Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Stavangerensemblet

Velg forbokstav på

Frode Rønli, Anders Bru, Reidar Larsen, Gunnar Engen og Knut Kønigsberg i Stavangerensemblet spilte inn sin legendariske første LP ''Ta ein kjangs!'' (1980) i Staccato studio i Stavanger
Frode Rønli, Anders Bru, Reidar Larsen, Gunnar Engen og Knut Kønigsberg i Stavangerensemblet spilte inn sin legendariske første LP ''Ta ein kjangs!'' (1980) i Staccato studio i Stavanger

Stavangerensemblets første utgivelse var med to låter av Svein Tang Wa, «Kan’kje finna fingen» og «Vidunderlige nye Stavanger»
Stavangerensemblets første utgivelse var med to låter av Svein Tang Wa, «Kan’kje finna fingen» og «Vidunderlige nye Stavanger»

Stavangerensemblets tredje LP, ''På bommen'' (1982), inneholdt låter som «Drevne damer» og «Skikkelege sjømann» og fikk Spellemannprisen
Stavangerensemblets tredje LP, ''På bommen'' (1982), inneholdt låter som «Drevne damer» og «Skikkelege sjømann» og fikk Spellemannprisen

1977 -

Rockeband fra Stavanger, dannet i 1976, oppløst i 1985. De har vært gjenforent for sporadiske konserter fra 2001.

Stavangerensemblet var bandet som ga rocken fra Rogaland en egen identitet. Dette ble gjort gjennom bevisst bruk av tekster på dialekt, fremført av en vokalist som muligens er norsk rocks villeste frontmann. Med Frode «Froddi» Rønlis scenepersonlighet og Anders Brus gitarspill og låter var Stavangerensemblet i en klasse for seg, både visuelt og musikalsk.

Etter energien å dømme, skulle man ikke tro at Stavangerensemblet besto av voksne karer. Ingen av dem var ungsauer da de dro i gang i 1976. Anders Bru var allerede for en erfaren musiker å regne, med en merittliste som inkluderte navn som Barock og Staccato. Frode Rønli var for lengst berømt og beryktet for sin elleville utstråling i bandet Froddis Hot Five, og Knut Kønigsberg (trommer) hadde i likhet med Bru spilt seg gjennom 60- og 70-tallet i diverse lokale band. De to siste i den originale besetningen var Terje Munthe (gitar) og Åge Jensen (bass). Begge sluttet i 1978 – og ble erstattet av Reidar Larsen (keyboards) og Gunnar Engen (bass).

Det nye bandet laget en prøveinnspilling som ble sendt til noen av de store plateselskapene i Oslo. Det varte og det rakk, og til slutt ringte bandet til et av selskapene og spurte om det kunne være håp om kontrakt. Svaret var nei, men selskapet takket for at gruppen hadde gitt dem noe å le av. Stavangerensemblet lo imidlertid sist.

2. juli 1978 gikk turen til Bergen Lydstudio hvor singlen «Kan’kje finna fingen» ble spilt inn. En kald desemberdag i 1978 stilte Frode Rønli opp på torget i Stavanger med en bunke singler og en plakat lydende «I dag: Fersk råkk». Stavangerrocken var født. Året etter ble bandets første LP innspilt i det nyåpnede Staccato Studio i Stavanger. Innholdet var en herlig miks av rotekte rock og finurlige tekster med svært lokal koloritt. Blant bidragsyterne var Svein Tang Wa, Tor Salomonsen (senere Asfalt og Gunnar Roalkvam. I deres persongalleri fant vi «Blyge Harry», «Jean Franskmann» og «Kvikke Kanin». Det ble sunget om «Dyna med dun i» og «Perler for svin».

Like over nyttår i 1980 dro en fornøyd gjeng til Oslo med bilen full av plater. De fleste butikkene tok inn bare ett eksemplar hver, men før året var omme hadde Stavangerensemblet seiret: 15 000 eksemplarer av Ta ein kjangs! gikk unna. Dette førte til fast kontrakt med plateselskapet MAI, som hadde vært distributør av den første LPen. Den ble for øvrig nominert til Spellemannprisen. Reidar Larsen og Gunnar Engen sluttet før neste LP ble spilt inn, og rollen som bassist ble overtatt av Øystein Eldøy. Bandet valgte å satse videre som kvartett, uten fast mann på keyboards (Arne Sæther spilte live med dem fra 1981).

Ska det ver så ska det ver! (1981) inneholdt flere favoritter, som «Radio» (nummer 1 på Norsktoppen), «Kvellen va kalle», «Smått e godt» og «Foggel i dag». Albumet solgte 35 000 og etablerte Stavangerensemblet som dette årets mest populære band i Norge. Dét var nok litt av grunnen til at Ketil Bjørnstad inviterte dem til å delta på 30-årskrigen (1981), et ambisiøst prosjekt som hadde planer om å bli en helaftens rockeopera på norske scener – planer som ble avlyst etter at verket var innspilt og utgitt på dobbel LP. I stedet satset Stavangerensemblet på sin tredje LP, På bommen (1982).

Det store salget uteble, men bandet ble belønnet med Spellemannprisen. Salget for album nummer fire var også skuffende, og 30. desember 1985 ble Stavangerensemblet oppløst. Samtlige medlemmer fortsatte å markere seg i det lokale musikkmiljøet. Anders Bru ga ut to plater på egenhånd, mens Reidar Larsen gikk til Smalhans (1981–83) før han ble landets pianospillende blueskonge.

Stavangerensemblet ble gjenforent for en kveld i 1996 i anledning lanseringen av Takk ska’ du ha – en dobbel samle-CD med de beste artistene fra Rogaland etter 1980. Dette ga mersmak, og i juni 2001 gjenoppsto bandet som en sporadisk geskjeft for herrene Rønli, Bru, Kønigsberg og Eldøy. Rønli avslørte ingen tegn til alderdomssvakhet. Tvert imot – hans energi var like imponerende som i glansdagene tidlig på 80-tallet.

I 2009 kom endelig Stavangerensemblets første samleplate, Samlekasse, som også inneholdt to nye låter og en DVD med opptak fra både 1980- og 2000-tallet. Den nådde, i likhet med deres fire første album, Topp 15 på VG-lista. I 2012 spilte de hele Ta ein kjangs! på Rått & Rådefestivalen. Gunnar Engen spiller nå i Dickensbandet sammen med Magne Høyland.

Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.