Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Tomboy

Velg forbokstav på

Torhild Sivertsen og hennes etter hvert ektemake Per Hansmark utgjorde kjernen i Tomboy, som debuterte med singlen og LP-en ''Time To Be Free'' i 1985
Torhild Sivertsen og hennes etter hvert ektemake Per Hansmark utgjorde kjernen i Tomboy, som debuterte med singlen og LP-en ''Time To Be Free'' i 1985

Torhild Sivertsen figurerer alene på singlen «Sweet Talking Boys»/«Real Thing» (1991), som ledet opp mot Tomboys fjerde album ''Read My Lips ''
Torhild Sivertsen figurerer alene på singlen «Sweet Talking Boys»/«Real Thing» (1991), som ledet opp mot Tomboys fjerde album ''Read My Lips ''

Tomboys single «People Get Moving» (1987) ble spilt på MTV, og LP-en ''Back To The Beat'' solgte 150 000 og ga bandet en Spellemannpris
Tomboys single «People Get Moving» (1987) ble spilt på MTV, og LP-en ''Back To The Beat'' solgte 150 000 og ga bandet en Spellemannpris

1983 - 1991

Popgruppe fra Askøy, dannet i 1983 og oppløst i 1991.

Tomboy var blant landets ledende artister på andre halvdel av 80-tallet, med tidsriktig pop dominert av synthesizer, trommemaskin og heftige rytmer. Primus motor for det musikalske var Per Hansmark (keyboards, programmering, vokal), mens gruppens naturlige midtpunkt var den karismatiske vokalisten Torhild Sivertsen.

Tomboy fikk smake både søt musikk og sur motgang. I 1987 var de Norges mest populære band med over 150 000 solgte eksemplarer av albumet Back To The Beat. Året etter måtte gruppen avlyse en turné. Tomboy hadde sine røtter i et jazzband kalt Myrra på tampen av 70-tallet. Flere av medlemmene fra Myrra gikk i 1982 sammen om å starte et band som skulle spille ren popmusikk. Bandet fikk navnet Gentle Touch, men ble omdøpt til Tomboy da Torhild Sivertsen ble med som vokalist i 1983.

Besetningen var nå permanent, med Sivertsen, Hansmark, Kalle Tangset (saksofon, synthesizer), Terje Lerø (bass, synthesizer), Øyvind Lerø (gitar, synthesizer) og Jan Sollesnes (trommer, programmering). Det meste av 1984 gikk med til låtskriving og prøveinnspillinger, og platekontrakt med CBS ble sikret året etter. Et langvarig samarbeid med engelskmannen Murray Monroe ble inngått. Monroe ble produsent på alle gruppens påfølgende innspillinger, og var i stor grad ansvarlig for det moteriktige lydbildet som preget platene til Tomboy.

Debuten Time To Be Free kom ut høsten 1985 og ble en suksess, med mer enn 40 000 solgte på få måneder. Oppfølgeren Back To The Beat ble lansert i januar 1987, og sørget for bandets store gjennombrudd. Tomboy var nå rett band til rett tid; publikum ville ha fengende låter med uimotståelig dansbare rytmer, og det fikk de. Tomboy var overalt i 1987–88 – på turné langs kysten i leiet fjordabåt, på Dagsrevyen med utdeling av gullplaten, på MTV med «People Get Moving», og på Spellemannprisen der listetopperen Back To The Beat ble kåret til årets beste popalbum.

Torhild prydet forsidene på omtrent hver eneste publikasjon i Norge. Både «Fire, «People Get Moving» og «Danger Of Love» toppet Norsktoppen i 1987. Platene ble sendt ut i Europa. Det var seriøse samtaler med CBS i USA, der alt lå til rette for storlansering av ekteparet Torhild & Per som Norges svar på Annie & Dave i Eurythmics. Det virket en stund som om bandet var sikret suksess uansett hva de gjorde. Men så ble bandet i stedet et offer for skiftende trender og nedgangstider.

Nedturen startet like etter utgivelsen av Shadows On The Wall i november 1988. En planlagt turné måtte avlyses på grunn av sviktende billettsalg, og heller ikke albumet oppnådde den oppmerksomheten som man hadde håpet og satset på. Singlen «King For A Day» lå én uke (8. plass) på VG-lista. Etter en kort pause sto bandet på igjen for fullt i studio, og under Spellemannprisen i 1991 ble Read My Lips lansert med brask og bram – og enda heftigere rytmer enn noensinne. Salget tok imidlertid ikke av, og Tomboy kom til den erkjennelsen at de hadde nådd så langt som de kunne i Norge. Før året var omme, var Tomboy historie.

De holdt en gjenforeningskonsert 8. august 2009 på Lost Weekend-festivalen på Askøy. Torhild Sivertsen og Per Hansmark trakk seg for en periode tilbake fra rampelyset. Hansmark fortsatte som komponist, mens Sivertsen innledet et samarbeid med Notodden Blues Band. Arbeidet med hennes første soloplate ble påbegynt i 1995, og to år senere ble Out Of The Blue utgitt. Denne ble en stor suksess, både musikalsk og kommersielt, med 40 000 solgte. Oppfølgeren Airborne kom i 2000, men den oppnådde skuffende salgstall.

Torhild valgte i stedet å konsentrere seg om sporadiske konserter og gjesteopptredener, og i 2003 gikk hun endelig i studio med Notodden Blues Band. Resultatet ble albumet Soul Food. I 2007 deltok Torhild Sivertsen & The Funky Family i Melodi Grand Prix med «Love On The Dancefloor». I TV-serien og på albumet Cover Me (2012) fremførte hun rapperen A-Lees «The One».

Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.