Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

De Press

Velg forbokstav på

1980 -

De Press platedebuterte i 1980 med EP-en ''Østavind''
De Press platedebuterte i 1980 med EP-en ''Østavind''

Jørn Christensen (t.v.) og Andrej Nebb i De Press fra 1980 (Foto: Arild Polden)
Jørn Christensen (t.v.) og Andrej Nebb i De Press fra 1980 (Foto: Arild Polden)

''Block To Block'' (1981) med De Press står som bauta blant 80-tallets utgivelser
''Block To Block'' (1981) med De Press står som bauta blant 80-tallets utgivelser

Etter en pause på ni år kom De Press tilbake med LP-en ''The Ballshov Trio'' (1991)
Etter en pause på ni år kom De Press tilbake med LP-en ''The Ballshov Trio'' (1991)



Postpønkband fra Oslo – inspirert av slaviske folketoner, og helt originale med sin miks av norsk, polsk og engelsk i tekstene. De Press ble startet i mai 1980 av vokalist og bassist Andrej Nebb (f. Andrzej Pawel Dziubek), gitarist Jørn Christensen og trommeslager Ola Snortheim.

Nebb er fra Jablonka i Polen, men kom til Norge som flyktning på 70-tallet. Et av sine første bekjentskaper stiftet han med kunstneren Ludvig Eikaas. Nebb ble elev ved Statens Kunstakademi, og gjorde seg utover på 80-tallet like bemerket som installasjons-og performancekunstner som med musikken. Som regel var budskapet politisk, og ofte var plassen utenfor Stortinget hans arena, enten han hadde mumifisert seg selv eller hang oppned 25 meter over bakken og leste dikt.

Før opprettelsen av De Press hadde Nebb spilt i Berlin Band (1977–78), og sammen med Ola Snortheim og Volker Zibell (The Cut) i Pull Out. Snortheim spilte dessuten parallelt i Blaupunkt. Jørn Christensen var på dette tidspunktet et relativt ubeskrevet blad, men nettopp hans gitarspill skulle bli et viktig særpreg ved De Press’ lydbilde – et lydunivers som både rommet hurtigspilt pønk og dysterrock à la Joy Division.

De Press debuterte i 1980 med EPen Østavind. Året etter kom et album som mange i dag mener er 80-tallets ypperste: Block To Block. Og De Press fikk Spellemannpris. Sommeren 1981 gjennomførte trioen en legendarisk Polen-turné sammen med Kjøtt og The Aller Værste!, bl.a. med konsert på Lenin-verftet i Gdansk. På høsten samme år kom 12-tommeren «Lars Hertervig»/«Fiskepudding»/«Chick en» («Fiskepudding» var inne på Norsktoppen).

Omtrent samtidig utvidet De Press til kvartett, da Anders Sevaldson (The Cut) kom med på saksofon og tangenter. Samarbeidet varte en knapp måned, deretter ble gruppen oppløst. Den siste konserten ble holdt 23.12.1981. Nebb startet Mechanical Grave sammen med Bjørn Sorknes og Lars Pedersen. Etter kort tid skiftet de navn til Holy Toy. Snortheim var med på prosjektet Spastisk Ekstase sammen med Øivind Hånes, Don Buchanan (The Cut), Frank Hovland (Program 81), Beranek og Helge Gaarder, samt på sistnevntes Montasje-prosjekt.

Likevel, allerede i mars 1982 samlet den opprinnelige trioen seg igjen, men bare for å spille inn plate denne gang. Produkt viste et tyngre og mer alvorstungt De Press enn tidligere, åpenbart inspirert av Joy Division. Christensen og Snortheim var samme sommer med på å starte opp Cirkus Modern sammen med nevnte Gaarder. Nebb fortsatte med Holy Toy. I 1983 ga imidlertid De Press ut livealbumet On The Other Side, opptak fra Polen under sommerturneen i 1981. Snortheim var på denne tiden også med i Norske Gutter.

I 1985 startet Christensen og Snortheim Langsomt Mot Nord, etter at førstnevnte hadde vært med på å starte og gi ut plate med Can Can. Sammen med to av kollegene derfra – Per Vestaby og Øyvind Hansen – startet han i 1986 bandet Mercury Motors, med seg selv som vokalist og låtskriver.

Parallelt med virke i Mercury Motors og Langsomt Mot Nord stilte Christensen og Snortheim opp for en gjenforening av De Press i 1991. Ni år etter forrige studioalbum ga den originale besetningen ut The Ballshov Trio, og denne gangen fulgte de opp med konserter. Responsen var mer reservert enn tidligere, likevel gikk de straks i studio for nok en innspilling: Vodka Party, en samling russiske drikkeviser og folkesanger. (Det skulle gå et par år mellom innspilling og utgivelse.)

Etter dette sa Christensen takk for seg, men De Press fortsatte å eksistere, med ny gitarist i Håkon Storm Mathisen, og Arthur Holøien som ny bassist. Høsten 1995 ble De Press atter en gang tilsynelatende offisielt oppløst, men nei! – Nebb trommet sammen et nytt lag, bestående av Dag Igland (Barbie Bones) på gitar og polakken Robert Kasprzyk på trommer, i tillegg til seg selv. Den nye trioen gikk i studio med det polske publikummet i tankene; De Press var fortsatt store i Polen. Et album ble utgitt i Polen, og det var planer om turné, men den ble det ikke noe av. Deler av albumet ble utgitt som soloalbum i Norge, under tittelen Natural et par år seinere.

Jørn Christensen har ved siden av nevnte band og konstellasjoner vært del av bl.a. Young Neils, Thinkerbell og CC Cowboys. Han har vært studiomusiker på en rekke produksjoner, samt produsert album for artister som deLillos, Einmal Kommt Die Liebe og Magnus Grønneberg. Han debuterte som filmskuespiller i Oddvar Einarsons X, i 1986 (hvor Holy Toy sto for musikken).

Ola Snortheim har en svært lang CV, og har – i tillegg til alt som allerede er nevnt – spilt sammen med bl.a. Bjørn Aasheim, ?Lars Beckstrøm Beckstrøm, Streethawks, Femi Gange, Minstemenn, Lonely Crowd, Jokke m/Tourettes (Jokke & Valentinerne) og Sterk Naken & Biltyvene.

Andrej Nebb har ved siden av Holy Toy og De Press hatt/tatt del i mange andre prosjekter, musikalske som innen andre kunstformer. Nevnes kan Gruppe X (billedkunst, skulptur, videokunst m.m.), Nebb Blagism – en krysning av rock og techno (m/ bl.a. Christensen og Snortheim), Erat Soul og hans fascinasjon for dikteren Tor Jonsson, som man så langt har hørt resultater av på to soloalbum (Natural, 1998 og Kvite fuglar, 2000). Nebb bor i dag utenfor Zakopane, men tar turer til det han kaller «Fiskepuddingen», altså Norge, og har bebudet nok et De Press-album, med tekster av Tor Jonsson.

Han bruker både Nebb, Dziubek og De Press-navnet når han opptrer og gir ut plater i Polen; det finnes flere polske utgivelser med De Press, deriblant samlealbumet 3 Potocki (1994) og Sleboda (2000) – utgitt av et De Press bestående av Andrej Nebb og Per Vestaby, Palle Krüger og Helge Hovland (begge de sistnevnte eks-Radionettes). Dette var det samme albumet som i Norge ble utgitt som soloalbumet Kvite fuglar (S2 Records, 2000).

Trommeslageren Øyvind Hansen (Can Can, Mercury Motors) og gitaristen Harald Værnor spilte i 2000–06 med Nebbs versjon av De Press, som ga ut albumet Rekyl i 2006. På den påfølgende turneen spilte Nebb på vinkelsliper og oljefat, Hansen trommer, Lars Pedersen (When) keyboards og oljefat, Morten Burud bass og Hans Gaard (Within Range) gitar. Nebb, Hansen, Burud og Gaard spilte inn «Koteletter» til albumet Det beste til meg og mine venner – en hyllest til Joachim Nielsen(2005).

De Press besto i 2007–11 av Nebb og de polske musikerne Darek Budkiewicz (bass), Tomasz Fudala (gitar) og Lukasz Gokal (trommer). I en kåring i 2011 av tidenes 100 beste norske album i Morgenbladet, havnet Block To Block på 10. plass og Produkt på 99. plass. I den anledning skrev Stig Sæterbakken en bok om Block To Block.

Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.