Can Can

Velg forbokstav på

1983 - 1987

En knallsterk Can Can-single med sangene «Tango» og «Oppen­heimer» beviste at Anne Grete Preus hadde tatt flere skritt videre siden rockebandet Veslefrikk
En knallsterk Can Can-single med sangene «Tango» og «Oppen­heimer» beviste at Anne Grete Preus hadde tatt flere skritt videre siden rockebandet Veslefrikk

Can Can gikk fra norsk til engelsk på platen ''European Rainbow'' (1986). Fra venstre: Per Vestaby, Anne Grethe Preus, Øyvind Hansen og Tore Elgarøy (forside Beat 9/1986).
Can Can gikk fra norsk til engelsk på platen ''European Rainbow'' (1986). Fra venstre: Per Vestaby, Anne Grethe Preus, Øyvind Hansen og Tore Elgarøy (forside Beat 9/1986).

Rockeband dannet våren 1983 av Anne Grete Preus (vokal, gitar, keyboards) og Per Vestaby (bass, keyboards) – etter at deres forrige band Veslefrikk var oppløst året før – samt Erik Østby (gitar) og Øyvind Hansen (trommer) – et tidligere ubeskrevet blad.<


Intensjonen bak det nye bandet var, ifølge Preus, å skape musikk som var bygget opp som en lydmessig helhet, og ikke etter den vanlige, melodiske oppskriften med vers og refreng. Tekstene skulle fungere som stemningsbilder til musikken. Denne besetningen spilte inn all musikken som ble brukt i 1984-filmen Snart 17. Can Can sto på scenen for første gang 22. september 1983 i Ålborg. Deretter fulgte ytterligere fem konserter i Danmark.

Jørn Christensen (De Press) tok over som gitarist i oktober. Han hadde egentlig hadde mer enn nok å gjøre i nystartede Cirkus Modern, men var likevel villig til å være medlem av begge band samtidig. 24. januar 1984 debuterte Can Can på norsk TV med «Oppenheimer» og «Våt». Senere på våren ble «Oppenheimer» og «Tango» gitt ut på single av det svenske selskapet Transmission, gjennom en nyopprettet norskavdeling. «Tango» fikk størst oppmerksomhet og mest radiospilling, og var også høydepunktet på albumet En lek i forhold – utgitt i september 1984 og produsert av Harald Are Lund. Can Can gjorde stor suksess på Roskildefestivalen sommeren 1984, og oppturen fortsatte året etter da gruppen stakk av med Spellemannprisen for En lek i forhold i rock-klassen foran Åge Aleksandersens Levva Livet!.

I løpet av 1985 ble det for travelt for Christensen å være aktivt medlem både av Can Can og Cirkus Modern. I tillegg var han blitt involvert i trommeslager Ola Snortheims sideprosjekt Langsomt Mot Nord, og valgte derfor å gi seg i Can Can. Hans etterfølger ble Tore Elgarøy, som hadde spilt med bl.a. Henning Kvitnes’ Next Step, Garden of Delight og Åge Aleksandersen. Frem mot neste plateutgivelse forandret Can Can musikalsk retning, inspirert av både nyansert rock og den europeiske kabaret-genren.

Den største forandringen på albumet European Rainbow (1986) var likevel overgangen fra norske til engelske tekster. Det var delte meninger om språkskiftet var vellykket eller ei, men albumet ble uansett nominert til Spellemannprisen. Produsenter denne gang var Preus og Elgarøy, og mange gjester deltok – deriblant den svenske vokalisten Py Bäckman og den norske trompetlegenden Finn Eriksen.

Etter albumet trakk Elgarøy seg ut av Can Can, og Bent Bredesen (fra Jonas Fjeld Band) var gitarist på den påfølgende turneen, hvor også Lasse Hafreager (keyboards) og Py Bäckmans korister Maria Blom og Eva Hillered medvirket. Etter at turneen var slutt i juli 1986, gikk Preus solo, mens Vestaby og Hansen fortsatte med Christensen i Mercury Motors, som hadde startet opp allerede høsten 1986. Neste gang Can Can spilte sammen, var på Frelsesarmeens CD Stolpesko (2002) med låta «Fortell meg alle ting», der teksten var skrevet av krimforfatteren Karin Fossum.

Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.