Bobbysocks

Velg forbokstav på

1984 -

«Waiting for the morning» (1986) var en stor hit for Bobbysocks
«Waiting for the morning» (1986) var en stor hit for Bobbysocks

Etter seieren i ''Melodi Grand Prix'' i 1985 med Rolf Løvlands «La det swinge» ble det behov for en (direkte oversatt) engelsk versjon ...
Etter seieren i ''Melodi Grand Prix'' i 1985 med Rolf Løvlands «La det swinge» ble det behov for en (direkte oversatt) engelsk versjon ...

Jenteduo bestående av Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen(dengang Andreasson), grunnlagt vinteren 1984, og oppkalt etter Frank Sinatras hysteriske jentefans på 40-tallet.

Stilen var helt fra starten typisk 80-tallsynkretisme av sofistikerte jazzharmonier i Andrews Sisters-stil og frisk harmonisering à la amerikanske jentegrupper fra årene rundt 1960, ispedd en dæsj svensk danseband. De hadde et klarere produktorientert image enn vanlig den gang, med en logo som kunne vært klemt ut av en tube rosa tannkrem, og ditto tidsriktige farger i antrekkene – rosa, svart og hvitt.

Debutplaten Bobbysocks! (1984) vakte likevel bare litt forundret oppmerksomhet i første omgang. Med «La det swinge» av Rolf Løvland vant de så den norske finalen i Melodi Grand Prix i 1985. Låta er en ganske ordinær blanding av danseband og ABBA, men fremføringen var frisk og glad i et «tungt» år. Det ble hevdet med stor ekspertise at feil låt hadde seiret, men ingen sa noe om det etter at den også vant den internasjonale finalen i Gøteborg, der flertallet av låtene var tunge euroballader.

Både singlen og albumet – debutplaten med singlen som tillegg - ble store nasjonale bestselgere, og gjorde det pent, om enn ikke fantastisk, internasjonalt (den engelske versjonen, «Let It Swing», nådde 44. plass i Storbritannia). I et land der kunst forstås best når det minner om sport, hadde Melodi Grand Prix lenge vært en skamplett uten suksess siden de pene plasseringene til Nora Brockstedt og Åse Kleveland på 60-tallet. Nå ble jentene feiret som nasjonale sportshelter og fikk Spellemannprisens hederspris, selveste Peer Gynt-statuetten og flere andre utmerkelser.

Oppfølgeren, den ganske pompøse, veldig unorske Waiting For The Morning (1986), gjorde det enda bedre, både som single og LP, mens albumet Walkin’ On Air (1987) bare var en måtelig suksess. Jentene hadde hatt pene solokarrierer før, og i 1988 gikk de udramatisk hvert til sitt mens leken var god. Begge skulle komme til å få kunstneriske muligheter de trolig ikke ville fått uten seieren. Nordmenn glemmer imidlertid ikke en internasjonal gullmedalje, og Hanne Krogh har senere ytret at «av og til føler jeg at på dette huset som er meg, finnes det et sterkt lysende, rosa neonskilt – som får resten av huset til å ligge i mørke».

For nordmenn flest er Bobbysocks trolig det friskeste pastellminnet fra det optimistiske 80-tallet. I forbindelse med 25-årsjubileet for MGP-seieren spilte Bobbysocks inn to nye låter til samlingen Let It Swing.


Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.