Ole Evenrud

Velg forbokstav på

Tittelen på debut-LP-en til Ole Evenruds alter ego, Ole I’Dole, ''Blond og billig'' (1983), hadde et snev av selvironi
Tittelen på debut-LP-en til Ole Evenruds alter ego, Ole I’Dole, ''Blond og billig'' (1983), hadde et snev av selvironi


Ole Evenrud ga seg som artist i 1990 med singelen «I natt er verden vår»
Ole Evenrud ga seg som artist i 1990 med singelen «I natt er verden vår»


17.11.1962 -


Artist, låtskriver og produsent fra Halden, f. 17.11.1962. Ole Evenrud deltok på samleplaten The Big Voice Of New Noise i 1981, med låten «Je ær færi», før han var 19 år gammel. I 1982 singledebuterte han som Ole I'Dole med «Det va'kke min skyld»/«Hvis jeg var Gud» – og gjorde seg umiddelbart bemerket med sine naive, men ærlige og direkte tenåringstanker. Originalen til førstnevnte hadde Tåm Box, ellers skrev Evenrud det meste selv.

Året etter albumdebuterte han med Blond og billig, produsert av Ole A. Sørli. I 1984 slapp I?Dole singlen «Sayonara». Denne var ikke med på hans neste album Popaganda!, hvor han skapte furore med singlen «Ayatollah» – en protest mot fundamentalistiske prester. Låten ble sensurert av NRK. I?Dole var en populær liveartist, men albumet solgte ganske dårlig.

Det mer rocka tredjealbumet, Idolator, ble spilt inn i England, med engelske tekster, og ikke minst var det produsert av en gammel helt – Andy Scott fra legendariske The Sweet. Året etter, i 1987, fikk Ole Evenrud en fet kontrakt med Mercury. Han spilte inn plate i London, ble lansert som artisten Ole, og ga ut sitt mestselgende album, This Ole Town. Singlen «This Town Ain?t Big Enough For The Both Of Us» vant Ti i skuddet og nådde 4. plass på VG-lista i 1987.

Så ble han sendt til USA på selskapets regning. Album ble spilt inn, under ledelse av Neil Kernon, store planer og utsikter ble forespeilet ham, som artisten Evenrude, men tiden gikk uten at noe skjedde; albumet ble aldri utgitt i USA. To år seinere kom det ut i Norge: One Size Fits All. Til tross for at dette var det albumet Evenrud selv var mest fornøyd med, bestemte han seg for at nok var nok, og la opp som popartist etter en oppvarmingsjobb for Status Quo på Wembley Arena i desember 1989. Deretter flyttet han til Stockholm, og prøvde lykken som produsent. I 1990 kom siste drypp fra artisten Ole Evenrud i form av singlen «I natt er verden vår».

Oppturen kom i Sverige, med bl.a. norsksvenske Sha-Boom og Trine Rein. Ole Evenrud produserte albumet Finders Keepers, en udiskutabel suksess. I 1993 fikk han tilbud om jobben som sjef for PolyGrams norgesavdeling. Produsent- og talentspeidersuksessen fortsatte: Diva, Brothers, Clawfinger, Tuesdays, Jan Werner Danielsen og Unni Wilhelmsen nøt alle godt av Evenruds ekspertise. I 2001 startet han studioet Hitsville utenfor Halden – en popfabrikk som står bak utgivelser av a-ha, A-Teens, Ace of Base, Kurt Nilsen og Wig Wam, m.fl.

I 2003 og 2005 ble Ole Evenrud kjent for et nytt publikum som en av dommerne i talentkonkurransen Idol på TV2. Han er deleier av nærradioen Radio Prime i Halden, og gift med låtskriveren Veslemøy Hole (eks The Tuesdays). I TV-serien og på albumet Cover Me (2012) framførte han «Radio», som var en radiohit med rapduoen Cir. Cuz i 2011.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.