallet
''Twang!!!'' (1990) var The Vanguards' andre av to utgivelser på slutten av 80-tallet

1961 -

The Vanguards ble startet i 1961 på Stabekk i Bærum. Den første besetningen besto av Terje Rypdal (sologitar), Knut Mikalsen (rytmegitar), Hans Helander (trommer) og Martin Gulliksen (bass). Gulliksen trakk seg dagen før bandets første opptreden, og Johnny Sareussen kom med i stedet.

I 1963 kom deres første singler. Alle var instrumentale, og versjonene av «Eg ser deg utfor gluggjen» og «Vanguard Special» er bemerkelsesverdige den dag i dag. Det finnes også liveopptak med denne besetningen. En spillejobb i Nord-Odal i 1963 dokumenterer at de gjorde meget bra versjoner av The Shadows’ «Sleepwalk» og «Guitar Tango», samt en tøff versjon av «Guitar Boogie» med et par vers spilt i moll. Disse er aldri blitt utgitt, men «Sleepwalk» er blitt spilt på NRK.

I desember 1963 overtok Leif Hemmingsen fra Oslo som batterist, og organisten Dag Larsen overtok etter Knut Mikalsen. Året etter utvidet bandet med vokalisten Bjørn Nordvang, kjent fra The Cannons. Denne utvidelsen skyldtes at Beatles-feberen nå for alvor hadde nådd norske breddegrader, og vokalist var blitt en nødvendighet. I 1965 begynte engelskmannen Johnny Day som organist, og dermed er den besetningen som skulle selge flest plater på banen.

Kvintetten Nordvang, Rypdal, Sareussen, Hemmingsen og Day spilte nemlig inn en del låter med norske tekster, som i et par av tilfellene gikk rett hjem hos det norske folk. Singlen «Mot ukjent sted» solgte til sølvplate (kravet var den gang 25 000 solgte), og «Lykkeveien» nådde 4. plass på VG-lista i mai 1966, for øvrig to plasser høyere enn «Mot ukjent sted», uten at det ble sølvplate på den. Sistnevnte solgte alt i alt over 40 000. Albumet Hjemme igjen! (1966) nådde 16. plass på VG-lista. The Vanguards har aldri vært stolte av disse innspillingene, og spilte så og si aldri disse låtene på scenen. Mesteparten var oversatte amerikanske låter, som «Dagdrøm» (The Lovin’ Spoonfuls «Daydream») og «Hjemme igjen» (Simon & Garfunkels «Homeward Bound»), i utgangspunktet låter med klassikerstatus i originalversjonene, men som The Vanguards fremførte tamt og uinspirert, og med klisjéaktige norske tekster til.

Som helhet var dette langt fra representativt for hva bandet sto for. Men de spilte dem inn etter ønske fra plateselskapet. I 1966 sluttet Day, og den tidligere Beatniks-gitaristen Freddy Lindquist begynte på gitar, mens Terje Rypdal spilte orgel. Scenerepertoaret var svært variert, fra Beach Boys-klassikere som «Good Vibrations » til The Troggs’ «I Can’t Control Myself». Samtidig med at de spilte inn norsktekstet materiale, lydfestet de også inn en del låter med engelske tekster, bl.a. i England. Disse ble så til den engelskspråklige Phnooole-LPen (1967). Denne ble også utgitt som I Vanguards i Italia og The Vanguards i Sverige, og gjenutgitt på vinyl i 2008.

Våren 1967 sluttet Rypdal, for å starte det mer progressive Dream. The Vanguards fortsatte som kvartett noen måneder, og på scenen begynte innflytelsen fra datidas moderne britiske og amerikanske band å vise seg. The Vanguards var nå råere enn noensinne, de spilte bl.a. låter av The Jimi Hendrix Experience og The Jeff Beck Group, hvor Freddy Lindquist fikk vist frem sine til dels fantastiske fingerferdigheter på gitar. Vanguards utvidet etter en stund med den tidligere Beatniks- og Blue Secrets-gitaristen Svein Finjarn, som ble med både som vokalist og rytmegitarist.

Som mestselgende norske artist i 1966 ble de året etter invitert til Midem-festivalen i Cannes, hvor de ble tildelt Midem-trofeet og gjorde furore med sin versjon av soullåten «People Get Ready» i en direktesendt TV-konsert sammen med bl.a. Tom Jones og Wenche Myhre. The Vanguards ble medeiere i plateselskapet Continental i 1968 og ga ut noen norskspråklige singler der, mens den artige, engelskspråklige «Boogalooe» kom på Triola. De spilte sammen med den amerikanske rockegruppen Electric Prunes i en fullsatt Tivolis Konsertsal i København, og fikk låten «Ferris Wheel» av dem. Den ble innspilt med tanke på en single, men så dagens lys først på samlealbumet Norsk rock’s gyldne år! i 1980.

Bandet var på denne tiden meget etterspurt i hele Norden, hvor de var på ni 10-dagersturneer. Tidlig i 1969 la The Vanguards inn årene. Finjarn og Lindquist begynte da i Jumbo, og det ble heltidsstillinger i Continental på Sareussen (som produsent) og Hemmingsen (promotion og markedsføring). Begge tilbrakte resten av yrkeslivet i musikkbransjen. The New Vanguards ble startet i 1971. Her fant man Bjørn Nordvang, Svein Finjarn og Johnny Sareussen fra det gamle bandet, men trommeslageren Leif Jensen var ny, og organistene Håkon Graf og Arve Brodal fulgte etter hverandre. Denne besetningen ga ikke ut noen plater, men de kalte seg «The Vanguards» på minst én plakat.

Bandet kom sammen igjen så vidt det var i 1980, med besetningen fra 1968–69, altså med Finjarn og Lindquist som gitarister. I august 1982 ble bandet gjenforent i anledning en nostalgigalla på Jordal Amfi. Her stjal The Vanguards showet – med den såkalte 68–69-besetningen, utvidet med Terje Rypdal på gitar. Showet ble sendt på radio, og noen av låtene herfra er å finne på samlingen Vanguards Special fra 2003. Noen få konserter fulgte, før bandet gjenoppsto sent 1984, hovedsakelig som en instrumentalgruppe, og helt identisk med den utgaven av bandet som spilte ute første gang i 1961, med unntak av Hemmingsen på Helanders plass. De andre musikerne var Rypdal, Sareussen og Mikalsen.

I 1986 kom det vellykkede albumet Comanchero, som besto av Shadows-låter i tillegg til eget stoff og et par gamle rockelåter fra 50-tallet. Twang!!!, som fulgte i 1990, lå i samme gate musikalsk og hadde tre vokalinnslag ved Sareussen og Rypdal. The Vanguards hadde sin hittil siste spillejobb på Smuget i Oslo i 2003, med en besetning bestående av Hemmingsen, Sareussen, Rypdal og Mikalsen.

Ser man på The Vanguards’ historie i ettertid, var de Norges største band på 60-tallet. De var i tetsjiktet gjennom hele tiåret, både popularitetsmessig og ferdighetsmessig. Sett over tid var få i nærheten av dem, selv om noen få andre band med mer fenomenlignende karrierer (The Pussycats, 1-2-6) kunne yppe seg i korte perioder. Den eneste seriøse konkurrenten var The Cool Cats, men de ga seg et par år for tidlig. Noen grupper kunne kanskje hamlet opp med dem hva spilleferdigheter angikk – som supergruppene Dream, Taboo og Jumbo – men ingen av disse varte særlig lenge. Og på den vokale siden var de helt klart best.

Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.