Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Midnight Choir

Velg forbokstav på

Al DeLoner (Atle Bystrøm) skrev låtene til ''Amsterdam Stranded'' (1998), han var ute og reiste i ett år mens Midnight Choir hadde pause
Al DeLoner (Atle Bystrøm) skrev låtene til ''Amsterdam Stranded'' (1998), han var ute og reiste i ett år mens Midnight Choir hadde pause

Midnight Choirs ''Waiting For The Bricks To Fall'' (2003) bød på perler som «Will You Carry Me Across The Water», «Motherless Child» og «Long Time Ago»
Midnight Choirs ''Waiting For The Bricks To Fall'' (2003) bød på perler som «Will You Carry Me Across The Water», «Motherless Child» og «Long Time Ago»

1992 -

Norsk pop/rockegruppe fra Skien, med kjerne i Paal Flaata (Pål Flåta) på vokal, Ron Olsen (Ronny Byström) på bass og Atle Bystrøm på piano, gitar, munnspill, m.m..

Bandet startet i 1992 under navnet The Hashbrowns og kom fra grenlandsområdet, der Flaata tidligere hadde spilt i Paal & Paal Band og band med bl.a. Vidar Busk og Stephen Ackles (Memphis News). The Hashbrowns spilte hillbilly- og countryinspirert musikk, og ble oppdaget av Lasse Hafreager (Hellbillies, m.m.). I 1994 ble de fast husband på det brune utestedet Gamla i Oslo. Musikkjournalist Tom Skjeklesæther koblet trioen med bransjeveteran Terje Engen, som på denne tiden var sjef for svenske Sonet. I forkant av innspillingen av det første albumet skiftet de navn til Midnight Choir – inspirert av en tekstlinje fra Leonard Cohen-klassikeren «Bird On The Wire».

Bandet fikk sin egen underlabel på Sonet, Fjording, og satte sommeren 1994 kursen for Fredericksburg, Texas, der de spilte inn platen med hjelp av Tom Russells samarbeidspartner Andrew Hardin. Albumet fikk svært god mottagelse, inkl. en dobbelside i VG, og solgte i overkant av 10 000 eksemplarer. Atle Bystrøm var bandets svært begavede låtskriver, og skulle under navnet Al DeLoner ta bandet til stadig nye høyder.

Våren 1996 traff de Chris Eckman fra The Walkabouts etter en konsert, og fikk ham til å produsere oppfølgeren Olsen’s Lot, der også Walkabouts-vokalist Carla Torgerson var musikalsk gjest. Albumet ble promotert med en påkostet og forholdsvis erotisk video til singlen «Sister Of Mercy», og kom ut til strålende anmeldelser høsten 1996. Det ble nominert til Spellemannprisen. Midnight Choir valgte likevel å legge seg selv på is, og Al DeLoner tilbragte det neste året på reisefot, mens han skrev låtene til det som skulle bli bandets mesterstykke til da: Den mørke, melankolske og mektige Amsterdam Stranded (1998).

Amsterdam Stranded ble spilt inn i Lisboa i Portugal, igjen med Chris Eckman som produsent, og med Phill Brown som tekniker. Albumet bød på en nesten uovertruffen samling nattlige stemninger, der DeLoners mørke, personlige visjoner ble båret mesterlig frem av Flaatas sterke stemme, med «Harbor Hope», «Mercy Of Maria» og tittelkuttet som noen av høydepunktene. Albumet doblet salgstallet til de to foregående platene, solgte også 5000 i Sverige, og ble bl.a. belønnet med Spellemannprisen i kategorien rock. Det var sluppet på Terje Engens nye selskap S2 Records, og ble distribuert i Europa gjennom Glitterhouse i Tyskland. I den forbindelse opptrådte Midnight Choir også på Orange Blossom-festivalen, og gjorde oppvarmingsjobber for The Walkabouts på kontinentet. I 2008 kom den doble CDen Amsterdam Stranded – Collector’s Edition, der de ti sporene på disk 2 besto av demoer, øvingsversjoner og tre tidligere uutgitte sanger.

I 2000 ble den Chris Eckman-produserte trilogien avrundet med den flotte Unsung Heroine, som ble spilt inn i Ljubljana i Slovenia. Blant gjestemusikerne var bl.a. Nils Petter Molvær og Robbie McIntosh fra The Pretenders, samt Eckman og Torgerson. Bandet turnerte på denne tiden både akustisk og med strykere, og opptrådte bl.a. i Tyskland og England. Unsung Heroine ble kåret til «ukas album» i Sunday Times, ble nominert til Spellemannprisen og fikk også ellers svært gode omtaler. 2002 ble et aktivt år for trioen – både samlet og hver for seg. Ron Olsen ga ut soloalbumet This Is Ron Olsen, Paal Flaata kom med sitt solalbum In Demand, mens Al DeLoner ga ut sitt samarbeidsprosjekt Höst med Chris Eckman på Glitterhouse. Samtidig valgte bandet å oppsummere karrieren så langt med samleplaten Selected Songs.

Waiting For The Bricks To Fall kom i februar 2003, og gikk rett inn på andreplass på VG-lista. Denne gangen var albumet innspilt i Praha og Ljubljana, og bød på perler som «Will You Carry Me Across The Water», «Motherless Child» og «Long Time Ago» – rørende og sterke sanger som på samme tid makter å være episke og nakne. Bandet turnerte i Tyskland med Jackie Leven og Richard Thompson, og hadde også produsent Chris Eckman som oppvarmer i Norge. Trommene på albumet ble traktert av Lee Harris fra Talk Talk.

Konserten på Rockefeller 28. mars 2003 skulle vise seg å bli Midnight Choirs siste. Den ble filmet, og i 2008 utgitt på DVD-en In The Shadow Of The Circus. Bandet var da forsterket med Lee Harris, Fredrik Mustad på hammondorgel og Eckman på keyboards og gitar.

Midnight Choir hadde sitt utspring i roots- og americana-musikken, og gjorde disse elementene om til en personlig og mollstemt reise gjennom vår tid. De var aldri et band som gjorde ting spesielt lett for seg selv, verken musikalsk eller på det personlige plan. Etter ti år, fem album og en internasjonal karriere som hele tiden lå i startgropen til noe større, ble det våren 2004 klart at trioen var historie. Samme høst solodebuterte Al DeLoner med The Mess Age Is Joy, som kritikerne roste som et sjeldent nedstrippet, gripende og intimt album. Han medvirket også sterkt på Eckmans soloplate The Black Field samme år. DeLoner har videre utgitt albumene Flora In The Darkroom (2006), Volume 3 (2007), Mountains Of The Moon (2008) og Itchy And The Girl Dancing (2010).

Som soloartist har Paal Flaata havnet på VG-lista med alle sine fem album: In Demand (2002), Rain (6. plass i 2005), juleplaten Christmas Island (2006) og Old Angel Midnight (2008). I 2009–10 var han en av de sentrale aktørene i Let It Rock! – en turné som besøkte over 50 steder i landet i regi av Rikskonsertene og Riksteatret. Siden 2011 har Flaata holdt flere konserter der hans utvidete band har framført hele Amsterdam Stranded, mot Al DeLoners vilje. På det meget kritikerroste albumet Wait By The Fire – Songs Of Chip Taylor (2012) tolket han den amerikanske låtskriveren Chip Taylors sanger.

Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.