Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Terje Rypdal

Velg forbokstav på

Terje Rypdal avbildet i ukebladet KK i tiden rundt rockegruppen The Dream (1967)
Terje Rypdal avbildet i ukebladet KK i tiden rundt rockegruppen The Dream (1967)


Terje Rypdals ''Odyssey'' (1975) var både navnet på platen og på bandet, som besto av Torbjørn Sunde, Brynjulf Blix, Sveinung Hovensjø og Svein ''Chrico'' Christiansen
Terje Rypdals ''Odyssey'' (1975) var både navnet på platen og på bandet, som besto av Torbjørn Sunde, Brynjulf Blix, Sveinung Hovensjø og Svein ''Chrico'' Christiansen


På ''If Mountains Could Sing'' (1995) blander Terje Rypdal, Bjørn Kjellemyr og Audun Kleive elementer fra klassisk, pop og jazz
På ''If Mountains Could Sing'' (1995) blander Terje Rypdal, Bjørn Kjellemyr og Audun Kleive elementer fra klassisk, pop og jazz


23.08.1947 -


Gitarist og komponist, f. 23.08.1947 i Oslo, opp­vokst på Stabekk i Bærum. Han spilte piano fra han var fem og gitar fra han var 13.

Bare 14 år gam­mel var han med på å starte shadowsbandet The Vanguards, som ble en av de mest populære norske gruppene på 60­-tallet. Da de hadde hatt store hits i 1966 med «Mot ukjent sted» og «Lykkeveien», som han mislikte sterkt, forlot han The Vanguards og startet det mer Jimi Hendrix- og Cream-inspirerte bandet Dream i 1967, som eksisterte i drøyt ett år og ga ut en LP som har fått klassikerstatus. På den­ne tiden studerte Rypdal musikk ved Universitetet i Oslo, der han hadde Finn Mortensen i komposisjon og amerikaneren George Russell i improvisasjon.

I 1969–72 var Rypdal med i Jan Garbareks ensemble og deltok på plater med dem. Han akkompagnerte også Jan Erik Vold på platene Briskeby Blues (1969) og Hav (1970), og sto for orkesterarran­gementet og orkesterledelsen på den den gang så skandaløse oppsetningen av Hair på Den Nationale Scene. Under stort oppstuss giftet han seg i 1969 med den nyutsprungne popstjernen Inger Lise Andersen, som fra da kalte seg Inger Lise Rypdal. De var gift til 1985. De var et sentralt par i norsk offentlighet i mange år, og mens hun ga ham et navn hos deler av publikum som aldri ville oppdaget den musikken han etter hvert kom til å lage, ga han henne status i miljøer der man likte å mislike det man der kalte syngedamer.

De innledet sitt mer sporadiske arbeid sammen da han i 1970 skapte futuristiske, med da­ tidens ører aldeles ubegripelige arrangementer, på en single med Bob Dylans «Natt for lange kniver» og Michel Legrands «Dine Tankers selvportrett» («The Windmills Of Your Mind»). I ettertid er dette en av periodens mest interessante poputgivelser, men den solgte ikke, i likhet med duoens rockesingle «Tried To Make You Happy» (1971). Senere skrev og ar­rangerte han følgende låter for henne: «That Gentle Touch» («Den stille gaten», 1974), «Hush Baby» («Feeling», 1975) og «Changes» («Tider kommer, tider går», 1977).

Han signerte også noen av hen­nes forsøk i den norske finalen i Melodi Grand Prix. Mest spektakulær var «Voodoo» (1976), der Jahn Teigen deltok som syngende skjelett. Den vare «Tanker » finnes på Inger Lise Rypdals Kontakt (1982), men da med Egil Monn-Iversen som orkesterleder. Inger Lise deltar med ordløs sang på Rypdals After The Rain (1976). Selv om Terje Rypdal har beveget seg ganske så smertefritt over genregrensene mellom pop, jazz og samtidsmusikk gjennom hele sin karriere, er det for arbeidet innen de to sistnevnte han er mest kjent.

Som samtidskomponist søker han å forene elemen­ter fra moderne jazz og «seriøs» samtidsmusikk, og han har skrevet symfonier, konserter, andre orkes­terverker og komposisjoner for kammerensembler ved siden av operaen Orfeus vender seg og ser på Eurydike (1972). Han er en sentral skikkelse i norsk samtidsmusikk, og ikke minst kjent for sin originale instrumentering, som i mer ekstreme tilfeller har inkludert tåkelur og F-16 jagerfly.

Viktigst er likevel hans innsats innen moderne jazz og det lange samarbeidet med det tyske plate­selskapet ECM, som i flere tiår har vært toneangi­vende innen genren. Både Rypdal og Jan Garbarek var i ECMs stall helt fra begynnelsen, og fikk status som moderne jazzskapere med verdensry. Rypdal har gitt ut over 20 album for ECM, og hans karak­teristiske, rene gitartone med lange glidninger har skapt assosiasjoner til isbreer og åpen natur hos mange europeiske og amerikanske lyttere. Med Rypdal som den sentrale figuren snakker man om et «Nordic Sound» innen moderne, eksperimen­ tell jazz.

Ved siden av gitaren har han også spilt sopransax, fløyte og tangentinstrumenter. På sine mange turneer og enkeltkonserter over hele verden, har Rypdal arbeidet med mange av de virkelig tunge navnene i moderne jazz. Fra tid til annen har han tatt seg tid til å jobbe i hjemlandet, og selv om dette hovedsakelig har vært i samtidsmusikksammenheng, har han også gjort enkelte jobber og noen nyere plater med The Van­guards. Han har deltatt i Ketil Bjørnstads The Sea Quartet, og fra midten av 90­tallet har han hatt et fruktbart samarbeid med tungrockgitaristen Ronni Le Tekrø, noe som har resultert i tre plateutgivelser.

Sammen med Tekrø og Mads Eriksen utgjør han gitartrioen N3, som har vært aktive på konsertfron­ ten siden 2009. Han mottok jazzmiljøets Buddypris i 1985 og Spellemannprisen i 1981, 1995 og 2005 (hedersprisen).
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.