Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Norma Balean

Velg forbokstav på

27.10.1907 - 30.11.1989


Norma Balean var musikalstjerne, skuespiller og sanger med en rekke hovedroller allerede fra 1928! Nesten 50 år senere ga hun ut platen ''Så godt at man ikke er ung ''
Norma Balean var musikalstjerne, skuespiller og sanger med en rekke hovedroller allerede fra 1928! Nesten 50 år senere ga hun ut platen ''Så godt at man ikke er ung ''


I sommerspillet ''Maskepi'' sang Norma Balean bl.a. foxtroten «Det knopper seg», skrevet spesielt for henne.
I sommerspillet ''Maskepi'' sang Norma Balean bl.a. foxtroten «Det knopper seg», skrevet spesielt for henne.


Sanger og skuespiller, 27.10.1907–30.11.1989. Norma Balean kom til Den Nationale Scene ved en tilfeldighet i 1928, og ble der gjennom en lang karriere som gjorde henne til selve legenden i Bergens musikkteaterhistorie. Hun var halvt britisk og født i London. Da foreldrene skilte seg i 1912, tok moren henne med hjem til Bergen. Hun var tilfeldigvis på besøk hos daværende kapellmester Sverre Jordan da teatersjefen ringte og trengte en jente som passet til hennes beskrivelse. To uker etter debuterte hun i Kálmáns operette Cirkusprinsessen. Det virker som om det lange kjærlighetsforholdet til bergenspublikummet startet der og da, selv om de første årene mest bød på såkalte ingenue-roller. Bergen hadde en type oprettetradisjon Oslo aldri har hatt, og Norma Balean sang og sjarmerte seg med uvanlig naturlighet gjennom datidens populære operetter. Hun var bl.a. Hanna Glawari i Den glade enke i 1951.

De største truimfene feiret hun imidlertid på 50-tallet i «moderne operetter», det vi i dag kaller musikaler. Selv om hun stort sett hadde sunget lett klassisk repertoar, og til og med hadde medvirket i Bizets Carmen, kom hun til å rive byen overende i roller i den helt motsatte enden av skalaen. Da hun gjorde Annie Oakley i Berlins Annie Get your Gun (1950) skrev den fryktede kritiker Lavik at hun «... bent frem lyste som en fakkel – et ufordervethetens mirakel!», og da hun gjorde Berlins andre store divarolle, Mrs. Sally Adams i Call Me Madam (1954) skrev han at «... det er også sjeldent hell for en synder å få være øyenvitne når berget kommer til Muhammed». Hun fulgte opp suksessen som en av søstrene i Bernsteins Wonderful Town. Da hun var tante Eller, en større birolle, i Rodgers & Hammersteins Oklahoma, ble det lagt inn sanger til henne fra Annie Get Your Gun, slik at det ble hovedrolle likevel, og lignende ting foregikk i No, No, Nanette (1972).

Hun var så elsket i hjembyen at det vel knapt nok falt henne inn å prøve seg andre steder. Til slutt fikk hun da både fortjenestemedalje og litt nasjonal oppmerksomhet, det ble laget TV-show med henne og hun spilte inn én LP, Så godt at man ikke er ung. Det var i 1977, hun var 70 år gammel og måtte nøye seg med å snakkesynge. Det er sjarmerende og rørende, men nok ikke representativt for det som hadde gjort henne til en virkelig legende i levende live.

Plater, radioopptak, filmer og etter hvert TV ble den gang nesten bare gjort i Oslo, med sangere og skuespillere som jobbet i Oslo. Hun var musikalstjerne, og selv om slike elskes av et stort publikum og sørger for røde lykter kveld etter kveld, har alltid plateselskapene hatt en idé om at de er ukommersielle. Derfor finnes det tragisk nok verken musikk- eller filmopptak av henne slik hun var, og slik hun sang da hun var på den absolutte høyden. Så lenge det lever noen som husker, vil hun likevel være en av de store damene i norsk populærmusikkhistorie.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.