Jokke & Valentinerne

Velg forbokstav på

Coveret på ''Frelst'' (1991) var som de andre, illustrert av Jokkes bror Christopher Nielsen.
Coveret på ''Frelst'' (1991) var som de andre, illustrert av Jokkes bror Christopher Nielsen.


I 1986 kom Jokkes debutalbum ''Alt kan repareres'', med musikk og ikke minst tekster som ramlet inn i norsk rockepublikums bevissthet og ble der.
I 1986 kom Jokkes debutalbum ''Alt kan repareres'', med musikk og ikke minst tekster som ramlet inn i norsk rockepublikums bevissthet og ble der.


Det siste bandet til Jokke het Tourettes. På ''Trygge Oslo'' (1997) var veteranen Ola Snortheim med i bandet.
Det siste bandet til Jokke het Tourettes. På ''Trygge Oslo'' (1997) var veteranen Ola Snortheim med i bandet.


Jokke & Valentinerne i Bodø 1986 (Foto: Morten Andersen)
Jokke & Valentinerne i Bodø 1986 (Foto: Morten Andersen)


1982 -


Jokke & Valentinerne ble startet i Oslo i november 1982. Bandet besto den første tiden av Joachim (Jokke) Nielsen, 08.09.1964–17.10.2000 (sang, gitar), May Irene Aasen (trommer, sang), Lars Lothe (sang), Christian Ellingsgaard (bass) og Trygve Johansen (piano).

Våren 1983 var de to sistnevnte ute, og Josef Lanti kom inn på bass. Nielsen tok over som hovedvokalist seinere samme år, da også Lothe forsvant (var seinere med i gruppene Rubel & Beat og Kaniner Til Salgs), og trioformatet var et faktum.

Ved påsketider 1984 tok Håkon Torgersen fra Egersund over bassen etter Lanti, og sammen med Nielsen og Aasen ble dette den trioen man først og fremst identifiserer med bandet Jokke & Valentinerne. De debuterte på The Wall i Oslo samme år, og spilte ellers mye på Renegat, ofte med Waldemar Hepstein (Tor Lier, seinere best kjent som tegneserieforfatter) som assosiert medlem.

Året etter hadde de to låter på Introkassetten («Spenn» og «Alt kan repareres»). Med linjer som «De beste sigarettene var dem som jeg røyka i smug, de beste knullene var dem som bare var jug» («Spenn») ramlet Jokke & Valentinerne inn i norsk rockepublikums bevissthet. Og der skulle de bli.

I 1986 kom LPen Alt kan repareres. Jokke & Valentinerne ble kalt østkantens svar på deLillos, og de ble sammenlignet med Raga Rockers og Kjøtt. Men Nielsen syntes lite om dette, og holdt frem sine egne inspirasjonskilder, som gikk langt tilbake i tid: Eddie Cochran, Jerry Lee Lewis og Four Tops. Dette preget bandets musikk, kombinert med fartsfylte pønktakter med allsangvennlige refrenger. En parallell til pønken kan også ses i det faktum at glitrende musikalske evner ikke ble sett på som nødvendige for å starte band, men det som i starten skramlet og slang, vokste seg bedre og tettere plate for plate.

Jokke & Valentinerne handlet dessuten i høy grad om Joachim Nielsens tekster, Jokkes historier. De handlet om kjøleskap som var tomme for øl, fulle av øl, om det å være blakk, om å være stinn av gryn, hverdagsbetraktningene omkring et liv i rus, sus, dus og bakrus, damehistorier, vennskap, Oslo – alt dette og mer til formidlet med en glød som ga historiene troverdighet.

Jokke (& Valentinerne) fikk snart rykte på seg for å leve opp til rock'n'roll-mytene på en måte Norge ikke hadde sett maken til. En outsidertilværelse ble etablert, og hele rockenorge bivånet det hele – også det snart begynnende og tragiske forfallet. Bandet turnerte mye, og landet over verserte det mer og mindre sanne historier om Jokke.

Jokke & Valentinerne ga ut en rekke legendariske album. I 1987 kom den ikke mindre legendariske EPen To fulle menn. I 1988 deltok Nielsen på samleplaten Den akustiske gitarliga sammen med Paul Værlien fra Babij Jar («If I had»). Etter innspillingen av III i 1990, var Torgersens tid som valentiner forbi.

Erstatter ble funnet i Petter Pogo (Petter Taranger) fra Bodø, med fartstid fra band som Hjertesvikt A/S, Ny Gate og And The Balcony Fell. Fra nå av nådde alle Valentinernes albumutgivelser Topp 20 på VG-lista. I 1991 kom EPen Gnukk. For sitt neste album, Frelst (1991), mottok Jokke & Valentinerne Spellemannprisen. Joachim Nielsen oppløste bandet mot slutten av 1993, skjønt avskjedskonserten ble holdt på Rockefeller i Oslo 11.06.1994, og avsluttet historien med albumet Alt kan repeteres.

Et verdig dokument, ble det fastslått i musikkavisene. Platen kom både som LP (500 nummererte) og CD. I likhet med alle Jokkes plater var det hans bror, tegneren Christopher Nielsen, som illustrerte coveret og det medfølgende heftet. Det ble flere «absolutt siste-konserter» seinere.

May Irene Aasen var med i Vera Cruise på begynnelsen av 90-tallet, og spilte sammen med Petter Pogo i Sunshine Kids, som var med på Stiff Nipples Vol. 1 og ga ut albumet Tubed (1995). Pogo dannet i 1994 techno/dubduoen Pogomax sammen med tromsøværingen Anton Max. De ga ut singlen «Actionbird» (1994) og deltok på samlealbumene XS To The Ravezone I og II (1994 og 1995).

Joachim Nielsen gjorde en duett med Trond Granlund (en cover av Bjølsen Valsemølles «Vaterland bru»), på hans Tida er?e ingen som kan snu (1995), og året etter gikk han solo med albumet Nykter, backet av Backstreet Girls. Året etter ga han ut første plate med Tourettes, et band bestående av Petter Pogo, Ola Snortheim (De Press, Cirkus Modern, Norske Gutter, Langsomt Mot Nord m.m.) og Jørgen Wang (spilte sammen med Snortheim i Streethawks).

På neste utgivelse med Tourettes var Pogo og Snortheim ute, til fordel for Petter Baarli (Backstreet Girls) og Runar «Kula» Johannesen (Lost Luggage, Blind Bats, Frank Znort Quartet, m.m.). Mange av Nielsens sterkeste låter, som «Verdiløse menn», «Hjem» og «Bestevenner», kommer fra Tourettes-perioden.

Sistnevnte besetning holdt på med demoinnspilling for en kommende CD høsten 2000. Dette tok en brå slutt da Joachim Nielsen ble funnet død 17. oktober 2000. Fire av låtene fra dette studioarbeidet er inkludert på den doble samlingen Prisen for popen (2002), som også var innom VG-lista i 2003, 2004, 2006 og 2012. På CDen Det beste til meg og mine venner – en hyllest til Joachim Nielsen (2005) medvirket artister som deLillos, Tungtvann, Gluecifer, Turboneger og Valentourettes. At den posthume Jokke med Tourettes-singlen «Tomgang» nådde 2. plass på VG-lista i 2005, viser hvilken posisjon Joachim Nielsen hadde opparbeidet seg med sine ærlige tekster og fengende rockelåter.

En storselger ble også livealbumet Levende (så lenge det varer), som kom i 2009. Det inneholder opptak med Jokke & Valentinerne fra Sentrum Scene lille julaften 1996.

Petter Baarli (gitar), Runar «Kula» Johannesen (trommer), Vidar Rugset (vokal) og Petter Pogo fortsatte som bandet Valentourettes, et lag som turnerer med Jokke-låter på repertoaret, og mange forskjellige gjestevokalister. Rugset ble høsten 2006 erstattet av vokalist Tarjei Foshaug fra Trashcan Darlings. Valentourettes fremførte musikken i musikalen Jokkes verdiløse menn, som ble satt opp på Torshovteatret (og senere Nationaltheatrets hovedscene) i 2008–09. Librettoen var skrevet av Christopher Nielsen.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.