Matched: mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/(.*)

Arve Opsahl

Velg forbokstav på

To singler med Arve Opsahl fra 1957 ble gitt ut samlet på EP i 1959, med sjømannsvisene «Skipperskrøner» og «Gutten som har vaska seg»
To singler med Arve Opsahl fra 1957 ble gitt ut samlet på EP i 1959, med sjømannsvisene «Skipperskrøner» og «Gutten som har vaska seg»

Arve Opsahls LP ''Sett sjøbein'' (1965) var en kavalkade over kjente og kjære sjømannsviser, og oppsummerte Opsahls karriere som sjømannssanger
Arve Opsahls LP ''Sett sjøbein'' (1965) var en kavalkade over kjente og kjære sjømannsviser, og oppsummerte Opsahls karriere som sjømannssanger

''Syng med Arve Opsahl'' (1982) inneholder gode gamle slagere som «Jeg blir så glad når solen skinner» med tekst av Herberth, «Gråt ikke, jenta mi» av Alf Peaters og Carl Kaas og «Akerselva» med tekst av Vilhelm Dybwad
''Syng med Arve Opsahl'' (1982) inneholder gode gamle slagere som «Jeg blir så glad når solen skinner» med tekst av Herberth, «Gråt ikke, jenta mi» av Alf Peaters og Carl Kaas og «Akerselva» med tekst av Vilhelm Dybwad

14.05.1921 - 29.04.2007

Sanger og skuespiller, 14.05.1921–29.04.2007, født i Oslo.

Arve Opsahls inntreden på de skrå bredder var som konfektgutt på Chat Noir i 1938, men han begynte å utdanne seg til revisor. På studentenes friundervisning kom han med i en teatersirkel, og ble i 1942 hovedperson i deres revy på Folkets Hus. Her ble han sett, og tilbudt profesjonelt engasjement året etter i Scalarevyen i Arbeiderforeningen i Trondheim.

I 1944 var han konferansier for sommerkabareten på Bygdø sjøbad, og var på Chat Noir fra året etter i Når katten er borte danser Book’n på bordet. Da hadde han forsøkt å få jobb hos Leif Juster, som syntes at Opsahl sang for sterkt, men Jens Book-Jenssen syntes ikke det gjorde noe – han hadde likevel tenkt å ta seg av skjønnsangen selv!

Opsahl var en av hovedkreftene i Justers revyer på Edderkoppen fra 1954–60, og dannet bl.a. de elleville 3 Surribusser med Juster og Diesen. Han var også med i mange av Jens Book-Jenssens, Egil Monn-Iversens og Einar Schankes revyer på Chat Noir, med stadig stigende stjerne frem til posisjonen som en av våre mest folkekjære revykunstnere fra tidlig på 60-tallet.

Det var som sanger på grammofon Arve Opsahl slo igjennom, først med debutplaten «Når det kommer en båt med bananer» (1945), en av 40-årenes storselgere. Han ga ut ytterligere åtte plater på Telefunken frem til 1950. Materialet var stort sett originalskrevet norsk, signert Henry Skilbred eller Anders Saus. I 1950 ga han også ut revysangene «Gyngene og karusellen» (svensk originaltekst, oversatt av Arild Feldborg) og «Brudeparet» (Alf Hartmann/Frank Ottersen), duetten «Music Music Music» med Sølvi Wang og Erik Diesens norske versjon av «Kokosnøtten» («I’ve Got A Lovely Bunch Of Coconuts»).

I 1951 spilte han inn klassiske sjømannsviser med revytekster, «Den hundevakta» (Kolbjørn Svendsen og Arne Svendsen) og «I brenning og vær» (Carsten Carlsen/A. Svendsen). Han spilte inn noen revynumre for HMV midt på 50-tallet: «Knallerten» (Arild Haga), «Marinegasten» (Bjørn Sand) og «Pølsevev» (Finn Bø), en sketsj med Ernst og Kari Diesen og Leif Juster. I 1960 var han med på to populære EP-plater med NRK-opptak: Babbis Friis Baastads barneklassiker Tulutta og Makronelle og Kjell Aukrusts Flåklypa Radio.

Relativt få av de tidlige, store revynumrene ble gitt ut på plate umiddelbart, men i hvert fall finnes Otto Nielsens «I marinen» (1962), Alfred Næss’ «Til Snåpen», med Rolf Just Nilsen (1965) og «Ticketen» (Dag Frøland/Næss/Sand) på Lyse øyeblikk (1973). Mange av revyvisene sine sang han inn spesielt for LP-platen Arve 25 år (1965), der tittelen henspiller på hans skuespillerjubileum. Her finnes «Det holder det, sa Gundersen» (Kolbjørn og Arne Svendsen), «Konfektgutten» (Leif Bratberg), «Statsborgerlige rettigheter» (Arild Andersen/Finn Bø), «Kinseyrapporten» (Fridtjof Granli) og «Nettopp da blir en ny kineser født» (Sigurd Jansen/Næss).

Av hans mange «Sint Mann»-monologer finnes «Veien til sunnhet» (Bias Bernhoft/Næss) på Lyse øyeblikk (1973) og «Den sinte mann» (A. Hartmann/Sverre Bævre) på Jeg har mitt hjerte i Oslo (1979). På Gamle revyviser (1978) fremfører han en ny versjon av «Det holder det, sa Gundersen» ved siden av Einar Roses «Vigeland» (tekst Bernhoft/Feldborg) og Victor Bernaus «Klonken» (S. Westbye/A. Svendsen).

Etter hvert overtok han Magnus Samuelsens posisjon som den i Norge som sang sjømannsviser, med to singler i 1957 (EP, 1959), én EP med sjømannspotpourri (1960) og senere på LP-platen Sett Sjøbein (1965). Mest kjent av sjømannsvisene er kanskje «Medisin, medisin med det samme!» (1962) og «Tra-rei-da-di-da-di-dei» (1971). Han er akkompagnert av Magne Henriksens orkester på Syng med Arve Opsahl (1982), og kappvitser med sitt svenske motstykke Carl Gustaf Lindstedt på Vitsekrigen (1979).

Den øvrige plateproduksjonen er ganske tilfeldig, og hovedsakelig knyttet til de mange filmene og revyene. Trompetstøtstemmen tatt i betraktning, var det bemerkelsesverdig at han kunne skape så intime stemninger som han gjør på «Der det er vann er det båter» (Egil Monn-Iversen/Bias Bernhoft/ Bjørn Sand) fra Operasjon Sjøsprøyt (1964) og «Carl Alfred Andersens «Vuggevise» (Monn-Iversen/Næss) fra Hurra for Andersens (1966).

Han er trolig den norske skuespilleren som har gjort mest filmarbeid, ikke bare som Bottolf i militærfarsene og Egon Olsen i Olsenbanden, men over et vidt spekter av store og små roller fra filmdebuten i 1955. Fra 1967 var han ansatt på Oslo Nye Teater, med gjestespill på Chat Noir i Kjære lille Norge (1972), der han fremførte «Jubeljubilaren» (Frøland/Næss). Ellers gjorde han seg bemerket både i komedier og musikaler, bl.a. to ganger som Alfred Doolittle i My Fair Lady, og leverte også betydelige alvorlige rolletolkninger, som tittelrollen i Jaroslav Haseks Den tapre soldat Svejk (Trøndelag Teater, 1971) og Daniel i Kollisjonen av Sverre Udnæs (Oslo Nye Teater, 1978).

Fra midten av 70-årene og ut hele 80-tallet var han stort sett engasjert hos Dag Frøland på Chat Noir, og på 90-tallet beholdt han posisjonen som en av landets mest folkekjære i situasjonskomedien Mot i Brøstet på TV2. 75-årsjubileet i 1996 ble markert med utgivelsen av samleplaten Jubeljubilaren. Diskografien inneholder ikke hans deltagelse med vitser og verbalmateriale på utallige mer reklamepregede kassetter og CD-utgivelser.

Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.