Matched: mediateket/biografier/(.*)

Skarnspage

Velg forbokstav på

Eklektisk postpunkduo fra Moss, dannet i 1995 av Nilc Petrovic (Nils Petter Strand, gitar, f. 1976) og Jon Bon Joffi (Fridthjof August Lindeman, vox og programmering, f. 1976). Skarnspage, eller Kongæne av Østfold som de helst titulerte seg, vakte i starten undring i lokale kretser med sær elektropunk og obskøne opptredener.

Som en del av undergrunnsmiljøet i Moss og Sarpsborg, opererte bandet i samme sfære som Lack of Zodiac, Slingshot Idol og Smorgasbord, alle med en fot innenfor det større hardcoremiljøet på Østlandet. Bandene herfra sognet i det store og hele til den avantgardistiske punken, og Skarnspage var blant annet opptatt av amerikanske Skin Graft Records og Chicago No Wave.

Duoen spilte inn sin første kassett under navnet Los Mentalos Instabilos i 1994, i forbindelse med sykehusoppholdet til en nær venn. Harald Aid ble derimot ikke trykket i opplag. Den første demoen under navnet Skarnspage, Liten Sur Plenas, kom først året etter, samtidig som sporet ”Fra nu av herskede der gøgl” fant veien til samleplaten Mosserock - 30 år.

I 1996 kom sjutommeren Mydefodet på egen etikett, LaNuGo Records. De annonserte utgivelsen med beskrivelsen ”Frenzycore insanity! The most energetic, emotional and annoying 2-piece in history.” Senere uttalte vokalisten at de til nød gikk med på å karakterisere musikken sin som ”kvasiabstrakt, uordinær hedningcore”.

Vokalist Joffi forholdt seg strengt til et gammeldansk embetsmannsspråk i tekst og fremførelse, noe som ytterligere forsterket duoens uortodokse estetikk. Petrovic og Joffi var også kjent i Moss for å sitte hjemme og drikke vørterøl mens de trampet takten til boogierock inntil en i besetningen fikk krampe. Etter eget utsagn var dette en del av en ”... evig søken etter den ultimate hjerne/fot-tilfredsstillelsen/komboen”.

I 1998 la Skarnspage og bysbarna i Smorgasbord ut på europaturné sammen. De to bandene hadde allerede spilt i Sverige og København året før, men dette var den første ekstensive utenlandsturnéen. Den ble dokumentert av Nilc Petrovic i dagbokform og trykket i den danske fanzinen JoinKao. Noen av utdragene skilte seg sterkt fra de vanligvis positive og politisk ladede fanzinedagbøkene: ”Sat. 2 may. We met one boy and one girl in Santander. The girl has very big tits and she speaks English well.”

Konsertrekken var spredt over kontinentet, med Spania som tyngdepunkt. En betydelig andel av stoppene var ved løst organiserte ungdomshus der selv beskjedne krav om vokalanlegg ikke ble innfridd.

I 1998 kom også sjutommeren L.Ø.K.O.

Etter en serie utsettelser og lengre pauser, der Nilc Petrovic blant annet vikarierte i norske JR Ewing, ga duoen ut sin langspillerdebut i 2002 på trondheimsbaserte Lilac Sky Records. Til tross for sine 19 spor varer LP-en i kun 20 minutter, mye takket være det sporadiske gjennomgangstemaet ”Liv i Finnskogen”, som er spredd ut over åtte akter. Det oppsto forvirring angående platens tittel i ulike anmeldelser. Den heter etter sigende Det beste innen musikk til nå, men dette fremkom ikke på utgivelsen, som dermed som oftest ble omtalt som selvtitulert.

På dette tidspunktet ble bandet sammenlignet med den avantgardistiske hardcorescenen i San Diego. Dette kom blant annet til uttrykk i anmeldelsen av Det beste innen musikk til nå i nettfanzinen Collective Zine. Ved siden av å påpeke at de låt bedre enn storparten av bandene på velkjente Skin Graft Records, proklamerte de: ”This is the best record I’ve ever been given to review.” Fanzineskribentene så også likhetstrekk mellom Skarnspage og band som Arab On Radar og The Locust.

Skarnspage fortsatte å opptre frem til høsten 2003, og eksisterer fortsatt som et studioprosjekt. En varslet utgivelse på østfoldetiketten Norway Rat Records har ennå ikke kommet.

Biografien er skrevet av Petter Snekkestad. Materialet er copyright © Rockheim.