Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Margrethe Munthe

Velg forbokstav på

Margrethe Munthes ''Kom skal vi synge'' inneholder barnesanger som «Dukkemor (Å, jeg strever så med mine små, du!)», «Lua av (nei nei gutt)» og «Geiterams (Å jeg vet en seter)»
Margrethe Munthes ''Kom skal vi synge'' inneholder barnesanger som «Dukkemor (Å, jeg strever så med mine små, du!)», «Lua av (nei nei gutt)» og «Geiterams (Å jeg vet en seter)»


Det var med ''Sanger fra dengang mor var liten ''(1967) med Wenche Myhre at Margrete Munthe igjen fikk sin renessanse
Det var med ''Sanger fra dengang mor var liten ''(1967) med Wenche Myhre at Margrete Munthe igjen fikk sin renessanse


27.05.1860 - 20.01.1931


Margrethe Abel Munthe, 27.05.1860–20.01.1931, visedikter født på Elverum, søster av maleren Gerhard Munthe. Etter å ha tatt «den høyere grad av lærerinneeksamen» i 1883, var hun folkeskolelærerinne på Bolteløkken og Vaterland skoler i Kristiania i 1887–1920.

Hennes bøker med barnesanger, Kom skal vi synge – Barnesanger for hjem og skole (tre bind, 1905–17) inneholder et stort antall tekster (til melodier fra stevtoner, kjente salmer og folkeviser) som har beholdt mye av populariteten, om enn ikke alltid aktualiteten, helt opp i våre dager. Særlig på 60- og 70-tallet ble sangene hennes mer eller mindre fordømt som moralistiske og besteborgerlige og fjernet fra lesebøkene. Men de levde videre fra foreldre til barn og via populære plateinnspillinger, og på 90-tallet ble de «lovlige» igjen, nå mest som morsomme og sjarmerende overleveringer fra en svunnen og ganske merkverdig verden. Sangene har ofte en nesten irriterende pekefingermentalitet, men de holder litterært mål, er fine å synge, og inneholder ofte elementær livsvisdom som likevel har tålt tidens tann.

Det er gjort utallige plateinnspillinger av Margrethe Munthes barnesanger, men enkelte etterkrigsinnspillinger er særlig sentrale. De to EP-platene Kom skal vi synge (1963) med Bergjentene var populære i radioen i en del år, men det var med Wenche Myhres Sanger fra dengang mor var liten (1967) at «Om morgenen», «Jeg synger så gjerne en vise for mor», «Dukkemor (Å, jeg strever så med mine små du)», «Lua av (nei, nei gutt, dette må bli slutt!)», «Tulla (Vi har en tulle med øyne blå)», «All mat er god» og «Om kvelden (Kjære Gud, jeg har det godt)» fikk sin renessanse – hos ungene vel og merke, for Wenche Myhre ble kraftig angrepet for å synge disse «reaksjonære» tekstene. Platen ble imidlertid hennes mest solgte norske, og er noe av det beste hun har gjort.

Margrethe Munthe er ikke så veldig godt representert på Sanger fra dengang mor var liten nr. 2 (1976), der er bare «Fødselsdagen» og «Kjære kom og dans med meg». På den tredje platen i serien (1981) er imidlertid Munthe representert med hele 11 sanger, bl.a. «I Håbergskogen skal vi», «Sladrehank skal selv ha bank» og «Kom, skal vi synge». Platene er innspilt med Sigurd Jansen som dirigent for stort orkester og med arrangementer i norsk, nesten klassisk stil, og tilhører det musikalsk fineste og mest påkostede som er gjort på plate med eldre norske barnesanger.

I samme tradisjonelle stil, om enn ikke like orkestralt gedigent, er Åse Thoresen og Ingebrigt Daviks to plater med Margrethe Munthe-sanger, Kom skal vi synge (1972) og Kjære kom og dans med meg (1974), som også la grunnlaget for flere nostalgiske og vakre TV-programmer.

Tidstypisk nok er Munthe bare representert med fattige fire titler (sunget av Kari Bremnes, Geirr Lystrup og Line Ivarson) på Bokklubbens 3LP-samling Norske Barnesanger (1987, på CD 1990 som Våre beste barnesanger). Hun er også representert på Det var engang. Karin Krog synger barnesanger (1994). I barneværelset med Margrethe Munthe (1996) inngår i en serie CD-er med norske barnesanger med Mari Maurstad, akkompagnert av Kari Stokke.

Margrethe Munthe ga også ut visesamlingene Saa leker vi lidt. Sang og gymnastikleker (1911) og Sanger om dyrene (1916), men disse fikk ikke samme betydning som de tre første. Hun skrev også et helaftens barneskuespill i verseform, Aase Fiskerpike. Eventyrkomedie med sange til norske folkemelodier (1912), og de to små skuespillene Askepot og Den nysgjerrige kone (1917), i bokutgave illustrert av den da femten år gamle Per Aabel.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.