Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Bjøro Håland

Velg forbokstav på

Etter hiten «I Love Norwegian Country» i 1982, ble Bjøro Håland den desidert største countrystjernen i Norge. I 1984 kom ''Min Stetson og gitar''
Etter hiten «I Love Norwegian Country» i 1982, ble Bjøro Håland den desidert største countrystjernen i Norge. I 1984 kom ''Min Stetson og gitar''


Bjøro Hålands ''Blue Sky ''kom i 2000
Bjøro Hålands ''Blue Sky ''kom i 2000


06.10.1943 -


Vokalist, komponist og produsent, f. 06.10.1943 på gården Håland nord for Kristiansand. Bjøro Håland må regnes som Norges mest populære countrysanger i nyere tid. Han har solgt mer enn halvannen million plater bare i Norge, han er flere ganger blitt kåret til Skandinavias beste countryartist, og han har fanklubber i både Norge, Sverige, Storbritannia og USA. Bjøro Håland kan uten blygsel kalle seg Norges countrykonge. Derfor er det et paradoks at han, til tross for sin store suksess, alltid har hevdet at musikken bare er en hobby. Det er gravemaskinselger han egentlig er.

Bjøro Håland vokste opp på en bondegård i Audnedal nord for Mandal. Han begynte å spille gitar og synge i 12-årsalderen, og dro til USA som 17-åring for å tjene penger. Han tilbrakte syv år som arbeidskar i byggebransjen i New York, ble innkalt til sesjon med risiko for å bli sendt til Vietnam, og brukte fritiden til å høre country og opptre sporadisk på lokale klubber.

På tampen av 60-tallet vendte Bjøro tilbake til Norge for å bli tømmerhogger og stifte familie. Samtidig startet han bandet Western Sounds, som i 1970 kom på andre plass på den Skandinaviske country & western-festivalen. Bandet fikk kontrakt med Arne Bendiksen, og Bjøro debuterte på plate med tre sanger på en plate med diverse artister. De fire påfølgende årene spilte Bjøro og bandet hans på restauranter i Kristiansand og omegn tre kvelder i uken.

Første steg mot et nasjonalt gjennombrudd kom i 1975, da Bjøro ble kontaktet av Vidar Lønn-Arnesen og innlemmet i hans TV-serie Landhandelen. Han ble raskt kjent som en habil tolker av Jim Reeves, og han deltok på fire LP-er med Country Snakes som alle oppnådde store salgstall. I 1979 ble Bjøro Håland tilbudt solokontrakt med plateselskapet Tonep. Innspillingene ble gjort i Sverige og resulterte i albumet To My Friends. Salget oversteg alle forventninger og passerte til slutt 100 000 eksemplarer, noe som var nesten utenkelig for en norsk country-LP ved inngangen til 80-tallet. Selskapet bak plateserien Countryfest, Talent, svarte med å sende ut samlingen Adios Amigo (1980), med Bjøros høydepunkter fra serien. Platen ble en ny storselger.

Bjøro dro til Nashville for å spille inn sin andre solo-LP i 1980 sammen med amerikanske musikere. Deretter dro han til London, hvor han opptrådte på Wembley Arena til stor jubel. Han fikk fanklubber i både Storbritannia og USA som følge av sine plater og opptredener, og turnerte i Skottland sammen med storheter som Billie Jo Spears og Lena Martell. Bjøro laget sin første helnorske LP i 1982, Bjøro Håland, innspilt med Jonas Fjeld Band som backing. Åpningskuttet «I Love Norwegian Country» (skrevet av Benny Borg) var sterkt medvirkende til at platen passerte 160 000 i salg. Albumet var første utgivelse under ny platekontrakt med Grappa, og Bjøro ble værende på dette selskapet i åtte år.

Flere bragder fulgte i 1982: Håland ble plukket ut til konkurransen Male Country Vocalist of the Year in Europe – og vant både dette året og året etter. I 1983 ble han den første norske artist som laget musikkvideo med sine beste sanger; til sammen 22 låter, innspilt på Regnbuen i Oslo.

Dette året laget han også juleplate, og fikk sitt gjennombrudd i Sverige hvor platene hans ble relansert på selskapet Mariann. En ny tur til Nashville resulterte i albumet Just For You (1985), hvor legenden Vern Gosdin sang duett med Håland. Et særdeles vellykket tiår ble oppsummert på samleplaten Bjøro's beste i 1986.

Bjøro Håland sjokkerte mange da han kastet hatten i 1989 på omslaget til Rett fra hjertet. Det musikalske innholdet kom også som en overraskelse; her fremsto artisten Bjøro Håland med et repertoar som lignet mer på Vikingarna – et band han for øvrig turnerte med på samme tid. Sangene ble fremført på dialekt, og blant innholdet var både egne komposisjoner og kjente slagere som «Minnenes melodi» og «Sørlandsnetter». Stetson-hatten var tilbake igjen på neste plate, Nashville – Here We Go Again (1990), innspilt i Nashville. På slutten av 90-tallet startet Bjøro Håland sitt eget plateselskap, B.H. Music, og dro nok en gang til Nashville for å spille inn plate. Denne gang var legendariske The Jordanaires korgruppe. Platen slo fast at Bjøro Håland fremdeles var sterkt inspirert av Jim Reeves.

Bjøro Håland er en av fire nordmenn som er medlem av Scandinavian American Hall of Fame. Han har mottatt 40 trofeer for sitt platesalg, og han er tildelt flere målpriser og kulturpriser for sitt virke. I tillegg til titlene som er ført opp i diskografien, deltar Bjøro Håland på fem LP-er med Country Snakes, samt på samlingene Vill Vest og Countryfest og et femtitalls samleplater rundt omkring i Europa.

Mange av platene hans er utgitt i Sverige under andre titler, og soloplatene på Tonep og Talent ble gjenutgitt på selskapet Studio B (eiet av Grappa) tidlig på 80-tallet. Hans nære forhold til salmer og bedehus fikk han gjennom sine foreldre, og arven herfra er det han tolker på CD-en Mine salmer i 2004. Høsten 2012 ble han slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.