Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Knutsen & Ludvigsen

Velg forbokstav på

Storselgeren til Knutsen & Ludvigsen (over 110 000 eks.) het ''Juba Juba'' (1983), og den inneholdt en rekke slagere som «Dum og deilig», «Godmorgen Norge» og «Kanskje kommer kongen»
Storselgeren til Knutsen & Ludvigsen (over 110 000 eks.) het ''Juba Juba'' (1983), og den inneholdt en rekke slagere som «Dum og deilig», «Godmorgen Norge» og «Kanskje kommer kongen»

Øystein Dolmen (Knutsen) og Gustav Lorentzen (Ludvigsen) spilte inn sin første plate ''Knutsen & Ludvigsen'' på to dager i oktober 1970. Dolmen tegnet dette og alle påfølgende omslag
Øystein Dolmen (Knutsen) og Gustav Lorentzen (Ludvigsen) spilte inn sin første plate ''Knutsen & Ludvigsen'' på to dager i oktober 1970. Dolmen tegnet dette og alle påfølgende omslag

Knutsen & Ludvigsen ble belønnet med Spellemannpris for ''Brunost no igjæn?'' (1972). Dette var første året prisen ble utdelt
Knutsen & Ludvigsen ble belønnet med Spellemannpris for ''Brunost no igjæn?'' (1972). Dette var første året prisen ble utdelt

Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen lot seg endelig avbilde på sin tredje LP ''Tut – Knutsen & Ludvigsen nr. 3'', som bl.a. inneholdt «Sjørøverkaptein Knutsen» og «Grevling i taket»
Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen lot seg endelig avbilde på sin tredje LP ''Tut – Knutsen & Ludvigsen nr. 3'', som bl.a. inneholdt «Sjørøverkaptein Knutsen» og «Grevling i taket»

Knutsen & Ludvigsen sammen med DumDum Boys under Adresseavisens Ut-Awards 2001 (Foto: Geir Otto Johansen/Scanpix)
Knutsen & Ludvigsen sammen med DumDum Boys under Adresseavisens Ut-Awards 2001 (Foto: Geir Otto Johansen/Scanpix)

1969 -

Ellevill duo med base i Trondheim, som besto av Øystein Dolmen (vokal, gitar, ukulele) og Gustav Lorentzen (vokal, gitar, bass). Duoen ble utgjort av de finurlige figurene Knutsen (Dolmen) og Ludvigsen (Lorentzen), som bor i en tunnel og bruker det meste av tiden på å gjøre tullete ting mens de erter hverandre. Duoen opptrådte først for barn, deretter for voksne, og til slutt for et publikum bestående av folk i alle aldre.

Dolmen og Lorentzen skapte ikke bare to figurer, men også en hel fantasiverden. Tunnelen, hvor all handlingen foregår, ble en surrealistisk verden som foruten Knutsen & Ludvigsen også huser Det Store Dyret, Kaptein Knutsen, en grevling i taket (ved navn Nordahl Brun), en seng, et hattestativ, en kommode og en brødboks, samt en konduktør (spilt av Jan Tro) som var falt av toget. Ut av tunnelen kom det også rundt hundre viser som fortsetter å glede barn i alle aldre.

Dolmen og Lorentzen traff hverandre som skolegutter i Trondheim og begynte å spille sammen i 1964. De presenterte sine alter ego Knutsen & Ludvigsen på Uke-senderen – en forløper til Studentradioen – i Trondheim under UKA-69, «Prinkipo». Lorentzen spilte samtidig i Uke-revyen, hvor en av sangene, «Månen», var skrevet av Dolmen og Lorentzen.

TV-debuten fant sted i et direktesendt program våren 1970, etterfulgt av en radioserie for Barnetimen. Denne serien dannet grunnlaget for duoens debut-LP, innspilt i løpet av to dager i oktober 1970. Platen skiller seg fra resten av duoens produksjon, fordi den er et hørespill med like deler verbale innslag og viser. Enkle, men virkningsfulle lydeffekter, crazy humor og en original historie bidrar til å gjøre Knutsen & Ludvigsen til en av de morsomste plater som er laget i Norge. Produsent var Stein Robert Ludvigsen (ikke beslektet med Ludvigsen i tunnelen), og fortelleren var Harald Gundhus.

Omslaget til Knutsen & Ludvigsen – og de fleste påfølgende platene – var prydet med tegninger signert Øystein Dolmen. Høsten 1971 bidro Dolmen og Lorentzen med brorparten av sangene til Uke-revyen «Åja». To av melodiene herfra skulle dukke opp igjen på senere plater. Dolmens «Og byen skrek» ble omskrevet til «Hei, ny dag» i 1980, og Lorentzens «Det er de fleste som dør» er i dag bedre kjent som «Spæll på fiolin». En annen sang fra denne revyen som må nevnes, er Lorentzens «Lænsmainn i Nyårk».

Brunost no igjæn? ble innspilt i juni 1972 med Johnny Sareussen som produsent. Ifølge omslaget trakterte Dolmen og Lorentzen så utradisjonelle instrumenter som bukveggsklaskofon m/brigg, støvsugerslange m/askebegertopp og skipsklokke m/kulepenn. Duoen ble belønnet med Spellemannprisen for platen i 1973, det første året denne prisen ble delt ut. Sangene fra de to første platene kom også med noter i boken Knutsen & Ludvigsen: 23 viser og mye annet (1972).

I 1973 var det første teaterstykket klart. Dette ble satt opp på Oslo Nye Teater og deretter på Trøndelag Teater. Duoen rakk også å lage singlen «Balladen om Nancy Drew»/«Rett vest» sammen med Lillebjørn Nilsen og Gerd Gudding, hvor følgende advarsel sto trykket på omslaget: «Obs! Dette er ingen barneplate! Knapt nok for voksne!» Spillefilmen om Knutsen & Ludvigsen ble laget i 1974, men uten Dolmen og Lorentzen i hovedrollene. Filmmakerne valgte i stedet å satse på etablerte skuespillere som Rolf Just Nilsen (Ludvigsen) og Harald Heide Steen jr (Knutsen).

Skuffelsen over å ha blitt overstyrt av filmbransjen kunne leses mellom linjene på en artikkel på omslaget til duoens neste album, Tut(1974). Platen var ellers preget av en idérikdom som bl.a. avstedkom en ny og høyt elsket figur: «Grevling i taket». Produsent også denne gang var Johnny Sareussen.

Etter tre vellykkete plater ble barneunderholderne Knutsen & Ludvigsen lagt litt til side, mens Dolmen og Lorentzen startet Bakklandet Bassangforening sammen med Gerd Gudding (fele, vokal). Dette var et nytt, sprøtt og lite EF-vennlig foretak der enda et fargerikt persongalleri ble presentert med Feskhandler Thorske, Hosi-Anna Lund, Biffala Lindstrøm, Raymond Dassrull Larsen og ikke minst Lina Larsen, som sang «Kristiansunds nasjonalsang». Hele den artige, omfattende og lett forvirrende historien om foreningen kunne leses i et 12-siders hefte som var vedlagt albumet Ned med Nidaros (1975). Albumet inneholdt også en «slafsesingle», og blant de nye sangene var «Gamle, gule plata med Beach Boys». Produsent var Arvid Esperø.

Under nok et alias – Jerikos Murerlaug – bidro de med tre sanger på samleplaten Palestina (1975), som ble utgitt av plateselskapet MAI. Dolmen og Lorentzen var også arrangører og medmusikere på Ivar Medaas’ album Vårteikn (1976). Det neste påfunnet var kanskje det mest overraskende i duoens karriere: Dolmen, Lorentezen og Gudding slo seg sammen med Arve Tellefsen og hans faste pianist Kaare Ørnung og laget festforestillingene En klassisk opplevelse (1975), Du milde Mosart! (1976) og Ole Bullball (1983) – en velsmakende miks av humor, alvor, ablegøyer og høy musikalsk kvalitet. Kvintetten kalte seg Det norske Mosartensemble. Tellefsen avdekket en uhøytidelig side ved sitt store talent. Han debuterte bl.a. som vokalist på «Spæll på fiolin», og proklamerte sin lidenskap for fotball gjennom et hjertesukk til Rosenborg Ballklubb. Forestillingen avstedkom også et TV-program og en LP fra oppsetningen på Sandvika Kino.

7. november 1980 var det endelig klart for nye rapporter fra tunnelen til Knutsen & Ludvigsen. Albumet Fiskepudding! Lakrisbåter! ble innspilt i Bergen Lydstudio med Ole A. Sørli som pådriver og produsent og Trygve Thue (Saft) som lydtekniker og medmusiker. Dette var den første utgivelsen på Sørlis plateselskap Notabene, og blant de mange nye favorittene var «Hallo! Hallo!» og «Hei, ny dag». Platen solgte mer enn 50 000, noe som var en foreløpig rekord for duoen. De første månedene av 1981 gikk med til en landsomfattende turné med forestillingen Frosk i taklampa.

Albumet Juba Juba ble utgitt 24. oktober 1983, og flere av sangene ble behørig presentert i TV. Dette bidro sitt til at salget til slutt passerte 110 000 eksemplarer, men hovedgrunnen til den store suksessen var likevel at Juba Juba er et mesterverk. Innholdet minnet mest om en slagerparade: «Dum og deilig», «Godmorgen Norge», «Brilleslange», «Eg ve te Bergen» og «Kanskje kommer kongen» kommer på rad og rekke. Et kobbel av erfarne studiomusikere bidro til å gjøre Juba Juba til en opplevelse for både store og små. Produsent var Ole A. Sørli, og albumet ble kåret til norgeshistoriens 5. beste album i Morgenbladet i 2011. I den anledning skrev også forfatteren Gro Dahle boken Juba Juba.

Knutsen & Ludvigsen startet 1984 med å bli tildelt Spellemannprisen for Juba Juba, og avsluttet året for fulle hus på Trøndelag Teater, samtidig som en samleplate med den treffende tittelen Samleplate ble utgitt.

Sommeren 1986 gikk Dolmen og Lorentzen overraskende hver til sitt. Ludvigsen ga ut to plater på egenhånd – som begge fikk Spellemannprisen – før han forlot sitt alter ego og satset under sitt døpenavn Gustav Lorentzen. Knutsen slo seg sammen med Nellie Neuf (Ellen Klemp) på en plate som også fikk Spellemannprisen.

I 1995 ble Knutsen & Ludvigsen ofre for en opprivende rettssak. Det startet med at Gustav Lorentzen ville gi ut en CD med konsertinnspillinger, der han gjorde nye versjoner av gamle sanger fra repertoaret til Knutsen & Ludvigsen. Plateselskapet som eide rettighetene til de gamle platene, Notabene, påberopte seg også rettighetene til selve sangene, og hevdet at en konsertplate med Lorentzen ville ødelegge salget for en planlagt samle-CD med de originale innspillingene.

Med Øystein Dolmen på sin side gikk Notabene ved Ole A. Sørli til sak mot Lorentzen for å få stoppet hans konsert-CD. De to gamle vennene befant seg dermed i en situasjon der de ble fremstilt som fiender, noe de slett ikke ønsket. Etter en samtale under fire øyne utenfor rettssalen ble det full forsoning mellom Dolmen og Lorentzen. Både Lorentzens konsert-CD (Kanskje kommer kongen - På konsert med Gustav Lorentzen og Notabenes samle-CD Knutsen & Ludvigsens beste kom på markedet. Sistnevnte solgte mer enn 32 000 eksemplarer. En oppfølger, Knutsen & Ludvigsens ver(k)ste(d), ble sendt ut i 1997 under en ny distribusjonsavtale med Universal.

-En medvirkende årsak til at de to karene valgte å begrave stridsøksen så fort som mulig, var en CDsingle utgitt av DumDum Boys under dekknavnet Racer. Da nyheten om rettssaken nådde landets ledende rockeband, gikk de i studio og spilte inn «Kan det være nødvendig å være så sint?» og ga den ut på sin egen etikett Oh No! Etter forsoningen var det naturlig for DumDum Boys å delta på en hyllest-CD til Knutsen & Ludvigsen.

Albumet Ellediller & krokofanter var et samarbeid mellom plateselskapet Progress og NRK P3, og her fikk en ny generasjon rockere anledning til å vise sin takknemlighet overfor heltene fra barndommen. Blant de øvrige deltakerne var Tre Små Kinesere, Astroburger, Israelvis (med Knutsen), Pogo Pops (med Ludvigsen), deLillos, Motorpsycho, Gartnerlosjen og Poor Rich Ones. Atle Bredal var produsent for de fleste sporene på albumet, som ble lansert i 1996. Hyllestplaten gjorde også sitt til at Dolmen og Lorentzen for alvor ble klar over Knutsen & Ludvigsens betydning. Dette var mer enn en berømt duo – Knutsen & Ludvigsen var et begrep. Hele rockegenerasjonen fra 90-tallet var jo oppfostret på platene deres.

Det som mange håpet på, en ny plate fra Knutsen & Ludvigsen, ble det imidlertid ikke noe av, men i 2000 deltok de i det minste på singlen «Den jule Rosenborgsangen» med Ulf Risnes fra Tre Små Kinesere. Dessuten ble hele katalogen relansert på CD av Universal. Etter en rekke gjenforeninger på TV og i andre media gjenoppsto duoen som sceneartister på tilnærmet permanent basis i 1999. Først backet DumDum Boys duoen på to konserter i Bergen og Oslo. Fornøyelsesparken Tusenfryd utenfor Oslo klarte å sikre seg Knutsen & Ludvigsen til daglige forestillinger i sommersesongene 1999 og 2000. I desember 1999 turnerte de sammen med D.D.E. på forestillingene «No e D.D.E. jul igjen!». Også de to påfølgende årene var de med på D.D.E.s juleturneer.

Fra 2003 av skulle Motorpsykkel nærmest bli deres faste backingband. Bandet består av Ulf Risnes, Truls Waagø og Sola Johnsen (DumDum Boys). Etter hvert kom også Ronny Wikmark med, og navnet ble da Motorpsykkel m/ Psidevogn. En stor forskjell fra tiden før 1986 var at nå fremsto opptredenene deres mer som rene konserter. Siden nesten alle konsertene nå hadde 18-årsgrene, ble gjøgleriet mellom låtene byttet ut med den reneste hitparade til ellevill begeistring fra et voksent publikum.

Romjulen 2005 ble albumet Juba Juba for første gang fremført i sin helhet under to konserter i Grieghallen i Bergen. Backingbandet kalte seg for anledningen The Train Conductors og besto av Sondre Lerche, Kato Ådland og hans bror Yngve Ådland, Bård Ylvisåker (fra Ylvis), Tarjej Strøm og Julian Berntzen. Denne begivenheten ble gjentatt foran 10 000 publikummere under Øyafestivalen sommeren 2006.

Etter flere konserter med Motorpsykkel i 2007 og 2008 kunngjorde de nok en gang at de skulle holde sin siste konsert, i Husebyhallen i Trondheim 30. august 2008. Pressen trodde ikke helt på dem, siden de etter hvert hadde holdt «like mange avskjedskonserter som Kjell Bækkelund». I oktober 2008 fylte albumet Juba Juba 25 år. Nok en gang ble hele albumet fremført live, på Sentrum Scene i Oslo, men denne gang ble sangene tolket av artister som Thom Hell, Ingrid Olava, Jan Eggum, Lillebjørn Nilsen, Kaizers Orchestra, Trond-Viggo Torgersen, Siri Nilsen, Susanna and the Magical Orchestra, Lars Lillo-Stenberg,Tom Mathisen, Bare Egil Band og Lars Saabye Christensen. Dolmen og Lorentzen var æresgjester i salen, og kom først opp på scenen under albumets siste sang – «Kanskje kommer kongen». Under ekstranumrene fikk de hjelp av sine gamle samarbeidspartnere Arve Tellefsen, Kaare Ørnung og Gerd Gudding.

24. januar 2010 deltok Knutsen & Ludvigsen på «Dugnad for Haiti» i den nye Operaen i Oslo. Dette ble dessverre duoens aller siste opptreden sammen. Før Lorentzen døde 21. april dette året, hadde de planlagt nye konserter med Det norske Mosartensemble. I stedet ble det holdt minnekonserter for Gustav Lorentzen i Bergen, Oslo og Trondheim. I 2012 ble Fiskepudding! Lakrisbåter! og Juba Juba relansert på vinyl.


Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.