Superfamily

Velg forbokstav på

Syvmanns rockeorkester fra Moss i Østfold, dannet av Kim Granholt (f. 26.01.1977, tangenter) og Martin Steffensen (f. 18.08.1976, gitar) i 2002. Sammen begynte de å skape musikk i stua til Steffensen under restriktive og selvpåførte “regler” - utstyret skulle for eksempel vœre gammelt og utdatert. Etter kort tid overtalte de kameraten Steven Wilson (f. 16.05.1977, vokal) til å bli med som vokalist. Han skulle etter hvert vise seg å sette et sterkt særpreg på gruppen med sin karakteristiske vokal og sceneopptreden.

Sammen bestemte trioen seg for å lage musikk etter en selvforfattet doktrine. Blant annet skulle riff spilles på tangenter og ikke på gitar, refreng skulle ikke gjentas mer enn to ganger, og instrumentsoloer ble bannlyst. Tanken bak de selvpåførte begrensningene var at de skulle gi musikken en klar og tydelig retning. De spilte inn en rekke demoer som ble delt ut til venner og bekjente.

Bandet ønsket etter hvert å komme i gang med å spille konserter, og innså at det var behov for forsterkninger. Tommy Christensen (f. 14.06.1974, trommer) ble hentet inn som trommeslager, og for å styrke den vokale biten samt skape et sceneshow med sœrpreg, fikk de med seg Håkon Moe (f. 28.03.1975, korgutt), Agnar Lirhus (f. 04.01.1978, bass) og Anders Nielsen (f. 17.09.1977, korgutt), alle fra Moss.

Responsen fra publikum var god etter orkesterets aller første konserter. De ble valgt ut som “Månedens Urørt” på NRK Radio høsten 2003, og ballen begynte å rulle. Få måneder senere fikk de platekontrakt med Propeller Recordings og gikk i studio for å spille inn EP-en Champagne som ble utgitt samme år. Utgivelsen gled forbi i stillhet, med lave salgstall og lite radiospilling. Bandet begynte derfor i stedet raskt å se fremover mot innspillingen av sitt første studioalbum.

Mens innspillingen pågikk, opptrådte Superfamily under bransje- og musikkfestivalen by:Larm i februar 2005, denne gang avholdt i Stavanger. Bandet fikk i etterkant mye oppmerksomhet og mange lovord, og da langspilldebuten Back to Paris ble sluppet, ble den etterfulgt av et år med intens turnévirksomhet, sakte økende salgstall, A-listing på radiokanaler, nominasjoner til Alarmprisen samt flere festivalopptredener. Som en dårlig avslutning på den lange oppturen, forlot bassist Lirhus bandet høsten 2006, noe som tvang bandet inn i tenkeboksen.

Etter en stund bar det igjen inn i studio, nok en gang med anerkjente Kåre Chr. Vestrheim i produsentstolen. I februar 2007 gikk det virkelige startskuddet for bandet. The radio has expressed concerns about what you did last night, første singel fra Warszawa, ble sluppet til stor suksess på norske radiokanaler, og to måneder senere ble albumet utgitt. I studio hadde vokalist Wilson stått for basspillingen, men med ny turné på trappene måtte bandet finne en permanent bassgitarist. Valget falt til slutt på Hasse Rosbach (f. 17.03.1985), som hadde jobbet som assistent i studio under innspillingen.

Warszawa mottok strålende kritikker fra et samlet norsk pressekorps, som alle slet med å beskrive bandet. Abba-influert? Joy Division-inspirert? Dogmerock? Nyveiv? Garasjerock? Nyrock? De vant Spellemannprisen for ”Årets Popgruppe” i 2007, så i hvilken sjangerbås man skulle plassere bandet var tydelig omstridt. Sikkert var det i hvert fall at Superfamily, med sitt outrerte sceneshow, sin utadvendte falsettvokalist og mannlige dansere var noe for seg selv. “Uttrykket vårt kan kanskje sees på som en reaksjon på den norske, jordnœre musikkscenen,” sier de selv, og nevner inspirasjonskidler som Arcade Fire og David Bowie.

Etter å ha turnert i over et år for å promotere Warszawa, bestemte Tommy Christensen seg for å legge trommestikkene på hylla i november 2008. Han hadde sin siste konsert med bandet under Sonic Vision Festival i Luxembourg. Christensen ble erstattet av Richard Lorentz Johansen (f. 31.05.1983).

Superfamily var i studio vinteren 2009 for å spille inn sin tredje fullengder.

Biografien er skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen. Materialet er copyright © Rockheim.