Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Kim Hiorthøy

Velg forbokstav på

Kim Hiorthøy er både kjent som musiker og grafisk designer. ''Melke'' kom i 2002
Kim Hiorthøy er både kjent som musiker og grafisk designer. ''Melke'' kom i 2002


1973 -


Musiker og grafisk designer fra Trondheim, f. 27.03.1973. Hiorthøy begynte å lage musikk basert på loops og feltopptak da han gikk på Kunstakademiet i Trondheim på midten av 90-tallet. Etter hvert kjøpte han seg en trommemaskin, og musikken utviklet seg gradvis i en mer rytmisk og melodisk retning.

I 1999 bidro Hiorthøy på samleplaten Xart Hybrid (Xart/Mego) sammen med bl.a. Pole og Chicks on Speed, og ble etter dette kontaktet av en interessert Joakim Haugland fra plateselskapet Smalltown Supersound. Kim Hiorthøy albumdebuterte på Smalltown Supersound med Hei i 2000. På dette tidspunktet hadde allerede singlen «Torture Happiness» blitt spilt av BBCs radioguru John Peel, som likte låten så godt at han sendte Hiorthøy et rosende, håndskrevet brev.

Hei består av melodiøs, skranglete elektronisk musikk med innslag av Barne-TV-nostalgi, feltopptak, organiske instrumenter og hiphop-rytmer. Platens vennlige uttrykk, meloditeft og berettende låttitler (f.eks. «Den fula skogen bakom köket» og «Det skulle vara fint att se dig, tänkte jag») bidro til gode mottakelser og relativt bred appell til skakk elektronisk musikk å være. Da årets album i 2000 skulle kåres, dukket Hei opp på listene til en rekke medier, både norske og utenlandske.

To år senere kom Melke; en samling b-sider, remikser og tidligere ikke utgitte spor. Også dette albumet ble en kritikerfavoritt, og platen ble nominert til både Spellemannpris og Alarmpris. Melke ble samme år sluppet internasjonalt, til svært gode mottakelser fra store musikkmagasiner som NME og Mojo. Hiorthøy er også lansert i Japan med samleplaten Fantasin finns i värkligheten (2002).

I 2004, etter lang tids turnering i utlandet, kom EPen Hopeness, som følger samme musikalske oppskrift som tidligere utgivelser med stemmesamplinger, tiltalende melodier og lo-fi trommemaskiner. 2004 skulle for øvrig ikke bli fornektelsens år for Hiorthøy, da han i tillegg til Hopeness flesket til med livealbumet Live Shet og feltopptaksplaten For The Ladies. Han ble tildelt Alarmprisen for My Last Day (2007).

Kim Hiorthøy har også gjort seg bemerket i musikkmiljøet som videokunstner og omslagsdesigner for rockegruppen Motorpsycho. Hans enkle og særegne «klipp og lim»-estetikk fikk raskt oppmerksomhet, og han vant Spellemannprisen for coveret til Motorpsychos Timothy?s Monster. Hiorthøy er fast designer for plateselskapet Rune Grammofon. Han jobber også som bokillustratør og filmfotograf, og bor nå i Berlin.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.