Matched: mediateket/biografier/(.*)

Siste Dagers Hellige

Velg forbokstav på

Postpunkband, dannet i Oslo høsten 1982 av Harald E. Fossberg (vox, ex-Hærverk, f. 1960), Ulf Knudsen (gtr, ex-Betong Hysteria, f. 1959), Ståle +1 (bs, aka Ståle Hoff, f. 1963) og Bulle (trm, aka Geir Underdal, ex-Betong Hysteria, f. 1962).

Med bibelske referanser skapte Siste Dagers Hellige et univers av apokalypse og snarlig død, konstant på “the dark side of life”. Dommedagsbildet var i tillegg parret og kompletert med naziflørt ("Heinrich Maier"), utbudd om masseutryddelse ("Seks Millioner") og pedoflørt ("Uskyld"), for så å i sum gi et totalt motsetningfullt, forvirrende og nihilitisk uttrykk av ikke-målrettet vrangvilje.

Siste Dagers Hellige var opptatt av å være kranglete og atale. Til og med innad i bandet var motsetningene så kraftige at Ståle+1 og Bulle ikke var i stand til å være i samme rom for lenge av gangen.

På scenen låt rytmseksjonen imidlertid som nitroglyserin: det gjaldt bare å riste dem litt, så smalt det!

Bandet var inspirert av australske The Birthday Party, i tillegg til britiske band som Killing Joke og Henry Cow. I låtene høres også sitater fra Marlene Dietrich og Sugarhill Gang! Av samtidige vitner ble de beskrevet som “et bankende virvar av dynamikk”, og en “eksplosiv, utfrika kompakthet” som knapt hadde sett sin like her hjemme.

Det var først og fremst live Siste Dagers Hellige gjorde seg bemerket. Skuffelsen var da også stor da deres debutsingel, Seks Millioner/ Uskyld kom i slutten mai ’83. Forventningene hadde vært skyhøye, ikke minst fordi de bare få uker tidligere hadde gitt Oslos undergrunnspublikum et energisjokk av de sjeldne under en konsert på Club Casba. Bandet hadde imidlertid ikke maktet å overføre den voldsomme kraften til riller.

Deres mest legendariske utenbysgig fant sted i Skien på høsten under en dobbeltkonsert med Liliedugg. Rytmeseksjonen og tekniker Audun Strype gjorde seg særs upopulære hos arrangørene, mens Fossberg vant tvekampen mot Lillieduggs Lars Vold, ved til slutt å finne seg selv svømmende i et glasskårhav på scenegulvet.

Ikke lenge etter deres siste konsert på Club 7 i oktober ‘83 ble det klart at Bulle og Ståle+1 ikke kunne være i samme band lenger, og begge sluttet omtrent samtidig. Siste Dagers Hellige gjorde et forsøk på å fortsette med Ivar Berge (bs, senere Fire Fæle Fyrer og Sister Rain) og en Kjetil (trm), men kom aldri i gang igjen. Riktignok ble de gjenforent til en privat bursdagsfest i Trøndelag året etter, men bandet var likevel historie.

Inspirert av den nye amerikanske gitarrockbølgen valgte istedet Fossberg og Knudsen å starte opp Spacelings sammen med Ole E. Olsen (bs, ex-Babij Jar) og Benny (trm, aka Benedikte Sterner, ex-Burnt Sienna, senere Crawdaddy Simone). Bulle forsvant til Diamond Dogs (som senere skiftet navn til Matchstick Sun).

Nesten ett år etter oppløsningen ga Likvidér ut kassetten Levende med liveopptak og demoer. Denne utgivelsen rettferdiggjorde Siste Dagers Hellige noe, ikke minst på grunn av en pumpehagleversjon av singellåten "Seks Millioner", fra tidligere omtalte Casba-konsert.

Biografien er skrevet av Trygve Mathiesen. Materialet er copyright © Rockheim.