Dance With A Stranger

Velg forbokstav på

1984 -

Dance With A Stranger fikk sin andre Spellemannpris for album nummer tre ''Atmosphere'' (1991).
Dance With A Stranger fikk sin andre Spellemannpris for album nummer tre ''Atmosphere'' (1991).

Album nummer to med Dance With A Stranger, passende kalt ''To'' (1989), fulgte opp suksessen fra debuten og solgte 200 000 i Norge og 100 000 i Tyskland.
Album nummer to med Dance With A Stranger, passende kalt ''To'' (1989), fulgte opp suksessen fra debuten og solgte 200 000 i Norge og 100 000 i Tyskland.

Popgruppe dannet i 1984 av Frode Alnæs (gitar, vokal), Øyvind «Elg» Elgenes (vokal), Yngve Moe (bass) og Bjørn Jenssen (trommer). Alnæs og Elgenes kom opprinnelig fra Kristiansund, Moe fra Tromsø og Jenssen fra Bodø. Samtlige fire hadde lange karrierer bak seg i andre konstellasjoner, deriblant Masqualero, Ruphus og Jon Eberson Group. De fire var dessuten meget talentfulle musikere: Elg hadde en usedvanlig kraftig og «svart» stemme, Alnæs en sjelden melodisk sans, og rytmeseksjonen Moe/Jenssen imponerte både når det gjaldt stødighet og tekniske ferdigheter. Dance With A Stranger var rett og slett i en særklasse.

De fire musikerne samlet seg i august 1984 i Bergen, hvor Moe hadde bosatt seg noen år i forveien. Planen var klar: Dance With A Stranger skulle være et band utenom det vanlige, med inspirasjon fra både amerikansk soul, rock, pop, blues og jazz – alt mikset sammen til en heftig enhet. Materialet ble i all hovedsak komponert av Alnæs, med bidrag fra Elgenes på tekstsiden. Medlemmene var så sammensveiset om planene, og så sikre på å lykkes, at de ofret alle andre prosjekter som de var involvert i.

Starten var tung; de turnerte land og strand rundt, pantsatte hus og hjem, og laget den egenfinansierte singlen «Just A Minute», som ble gitt ut i 1986. Men ingen plateselskaper hadde tro på musikken de laget. Til slutt opprettet Ivar Dyrhaug sitt eget selskap, Norsk Plateproduksjon, og lanserte Dance With A Stranger med brask og bram under Spellemannprisen 1988. Låten som ble fremført, «Everyone Needs A Friend», oppnådde massiv radiospilling og ble etter hvert en norsk popklassiker. Debutalbumet, produsert av Bjørn Nessjøe, solgte mer enn 125 000 eksemplarer og ble belønnet med Spellemannprisen.

Den store suksessen sørget for at Dance With A Stranger kunne lage album nummer to uten å tenke på kostnadene. Således ble det brukt mer tid på produksjonen av To (1989) enn noe annet tidligere album i Norge, og verket ble presentert i september 1989. Førsteopplaget var på 100 000 eksemplarer, men det var ikke nok. På det meste solgte landets største plateforretninger ett eksemplar av To i minuttet! Det totale salget passerte til slutt 200 000. Produsent var Bjørn Nessjøe, gjest på keyboards var Kjetil Bjerkestrand, og den store slageren var «The Invisible Man». Platen ble også utgitt av BMG i Tyskland, hvor den solgte imponerende 100?000 eksemplarer.

Teamet bak album nummer tre, Atmosphere (1991), var det samme som på forgjengerne; Bjørn Nessjø (produsent), Rune Nordal (lydtekniker) og Kjetil Bjerkestrand (keyboards). De tradisjonelle svarte kordamene fra New York var selvsagt også med. Platen viste et langt mer rockete band, med låter som «Let's Go» og «Living In The Future». I kjølvannet av utgivelsen i oktober 1991 viet NRK et helt TV-program til Dance With A Stranger, og det ble lagt store planer for lansering i Europa og USA. Bandet turnerte flittig i Europa, spesielt Tyskland, men det ble ikke noe av BMGs satsing i USA. I stedet kunne gruppen glede seg over Spellemannpris nummer tre og mer enn 100 000 solgte av Atmosphere.

Innen Dance With A Stranger ga ut sitt fjerde album i mars 1994, var TV2 startet opp. Med hyppig reklamering for Look What You've Done gikk dermed salget over 100 000 nok en gang. Deretter overrasket bandet med å annonsere at de ville gå hver til sitt – i hvert fall for en stund. Avskjeden ble sagt å være konsertinnspillingen Unplugged Hits, der gruppen spilte 14 av sine mest kjente låter i tillegg til to nye: «Pungjazz» og «Long December Nights». Morten Halle skrev nye arrangementer for strykere og blåsere, og bandet ble forsterket med musikere som Horns For Hire, Strings Unlimited, Morten Huuse (trekkspill, keyboards), Finn Sletten (perkusjon) og de amerikanske kordamene Angela Clemmons-Patrick og Vaneese Thomas.

Alnæs og Elg forsøkte seg på egen hånd med soloplater, mens Moe og Jenssen fortsatte som studio- og konsertmusikere for en rekke artister. Før det var gått fire år, var Dance With A Stranger samlet igjen for nye innspillinger og turneer. I mellomtiden hadde gruppens katalog blitt overtatt av Universal, og de hadde sendt ut en samleplate i 1997. Albumet Happy Sounds ble lansert i 1999. Selv om salget ikke nådde de samme imponerende tall som i gruppens velmaktsdager, slo platen fast at Dance With A Stranger fremdeles kunne regnes som et av Norges absolutt beste band.

Materialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.