Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Frank Robert

Velg forbokstav på

Frank Roberts tre største slagere er uten tvil barneslagerne «Trikkevisa», «Bamsens fødselsdag» og ikke minst «Gresshoppa og valmuen»
Frank Roberts tre største slagere er uten tvil barneslagerne «Trikkevisa», «Bamsens fødselsdag» og ikke minst «Gresshoppa og valmuen»


12.10.1918 - 13.07.2007


Frank Robert Olstad, sanger og skuespiller, 12.10.1918–13.07.2010, født i Oslo. Han var ansatt ved Carl Johan Teatret fra debuten i 1939 til 1941, Chat Noir i 1941–44, Centralteatret i 1944–58, Oslo Nye Teater i 1962–68, og Nationaltheatret i 1958– 62 og 1968–88.

Som ung ble sangeren og danseren kjent som norsk revy- og musikkteaters typiske Oslo Vest-friskus. Chat Noirs sjef Wiers-Jenssen syntes navnet var litt tungt for slik en spretten aktør, og oppjusterte Robert til etternavn. Siden har han vært Frank Robert. Kjappheten og den sylskarpe diksjonen hans ut­ nyttet Finn Bø til fulle i sine revyer på Centraltea­tret 1950–59. Frank Robert hadde et ledig og selv­sikkert utspill som gjorde seg godt i operetter som Den glade enke, Czardasfyrstinnen, Flaggermusen og Sommer i Tyrol.

Han var også sentral i tidlige musikalsuksesser, typisk frisk som den yre Kenneth Gibson i Call Me Madam, men også romantisk som løytnant Cable i South Pacific og farlig som den innfule J. Pierrepont i Tips om å nå til topps (How To Succeed In Business Without Really Trying), som han også gjestet Bergen med. Han huskes også godt fra dobbeltrollen i filmen Fjols til fjells (1957), og har gitt stemme til Ivo Caprinos Televimsen, til Reodor Felgen i Flåklypa Grand Prix (1975) og Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (1989), og til Radioteatrets ustoppelige Dickie Dick Dickens.

Kritikerne fremhevet hans «særlige guttecharme», og «mannfolkvesen og dukkemannsjarm i skjønn forening». Selv skal han ha uttalt at han egentlig ikke er morsom, bare veldig rask. Rolletypen står i sterk kontrast til de mange iskalde, tørre gamle mennene han gjorde inntrykk med i oppsetninger av både klassikere og moderne dramatikk på eldre dager.

Frank Robert var aktiv som plateartist særlig på 50­-tallet. Han debuterte i 1949 i duett med Randi Brænne på «I Lekeland»/«Pappa, hvorfor det?», året før de giftet seg. Mange av hans mest kjente innspillinger er barnestoff, som Thorbjørn Egners «Trikkevisa»/«Bamsens Fødselsdag» (1952) og «Julekort»/«Ola Dekksgutt fra Flekkefjord» (1953), og Johan Øian/Amund Schrøders «På sykkeltur»/«Eskimovisa» og «Snømannen»/«Vesle Petter vekkeklokke».

På «Jeg vil gifte meg med pappa» (1956, en norsk versjon av Gitte og Otto Hænnings «Giftes med farmand») synger han med Lille Grethe (Grethe Kausland). Frank Robert gjorde imidlertid også populære innspillinger av revyviser og rent slagermateriale, og er kanskje mest kjent for «Gresshoppen og val­muen» (norsk tekst Juul Hansen, 1953). Frem til midten av 60-­tallet gjorde han rundt femti innspil­linger, men var lite aktiv på platemarkedet etter dette.

Gamle revyviser (1978) fremfører han Per Kvist/Carsten Carlsens «Du ska’kke ta det tungt min venn», og den kanskje mest populære av alle de revyvisene han selv lanserte, «Gutten som har vaska seg» (Alf Peaters/Finn Bø). I 2005 ble han tildelt Leif Justers ærespris.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.