Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Henning Sommerro

Velg forbokstav på

I 1977 kom platen ''Vårsøg''. Musikken var tradisjonell eller skrevet av Henning Sommerro til tekster av Hans Hyldbakk, selvsagt inkludert klassikeren «Vårsøg»
I 1977 kom platen ''Vårsøg''. Musikken var tradisjonell eller skrevet av Henning Sommerro til tekster av Hans Hyldbakk, selvsagt inkludert klassikeren «Vårsøg»


''Neonlys på Ivar Aasen'' (1986) inneholder Henning Sommerros sang og musikalske bearbeiding av folkemelodier med Ivar Aasens tekster
''Neonlys på Ivar Aasen'' (1986) inneholder Henning Sommerros sang og musikalske bearbeiding av folkemelodier med Ivar Aasens tekster


Henning Sommerro skrev musikken til ti tekster av Erik Bye til Byes plate ''Langt nord i livet'' (1994). Den ble også gitt ut som sangbok
Henning Sommerro skrev musikken til ti tekster av Erik Bye til Byes plate ''Langt nord i livet'' (1994). Den ble også gitt ut som sangbok


03.05.1952 -


Komponist, musiker, sanger og musikkpedagog, f. 03.05.1952 på Skei i Surnadal, som har vært allestedsnærværende i norsk musikkliv siden slutten av 70-tallet.

Lenge før han påbegynte sin musikkutdannelse – som kulminerte med debutkonsert på orgelet i Nidarosdomen – hadde han startet popbandet The Tramps som ti–elleveåring. De skiftet først navn til Mad Movies og ble til slutt Vårsøg, og besto ellers av sanger og bassgitarist Knut Blekken og slagverker Johnny Gausemel. I 1977 ga de ut platen Vårsøg, med Sommerros musikk, delvis til tekster av Surnadal-dikteren Hans Hyldbakk. Tittelmelodien medførte et voldsomt gjennombrudd, og er gått inn i den norske melodiskatten i en slik grad at den både er mye brukt ved offentlige handlinger, særlig begravelser, og samtidig i mange år har vært kjenningsmelodi for NRKs Nattradio.

Oppfølgerplaten, Sola e komma (1978), er bygget over samme lest og ble nesten like populær, især tittelsporet og den merkverdig titulerte, men vakre «Æ Slåttatæja». Samme år spilte de inn Av moll er du komen, til dur skal du bli med SKRUK. I 1978 fikk Vårsøg Spellemannprisen. I 1992 sto Sommerro for en nyinnspilling av komposisjoner fra Vårsøg-perioden med symfoniorkester. Albumet nådde 13. plass på VG-lista.

Vårsøg ble oppløst i 1980, men holdt gjenforeningskonserter i 2006 og 2012. Sistnevnte var under kulturfestivalen Vårsøghelga, som har vært arrangert siden 1995. Sommerros debutalbum som soloartist var Litt tå me (1981) som også inneholder hans bidrag til det årets norske finale i Melodi Grand Prix, «Auståvind», en storslått kommentar til Sovjets krigføring i Afghanistan. Han har ellers ikke markert seg så mye som soloartist, men hovedsakelig som samarbeidspartner med en lang rekke utøvere, som Geirr Lystrup, Halvdan Sivertsen, Brynjar Hoff, Bjørn Alterhaug og Aage Kvalbein, og som komponist innen nesten alle felter av populærmusikk og samtidsmusikk.

Til de mest vellykkede prosjektene på plate hører den spellemannprisbelønnede Neonlys på Ivar Aasen (1986), ti tonesettinger til platen Langt nord i livet (1994) med Erik Bye og innsatsen som arrangør, organist og pianist på I himmerik ei borg (1980), en samling religiøse folketoner med Arne Domnérus og Hanne Kjersti Buen. Neonlys på Ivar Aasen inneholder «Lovtale yver culturen», med tidenes første norskspråklige rapping. Sommerro bringer ofte sammen kunstnere med forskjellig bakgrunn.

Det er en arbeidsmetode uten fallskjerm, og har ofte gitt uventet gledelige resultater, men kan i blant bli ufrivillig morsomt. Et snurrig eksempel er Neonlys på Wergeland (1987) der hans tonesettinger av Wergelands dikt pluss «Småguttenes Nasjonalsang» («Vi ere en nasjon vi med») blir fremført, delvis i duett til ganske rocka arrangementer, av Ingrid Bjoner og Jonas Fjeld. Sommerro skrev musikken og Edvard Hoem tekstene til visene og salmene på Sullabullyam (2006), mens Two We Go (2009) var et samarbeid med jazzgitaristen Gunnar Andreas Berg.

Som komponist har Sommerro skrevet musikk til filmatiseringene av Edvard Hoems Kjærleikens ferjereiser (1979) og Knut Hamsuns Landstrykere (1989) og han har skrevet for fjernsyn. Høydepunkter fra hans samarbeid med Hoem er utgitt i noteheftet Den fattige Gud (2003). Hoem har også skrevet tekstene til Sommerros musikk for Ingeborg Hungnes’ Guds mor i Mexico (2000). Han har vært teaterkomponist ved Teatret Vårt i Molde i 1978–82 og Trøndelag Teater i 1985–90.

Sommerro har komponert musikken til flere hundre oppsetninger, alt fra underlagsmusikk til talestykker til operaene Olav Engelbrektsson (1993), Jesu siste dagar (1997) og Eystein av Nidaros (2003). Han er også en av sin generasjons få norske musikalkomponister med suksess. Splint(1986), etter Norvald Tveitts folkekomedie, var en suksess på Den Nationale Scene, og An-Magritt (1986), etter Johan Falkbergets Nattens brød, for Trøndelag Teater ble gjenoppført med suksess i 2004. Jenta mi (1989) for Oslo Nye Teater var ikke så vellykket, men vil bli husket som forestillingen der Kåre Conradi hadde sin første hovedrolle.

I Tusen år ein sommardag og David og Harpa på Teatret Vårt i Molde kunne han presentere den unge Yngve Gåsøy. Annen sentral scenemusikk er til Adrian (1983) og Munken (1991) for Trøndelag Teater og Bruredansen (1991) for Den Nationale Scene. Samtidig med teaterarbeidet var han i 1986–88 programsekretær og musikkonsulent i NRK P2 i Trondheim. Fra 1990 har han hatt sitt daglige virke ved Trøndelag Musikkonservatorium, nå en del av Institutt for musikk ved NTNU. Fra 2004 er han førsteamanuensis der. Sommerro ble tildelt Prøysenprisen i 1978 og Spellmannprisens hederspris i 1981.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.