Matched: mediateket/biografier/(.*)

Stella Mwangi

Velg forbokstav på

Stella Nyambura Mwangi, f. 01.09.1986, rapper og låtskriver fra Kløfta. Mwangi har rappet under artistnavn som Money Ella Rap, Dangerr og STL siden hun var 11 år gammel. Hun debuterte på plate i 2002 og ga ut et album med gruppa The R.I.S.E. Project i 2003, før hun ga ut soloalbumet Living For Music under fullt navn i 2008. Det befestet hennes status som Norges kanskje dyktigste kvinnelige rapper gjennom tidene, men blandet kritikk og fravær av hitsingler førte til at det store gjennombruddet lot vente på seg.

Mwangis familie kom til Norge fra Kenya som politiske flyktninger i 1991, da hun var fem år gammel. Hun vokste opp på Eidsvoll og Kløfta, og hennes første ti år i Norge var til dels vanskelige. ”Det var ikke mange med mørk hud i Eidsvoll på begynnelsen av 90-tallet. Vi opplevde rasisme og mobbing. Jeg har lagt alt det vonde bak meg. Er ikke bitter, men kan fremdeles bli trist når jeg tenker tilbake på barndommen,” sa hun til Dagbladet i 2008.

Hun snakket engelsk, norsk og swahili i oppveksten, og faren oppfordret barna til å uttrykke seg gjennom ”rhythm and poetry”. Han introduserte dem for Public Enemys Fight the Power, og Mwangi er dessuten påvirket av Salt-N-Pepa, Queen Latifah, Wu-Tang Clan, Missy Elliott, Nas og afrikansk reggae som Lucky Dube og Alpha Blondy.

Da hun var 11 år gammel ble Mwangi aktiv i organisasjonen African Youth sammen med storesøsknene Dennis og Jaqueline, og i 2000 sprang hiphop-/r&b-gruppa The R.I.S.E. Project ut fra dette norskafrikanske miljøet. R.I.S.E. sto for ”Revolution, Independence, Solid and Eloquent”, og besto på det meste av 35 ungdommer fra 15 forskjellige afrikanske land. Mwangi rappet nå som Dangerr, og platedebuterte med et vers på remiksen av Diaz’ singel Stikking (2002).

I 2003 ga The R.I.S.E. Project ut albumet Maroon, med alt fra hardtslående hiphop og reggae til r&b og innslag av afrikansk musikk. Singelen All About The Benjamins var skrevet som reaksjon på det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen fra Holmlia i 2001. Med sin mørke og dype stemme, stø engelsk og solide flyt imponerte Mwangi på seks av låtene på albumet, men Maroon fikk lite oppmerksomhet, og Mwangi valgte å satse videre på en solokarriere.

The R.I.S.E. Project var produsert av Brother Buntu fra African Youth, men fra 2004 samarbeidet Mwangi med hiphopprodusenter som Tom Roger ”Rumblin” Rogstad og Joachim ”Jay-Arr” Rygg. Hun skiftet artistnavn fra Dangerr til STL, og brukte årene til å finne sin egen stil på plate og på scenen, samt til å spre musikken sin til USA og Afrika.

Takket være Jay-Arr dukket STLs musikk opp i amerikanske tv-serier og filmer som C.S.I. New York, Las Vegas, Bones, American Pie 5 og Save the Last Dance 2. Og samarbeidet mellom Rumblin og den senegalesiske hiphopgruppa Wagëblë førte til at STL bidro med vers på låtene ”Do It” og ”Babylon”, fra deres andre album Sénégal (2005). Begge ble radiohiter i Senegal og Gambia.

I Kenya var Mwangis onkel hennes afrikanske manager, og i 2006 begynte arbeidet der å bære frukter. Mwangi ga ut singlene Happy og Take It Back, om hennes varme følelser for Kenya, og dette førte til at STL vant prisen for ”Most promising artist” under Kisima Music Awards, Kenyas svar på Spellemannprisen. Hun ble også nominert til fem priser under Chaguo La Teeniz Awards, der kenyanske ungdommer stemmer fram egne favoritter.

”Take It Back” ble i 2007 også nøkkelen til et gjennombrudd i Norge. ”En låt med varm solgangsvind fra både Afrika og Karibia”, skrev VG, og Mwangi vant også deltagelse på VG-listas sommerturné i konkurransen ”VG-lista boblere”. Hun skrev kontrakt med MTG, etter at duoen Erik og Kriss satte hennes manager i kontakt med plateselskapet.

Mwangi gikk i studio med produsentduoen Big-City, bestående av Rumblin og Joachim ”Kleen” Alte, for å spille inn debutalbumet Living For Music. Forventningene var store. Mwangi hadde allerede varmet opp for internasjonale stjerner som Rick Ross, Common, Talib Kweli, Slick Rick, dead_prez Dead Prez] og Public Enemy, mens hennes viktige konsert på by:Larm i 2008 fikk strålende anmeldelser i VG og Aftenposten.

Hun spilte også på Øyafestivalen. Når hun i tillegg var Norges nær sagt eneste kvinnelige rapper, var en viss hype i norsk presse uunngåelig. ”Det mest oppsiktsvekkende som har kommet fra Eidsvoll siden 1814,” skrev Dagbladet.

Living For Music ble utgitt i oktober 2008, og Mwangi mente selv at Paul Simons Graceland var et like relevant referansepunkt som Nas eller N.W.A. Likevel ble plateslippet et antiklimaks. Albumet ble slaktet i gratisavisa Natt og Dag, og en offentlig krangel mellom Mwangis manager Vicente Modahl og anmelderen skygget for musikken.

Aftenposten kalte henne ”Norges eneste ambisiøse kvinnelige rapper”, men ga albumet karakter 3, og mente hun ikke klarte å levere det som skal til for å slå an som rapper i Norge: tilstrekkelig allsangvennlige refrenger og tekster med stor grad av gjenkjennbarhet og norsk hverdagsforankring. VG roste tekstene om Kenya, fred og rasisme i ”Makelele Remix” og ”Time For Myself”, men mente lydbildet var ”gammelmodig, bredpenslet og statisk”, og landet også på terningkast 3.

Andre publikasjoner var mer positive. ”En sterk debut” skrev Musiq.no, og ga karakter 5, mens PlanBs Andreas Haugaard plasserte Living For Music på sin topp 5-liste over 2008s beste norske plater.

Parallelt med lanseringen i Norge jobbet Mwangi videre mot Tanzania, Uganda og Kenya, og mens Living For Music ikke kom inn på VG-lista, tydet mye på at Mwangi gjorde det skarpere i Kenya. I en reportasje i ukemagasinet Ny Tid i 2009 møter reporteren en plateselger i Nairobi. ”Dette er den beste kenyanske hiphopskiva nå”, sier han, og gir journalisten en kopi av Living For Music.

I 2009 spilte Mwangi inn en musikkvideo til singelen She Got It/Kool Girls, turnerte i USA, Tanzania, Uganda, Kenya og Dubai og begynte arbeidet med sitt andre soloalbum.

Biografien er skrevet av Øyvind Holen. Materialet er copyright © Rockheim.