Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Grethe Kausland

Velg forbokstav på

LP-platen ''Grethe gjennom 10 år'' med Lille Grethe, som kom i 1964, ble senere omdøpt til ''Teddyen min'', og har siden vært i salg i 40 år.
LP-platen ''Grethe gjennom 10 år'' med Lille Grethe, som kom i 1964, ble senere omdøpt til ''Teddyen min'', og har siden vært i salg i 40 år.


Chat Noir-debuten for Kausland sammen med Dizzie Tunes var i 1973, og LP-en ''Norsklåt'' kom ut samme år.
Chat Noir-debuten for Kausland sammen med Dizzie Tunes var i 1973, og LP-en ''Norsklåt'' kom ut samme år.


Lille Grethe Kausland debuterte som fireåring(!), og kom som åtteåring med sin første plate «Teddyen min»/«Cowboyhelten», en single som solgte over 100 000 eksemplarer!
Lille Grethe Kausland debuterte som fireåring(!), og kom som åtteåring med sin første plate «Teddyen min»/«Cowboyhelten», en single som solgte over 100 000 eksemplarer!


Grethe Kausland fikk Spellemann­prisen for platen ''A Taste Of ...'' (1978) med bl.a. hennes personlige versjon av «C'est si bon» og sanger av Arne Schulze og Pete Knutsen.
Grethe Kausland fikk Spellemann­prisen for platen ''A Taste Of ...'' (1978) med bl.a. hennes personlige versjon av «C'est si bon» og sanger av Arne Schulze og Pete Knutsen.


03.07.1947 - 16.11.2007


Grethe Kausland, født Grethe Nilsen i Horten, 03.07.1947–16.11.2007. Sanger og skuespiller som debuterte som fireåring på Horten Revyteater. Etter gjennombrudd på landsbasis i en radiooverført amatørkonkurranse fra Jordal Amfi, platedebuterte hun på Columbia med «Teddyen min». Den ble utgitt som «Teddybjørnen min», koblet med «Cowboyhelten» (1955), og solgte i over 100 000 eksemplarer, noe som gjorde henne til en av landets mest populære plateartister.

Det meste av barnestoffet hun ga ut som Lille Grethe, eller bare Grethe, som det i regelen sto på plateetikettene, var skrevet av Åsta Hjelm. Willy Andresen gjorde de fleste arrangementene for henne frem til 1960, noe som understreket det aller mest forbløffende ved henne – barnestemmen til tross, «swingte» hun som en voksen jazzsanger. Av alle norske barnestjerner var hun utvilsomt den musikalsk mest frapperende. Jazzrytmene fulgte henne videre gjennom 50-tallet med slagere som «Den lille kjøkkenskriver»/«Jeg vil gifte meg med pappa» (med Frank Robert), «Maria Fly-fly»/«Eventyrswing», «Grethemor»/ «Dukkestuen», «Til Nisseland»/ «Ding-dong» (alle 1956), «Min lille mandolin»/ «Kjære lille vov-vov», «Hipp Hurra!»/«Lolly Poll» (1957), «Lillesøster»/«Musefest i kjelleren» (1958) og «På tivoli»/«Pappas lille pike» (1959).

Allerede i 1957 filmdebuterte hun, mot Andreas Diesen i Smuglere i smoking. Fra denne filmen sang de inn «Mammas sko, pappas hatt»/«Hysj-hysj» på 78-plate. Hun fortsatte filmkarrieren med Selv om de er små (1957), der hun sang «Smil og syng» av Åsta Hjelm og Nils Reinhardt Christensen sammen med Henki Kolstad – koblet på plate med duetten «Per og Grethe» med Lille Per (Neumann) fra den danske Far til fire og onkel Sofus (1957), som ble fulgt av Far til fire og ulveungene (1958). I 1959 bar hun lekende lett hovedrollen i Ivo Caprinos eneste spillefilm, Ugler i mosen, etter Finn Havrevolds Marens lille ugle.

Ved inngangen til 60-tallet forandret stemmen seg, barnepreget ble mindre og jazzpreget sterkere. Columbia hadde vanskeligheter med å finne stoff hun kunne «bli voksen» med. Åsta Hjelm fortsatte å skrive sangene hennes, på «Souvenirs»/«Conny», «Det finns millioner»/«Europa Non Stop» (1960) og «Gullregnen»/«Ønskedrømmen» (1963). På «Hjerte»/«Hvis jeg var en gutt» (1964) lyder hun som den voksne Grethe, men på dette tidspunktet regjerte Wenche Myhre popmarkedet – og den fem måneder yngre Grethe virket «gammeldags», simpelthen fordi hun hadde vært stjerne i 10 år. Columbia samlet 16 av innspillingene hennes på LP-platen Grethe gjennom 10 år(1964). Den er senere gjenutgitt som Teddyen min.

I den grad hun opptrådte i annen halvdel av 60-tallet, var det i mer upretensiøse jazzsammenhenger, men de første singlene som den «voksne» Grethe Kausland var ren pop: «Spre litt glede»/ «Elle Melle» (1971) og «Sommeren er her»/«Vil du komme om jeg ber deg» (1972). Hun deltok også på Arne Bendiksens Svensktoppar-serie nr. 12–14 (1971–72). Det store comebacket kom da hun vant norsk Grand Prix1972 med «Småting», en duett med Benny Borg. Det medførte engasjement i den populære norsk/svenske Hylands Hörna som fast humorinnslag med Eva Rydberg i duoen Eva– Grethe. Hun fikk også tilbud fra Dizzie Tunes, og spilte i deres sommerrevy På Scenekanteni Tønsberg om sommeren.

Chat Noir-debuten med Dizzie Tunes var i På go’fot (1973). Siden var hun fast medlem i ensemblet i Chat Noir-revyene Showkade med og uten fyll (1974), Vi spillopper (1976, filmatisert 1979), Memories Of Music (Tønsberg 1979, Chat Noir
1980, også utgitt på video), The Show Must Go Home (1984, også video), Festsprell i dizzie tider (1988). Hun var også med i deres første show på Dizzie Showteater, Go’-biter med Dizzie Tunes (1991, CD 1992) og i Dizzie og damene (Chateau Neuf, 1993).

I tillegg gjorde hun plateinnspillinger med Dizzie Tunes, både fra revyene, på barneplatene deres og i mer poppregede omgivelser, og hun deltok i deres mange TV-show, bl.a. det Montreuxpris-belønnede Sing Sala Bim (1973), og filmen Tut og kjør (1975). Hun fulgte også Dizzie Tunes på deres Norges-turneer og i de svenske versjonene av showene i Gøteborg og Stockholm.

Som revyartist utpreget hun seg med stort utspill, sikker musikalitet og en forbløffende evne til imitasjon av andre artister, både skandinaviske og internasjonale, bl.a. Sammy Davis jr. og Barbra Streisand. Imitasjonsevnene ble fullt utnyttet i Montreux-bidraget Adam og Eva (1978), der hun var både Doris Day, Julie Andrews og Liza Minnelli. I 1991 ble hun tildelt Leonardprisen for revyinnsatsen.

I 1993 gjestet hun Rogaland Teater og i 1995 Victoria Teater med den krevende enkvinnesforestillingen A Star Is Torn, med portretter av populærmusikkens tragiske kvinneskikkelser som Edith Piaf, Judy Garland, Billie Holiday og Janis Joplin. I Dizzie Tunes-årene opptrådte hun ellers bare unntaksvis som soloartist, men mottok Spellemannprisen for discoplaten A Taste Of ... (1978), som ble fulgt opp av discoversjoner av barnesangene på Grethe synger lille Grethe (1979) og den tyngre og mer funky Stay With Me (1984). De to førstnevnte albumene nådde Topp 20 på VG-lista, og den nye «Teddyen min» (1979) toppet Norsktoppen.

I 1989 sang hun Svein Gundersens og Stig Nilssons tittelmelodi «Klokkene ringer for deg» fra filmen Bryllupsfesten på single i «drømmekvartett» med Hege Schøyen, Hanne Krogh og Anne Grete Preus. I 1992 var hun Alice i studioversjonen av Helge Ibergs og Tor Åge Bringsværds musical Alice lengter tilbake (1992). Etter Dizzie-tiden spilte hun i komedier og revyer på Chat Noir og ABC-teatret og i Fredrikstad. Hun medvirket i situasjonskomedier og filmer og hadde store roller i TV-seriene D’ække bare, bare, Bernt (1996), Karl & co. (1997–2000) og Jul i Blåfjell (1999). Sommeren 2001 hadde hun og Benny Borg suksess på Hankø med showet Grethe + Benny = Sant. På Chateau Neuf hadde hun sentrale roller i musikalene I blanke messingenog Billy. I 2004 ble hun tildelt hedersprisen under Komiprisen.

Sommeren 2007 skulle hun og Ole Paus sette opp kabareten KAUSPAUS, men den ble avlyst fordi hun ble kreftsyk. Allerede 16. november døde hun, bare 60 år gammel.

Grethe Kausland var en knøttliten, ujålete og utadvendt kruttønne med en karakteristisk stemme som med årene ble stadig dypere og mer raspende. På scenen hadde hun bred folkelig appell, sikker smak og utstråling i det helt store formatet. Selv om hun alltid var mest opptatt av jazz – og jazzmiljøet betraktet henne som en sjelden begavelse – ble hennes første jazzplate, Jazz My Way, først utgitt året etter at hun døde. Det består av opptak fra NRK på 70- og 80-tallet, hvorav noen var innspilt sammen med den britiske stjernen Georgie Fame, andre med hennes daværende ektemann, gitaristen Halvard Kausland.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.