Turboneger

Velg forbokstav på

I 1990, samme år som Turboneger dro på sin første USA-turné, kom EP-en ''Turboloid'' ut. På denne platen spilte Thomas Seltzer, Pål Bøttger Kjærnes, Vegard Heskestad, Pål Erik Carlin, Carlos Carrasco og Rune Grønn
I 1990, samme år som Turboneger dro på sin første USA-turné, kom EP-en ''Turboloid'' ut. På denne platen spilte Thomas Seltzer, Pål Bøttger Kjærnes, Vegard Heskestad, Pål Erik Carlin, Carlos Carrasco og Rune Grønn

På klassikeren ''Acopalypse Dudes'' (1998) var Christer Engen og Knut Schreiner blitt med i Turboneger, som nå var svært populære over hele Europa
På klassikeren ''Acopalypse Dudes'' (1998) var Christer Engen og Knut Schreiner blitt med i Turboneger, som nå var svært populære over hele Europa

Turboneger på Råkker’n i Oslo desember 1996 (Foto: Morten Andersen)
Turboneger på Råkker’n i Oslo desember 1996 (Foto: Morten Andersen)

''Scandinavian Leather'' (2003) gikk rett til topps på VG-lista og lå på lista i 14 uker. Et gjennoppstått Turboneger var nå mer populære enn noen sinne. Omslaget ble forøvrig tegnet av den tyske kunstneren Klaus Voorman, som bl.a. er kjent for å ha tegnet omslaget til Beatles' ''Revolver''
''Scandinavian Leather'' (2003) gikk rett til topps på VG-lista og lå på lista i 14 uker. Et gjennoppstått Turboneger var nå mer populære enn noen sinne. Omslaget ble forøvrig tegnet av den tyske kunstneren Klaus Voorman, som bl.a. er kjent for å ha tegnet omslaget til Beatles' ''Revolver''

1989 -

Rockeband fra Oslo, dannet i desember 1988.

Om noen i 1989 – eller for den saks skyld i 1999 – hadde satset sparepengene sine på at Turboneger skulle bli et av Norges største og mest respekterte rockeband på verdensbasis, hadde det antagelig gitt ganske brukbare odds. Bandet debuterte på scenen i København i april 1989. Da var besetningen Thomas Seltzer (bass), Vegard Heskestad, Pål Bøttger Kjærnes og Rune Grønn (alle gitarer), Pål Erik Carlin (vokal) og Tom Kristian Jensen (trommer). Samme år ga bandet ut singlen «Route Zero» og minialbumet Turboloid– begge på Strait Jacket Records, som en svært ung Seltzer hadde startet alt i 1983.

Turboneger var fra første øyeblikk et band som sparket mot det etablerte. De var godt orientert om hva som rørte seg i undergrunnskretser i Statene, og dro dit i 1990 på en nokså katastrofal turné – som mer eller mindre førte til at bandet ble oppløst. Turneen sørget imidlertid også for at de fikk gitt ut sin første plate på det ledende undergrunnsselskapet Sympathy For The Record Industry. Seltzer, Grønn og Bøtger Kjærnes samlet trådene, og fikk med seg Harald Fossberg på vokal (tidl. Hærverk og Spacelings) og Bengt Agnor Calmeyer på bass. Seltzer og Calmeyer hadde tidligere spilt sammen i Akutt Innleggelse.

Denne besetningen spilte inn singlen «Vaya Con Satan» for Sympathy, og fulgte opp med debutalbumet Hot Cars & Spent Contraceptives (1992) på det nye osloselskapet Big Ball Records, i et begrenset opplag på 1000 kopier. En ny utgave av albumet kom ut på den tyske labelen Repulsion, nå under tittelen Helta Skelta. Harald Fossberg ble alvorlig syk en periode, og ble erstattet av Hans-Erik «Hertis» Dyvik Husby. Bandmedlemmene opererte på denne tiden med en rekke psevdonymer, og skiftet for en periode dessuten navn til Stierkampf.

På den klassiske «(He’s A) Grunge Whore»-singlen fra 1993, som var et velformulert og illsint angrep på den rådende grungebølgen, gikk medlemmene under kallenavn som Herr Tugen (Hertis), Bongo (Seltzer), Bingo (Calmeyer), L. Ron Bud (Kjærnes) og Brune (Grønn). Med Never Is Forever (1994) begynte det nye Turboneger for alvor å flekke tenner. Musikken var blitt mer melodiøs og nærmet seg den klassiske rocken, men med alle bandets talenter for provokasjoner og nihilistiske verdier intakt, noe som bl.a. ga seg utslag i strålende rockelåter som «Suburban Prince’s Death Song» og «Time Bomb», men også (skjulte) spor som en rølpete fremføring av Ebba Gröns «Staten och kapitalet».

Never Is Forever er et mesterverk i Turbonegerkatalogen, og i norsk 90-tallsrock overhodet, men bandet fortsatte likevel å gjøre det bedre i utlandet enn her hjemme. De fikk oppmerksomhet fra europeiske kulturaviser som El Pais, men ble fortsatt ignorert av dagspressen her hjemme. Bandet fortsatte å skrive sterke låter, og ga ut singler både i Norge, Spania og USA, inkludert to split-plater med Anal Babes og Flying Crap. Bandet hadde nå tatt tilbake Turboneger/Turbonegro-navnet etter mellomspillet som Stierkampf, og skiftet også til det denimkledde, faux homo-imaget som snart skulle bli deres varemerke.

I 1995 turnerte de USA for andre gang, hvorpå bandet en periode igjen lå på is, da både Calmeyer og Kjærnes valgte å trekke seg. I mellomtiden kom Ass Cobra på tyske Boomba Records i 1996, og samlet mange av de sterke singlene som hadde samlet seg opp – deriblant klassikere som «I Got Erection» og «Denim Demon». Bandet lød bedre enn noen gang, og kunne for alvor begynne å høste fruktene av mange år med aktiv motstandskamp mot rådende trender. Thomas Seltzer gikk nå tilbake til å spille bass, etter å ha traktert trommene i bandet for en tid, og hentet midlertidig inn Anders Gerner som ny trommeslager. Enda viktigere for den videre utviklingen var rekrutteringen av den 21 år gamle og svært talentfulle gitaristen Knut Schreiner. Schreiner spilte parallelt i Kåre & The Cavemen, og hadde også spilt med Seltzer i The Vikings. Sammen la de nå grunnlaget for albumet som for alvor skulle skyte fart på karrieren.

Apocalypse Dudes(1998) var både Schreiner og den nye trommeslageren Christer Engen på plass. Albumet ble i Norge gitt ut på Virgin Records, og gikk inn på 23. plass på VG-lista. Med sanger som «Get It On» og «Prince Of The Rodeo» var Turboneger godt utstyrt for å møte verden, samtidig som de ble ytterligere løftet av Schreiners gitararbeid og Hertisens stadig mer utviklede showman-takter. Bandet kunne nå spille for utsolgte hus over store deler av Nord-Europa, og nøt særlig stor popularitet i Tyskland.

På dette tidspunktet hadde også de første Turbojugend-fanklubbene dukket opp, som en indikasjon på suksessen som senere skulle følge. Medlemmene framsto med nye aliaser: Hank von Helvete (Dyvik Husby), Euroboy (Schreiner), Happy-Tom (Seltzer), Rune Rebellion (Grønn), Chris Summers (Engen) og Pål Pot Pamparius (Kjærnes). Apocalypse Dudes ble kåret til tidenes 18. beste norske album i Morgenbladet i 2011, og relansert på vinyl året etter (sammen med Ass Cobra).

Men Turboneger hadde knapt vært Turboneger om det ikke dukket opp nye skjær i sjøen. Dyvik hadde i lengre tid hatt problemer med narkotika, og den gamle vokalisten Pål Erik Carlin måtte ved flere tilfeller steppe inn som reserve. Under en turné i Sør-Europa i november 1998 knakk Dyvik sammen. «Turboneger ble oppløst på venterommet på en psykiatrisk institusjon i Milano,» kommenterte Seltzer. Medlemmene gikk hver til sitt: Seltzer jobbet en periode som trendanalytiker, Dyvik tørket opp i et fiskevær i Nord-Norge, og Rune Grønn ble med Schreiner som manager for Euroboys.

Alt tydet på at livealbumet Darkness Forever (1999) skulle bli bandets svanesang, men myten fortsatte å leve sitt eget liv. Det tyske plateselskapet Bitzcore overtok rettighetene til Turbonegerkatalogen fra Boomba, Beastie Boys-nettstedet Grand Royal viet en egen side til bandets endelikt, og en rekke nettsteder verden over fortsatte å spre budskapet om dødsrockerne fra Kolbotn og Nesodden. I 2001 samlet internasjonale navn som Queens Of The Stone Age, Supersuckers, Therapy? og Blümchen (!) seg til å gjøre coverlåter av Turboneger på hyllestalbumet Alpha Motherfuckers, sammen med bl.a. Motorpsycho, finske HIM og det norske black metal-bandet Satyricon.

Sommeren 2002 kunne Turboneger legge ut på sin Res-Erection-turné, der de spilte for nye og gamle tilhengere på festivalene Quart, Hultsfred og Bizarre i Köln. Disse tre konsertene fortonte seg som en nærmest sammenhengende triumfferd for de norske death-pønkerne, som deretter kronet tilbakekomsten med å inngå ny platekontrakt med svenske Burning Heart Records. Scandinavian Leather (2003) gikk i Norge rett til topps på VG-lista, og ble liggende på Topp 40 i 14 uker. Førstesinglen «Fuck The World» ble bandets første hit (13. plass). Coveret var designet av tyske Klaus Voormann, kjent som bassist i Plastic Ono Band og coverdesigner for The Beatles. Albumet ble tildelt Spellemannprisen. Noe hadde skjedd med verden mens Turboneger hadde vært borte, og dongeri og seilerhatter var plutselig høyeste mote blant rockefolket.

Party Animals (2005) var siste del av dommedagstrilogien som startet med Apocalypse Dudes. Den amerikanske utgaven hadde en bonus-DVD. Albumet var produsert av Turbonegro og Steve McDonald. Retox (2007) var første utgivelse på bandets eget Scandinavian Leather Records, som samme år relanserte fire av bandets album i utvidete, remastrete utgaver. Musikkvideoen for Retox’ førstesingle, «Do You Do You Dig Destruction», ble nominert til Spellemannprisen. Rune Grønn sluttet i oktober 2007, men fortsatte som Turbonegers manager. I mars 2008 ble Christer Engen erstattet av Tomas «Caddy» Dahl. Og i 2009 sluttet Hans-Erik Dyvik Husby, som siden har spilt tittelrollen i en film om Cornelis Vreeswijk (Cornelis, 2010) og gitt ut et album med sitt nye band Doctor Midnight & The Mercy Cult (I Declare: Treason, 2011). Høsten 2012 kom Håvard Rems biografi om ham: Hank.

I juli 2011 ble Turbonegers nye vokalist presentert: Tony Sylvester. Han er engelsk og har ledet Turbojugend i London og spilt i bandet The Duke of Nothings. I Turboneger fikk han aliaset The Duke of Nothing, men kalles også Caesar Proud. Ny trommeslager ble Tommy Akerholdt (Silver), som tok navnet Tommy Manboy. Samtidig vendte Grønn tilbake som gitarist.

Seltzer, Schreiner, Grønn, Akerholdt og Sylvester dro til New York for å spille inn albumet Sexual Harassment, med Matt Sweeney som produsent. Det kom ut våren 2012 og gikk til topps i Norge, men fikk blandet kritikk. Turboneger har erobret verden som selvutnevnte dongerikledde demoner, og har på sitt beste kombinert huggende rårock med provoserende utspill av forskjellig art. «If ABBA were all guys, had been born 30 years later and had grown up on Black Flag, Phil Spector, The Stones, pornography and speed, this is what they would have sounded like,» lød et forsøk på å forklare fenomenet en gang på 90-tallet. Dét kan være et like godt forsøk som noe.

I 2007 kom Håkon Moslets biografi TRBNGR: Sagaen om denimfolket, og i 2010 Stian Andersens fotobok Turboneger – Fotografier 1993–2009. Det er utgitt to dokumentar-DVD-er med bandet: Turbonegro – The Movie (1999) og The Res-Erection (2005).

Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.