Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Casino Steel

Velg forbokstav på

Casino Steel var tidlig med i det engelske musikkmiljøet som opponerte mot det bestående, først med Hollywood Brats og senere med The Boys, her med LP-en ''To Hell With The Boys'' (1979)
Casino Steel var tidlig med i det engelske musikkmiljøet som opponerte mot det bestående, først med Hollywood Brats og senere med The Boys, her med LP-en ''To Hell With The Boys'' (1979)

Casino Steel slo igjennom i Norge med et brak i 1981 med singelen «Ruby» sammen med Gary Holton, fra deres første LP, ''Gary Holton & Casino Steel,'' samme år
Casino Steel slo igjennom i Norge med et brak i 1981 med singelen «Ruby» sammen med Gary Holton, fra deres første LP, ''Gary Holton & Casino Steel,'' samme år

Casino Steels ''VSOP'' (2001) er dedisert til avdøde Mick Ronson, Marius Müller og Gary Holton, som alle har jobbet med Casino Steel
Casino Steels ''VSOP'' (2001) er dedisert til avdøde Mick Ronson, Marius Müller og Gary Holton, som alle har jobbet med Casino Steel

02.1952 -

Psevdonym for Stein Groven. Vokalist, keyboardist og komponist, f. 22.02.1952 i Trondheim og en aldri så liten legende innen norsk rock.

Stein Groven har opplevd det meste, og har i løpet av en 35 år lang karriere gjort suksess både som soloartist, halvparten av en duo, del av en trio og medlem av et band. Han er også en av de ytterst få som i sin tid gjorde alvor av det som alle norske rockegutter snakket om på 60-tallet: pakke sekken og søke lykken i London.

Stein Groven begynte sin karriere for alvor som 15-åring hjemme i Trondheim i grupper som Jane og Tom And The Wild Set. 18 år gammel dro han til London sammen med Geir Waade. Han sendte ukentlige rapporter hjem til Adresseavisen mens han levde på sultegrensen. Snart spilte han keyboards i et band kalt The Queen (ikke det Queen med Freddie Mercury) før han i 1972 var med å starte Hollywood Brats. Dette bandet utstyrte seg med dameklær og sminke og spilte rå rock. De ga ut LPen Grown Up Wrong (1975), som i visse britiske kretser fremdeles regnes for å være en innflytelsesrik plate, selv om den først kom ut etter at bandet var oppløst. Det var i tiden med Hollywood Brats at Groven tok artistnavnet Casino Steel.

I juni 1976 startet han et nytt band, The Boys, sammen med gitaristen Matt Dangerfield og vokalisten Honest John Plain. Med Kid Reid på bass og Jack Black på trommer ble de et av de viktigste navnene innen britisk new wave, med fem album og et stort publikum, både i Europa og Asia. The Boys ble gjenforent i 1999, og på en turné i Japan 2001 ble de møtt av hylende fans i fullsatte konsertsaler. Alle gruppens plater er gjenutgitt på CD, og flere av låtene deres er tolket av andre band over hele verden.

Casino Steel møtte Gary Holton i 1974 på klubben Speakeasy. Holton var på den tiden vokalist i bandet Heavy Metal Kids, som ble oppløst i 1977. De to karene fortsatte å møtes regelmessig, og etter at Steel sluttet i The Boys i mars 1980, begynte de å legge planer for et musikalsk samarbeid. Høsten 1980 spilte de inn en video til låta «Goodnight Irene» med bandet Lip Service, som ellers besto av Waade, J.P. West (Jon Petter Westerlund; Difference) og Roald Andreassen (Tåm Box).

I 1981 tok Casino med seg Holton til Trondheim, hvor en hel LP med country-influert rock ble spilt inn med Bjørn Nessjø som produsent. Kremen av studiomusikere fra Trøndelag deltok, deriblant Geir Waade. Backingbandet fikk navnet The Tequila Band, og musikken ble beskrevet som «rig rock» – country med rockefot. En tiggerrunde til landets plateselskaper var fånyttes: Ingen ville gi ut Gary Holton And Casino Steel, men etter stund sa Polydor likevel ja. De laget en billig video til singlen «Ruby, Don’t Take Your Love To Town» – en oppdatert versjon av Kenny Rogers & The First Editions gamle countryslager – og én TV-visning var nok til at salget tok av. Og det stoppet ikke før det hadde passert 125 000.

I løpet av desember 1981 ble Holton & Steel superstjerner i Norge. Selv levde de ut rockemyten med hyppigere besøk i baren enn i studio. Mens «Ruby» gikk til topps, ble det 5. plass i 1982 på oppfølgersinglen «No Reply» – en countryrockversjon av en gammel Beatles-sang. Duoen fulgte opp allerede i mars 1982 med Holton & Steel Part II, som også ble en storselger. Opptakene var igjen gjort i Trondheim med Bjørn Nessjø som produsent. Suksessoppskriften ble videreført på duoens to neste album: III Edition var innspilt både i Trondheim og London, med norske og engelske musikere, men nå begynte salget å stagnere. Og selv ikke et omslag med en tegning signert Ronnie Wood fra Rolling Stones kunne gjøre No 4 til en storselger. Det plaget ikke Casino Steel, innen albumet kom på markedet, var han i full gang med et nytt prosjekt – countrytrioen Claudia / Big Hand / Casino.

Det ble tre album på like mange år med trioen, og deretter forberedte Casino Steel seg på en kvartett med seg selv og Gary Holton som de mannlige medlemmene. Ellen Foley og Carlene Carter (begge amerikanere) skulle utgjøre den kvinnelige kvoten. Gary Holtons uventede død 25. oktober 1985 satte en stopper for planene, og Casino måtte se seg om etter andre partnere. Kvartetten ble til slutt CCCP – bestående av Casino, Carter, Claudia Scott og engelskmannen John Payne. En LP med kjente rockelåter var alt denne kvartetten rakk å produsere før Casino bestemte seg for å flytte til USA sammen med Claudia Scott.

Som duoen Scott & Steel laget de et album med bare egne låter i 1988. Casino flyttet snart tilbake til Norge, hvor han omsider startet en platekarriere som soloartist. Tidlig i 1991 opprettet han også sitt eget plateselskap: Revolution Records. Dette ble feiret med en innspilling sammen med en rekke kjente artister under fellesnavnet 1st Revolution Orchestra. Orkesteret besto av bl.a. Jonas Fjeld, Ottar Big Hand Johansen, Claudia Scott og Marius Müller. Produsent for albumet var Ingar Helgesen.

Casino kalte sitt nye backingband The Bandits, og han samarbeidet med den britiske gitaristen Mick Ronson på et album utgitt i 1991. Fire år senere var han medansvarlig for å sette sammen et band for Ian Hunter på dennes album Dirty Laundry (innspilt i Trondheim), og han fikk også Hunter med seg på noen av sine egne innspillinger. På samleplaten V.S.O.P. (2001) kunne Casino Steel skryte av en gjesteliste med følgende navn: Torstein Flakne, Claudia Scott, Ian Hunter, Jørn Hoel, Freddy Fender, Rita Eriksen, Gary Holton, Marius Müller og Mick Ronson. Slett ikke verst for en liten rocker fra Trøndelag.

There’s A Tear In My Beer (2005) var hans første country-soloplate (han var én av tre artister på Steelworks, 1983). I 2007 startet han The Last Rock‘N’ Roll Band sammen med bl.a. Honest John Plain fra The Boys og Petter Baarli fra Backstreet Girls. Dagens The Boys-besetning (minus Matt Dangerfield) kalte seg The Mattless Boys på et selvtitulert album i 2010.

Det året ble Holton/Steels samlede verker utgitt på Anthology, som også har en DVD med musikkvideoer, liveopptak, TV-opptredener og intervjuer. Steels 60-årsdag ble i september 2012 markert med en spesialutgave av Norway Rock Magazine som inkluderte en 19-spors CD: Past The Point Of No Return.

I tillegg til de nevnte platene har Casino Steel deltatt på en rekke innspillinger med andre artister, både som musiker og produsent. Han var med på aksjonen Sammen for livet i 1985. I 1982 ble han kåret til årets norske artist (sammen med Gary Holton) og mottok Spellemannprisen i kategorien country i 1985 (sammen med Claudia / Big Hand / Casino).


Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.