Matched: mediateket/biografier/(.*)

Insomnia

Velg forbokstav på

Postpunkkvintett fra Oslo, dannet våren ‘82 som en naturlig videreføring av PVC, etter at Bitten Forsudd hadde sluttet for å starte opp Garden of Delight. Besto av Knut Erik Sandli (vox, f. 1959, ex-PVC), Oddvar Karlsmyr (trm, f. 1960, ex-PVC), Arild Kristoffersen (bs, ex-PVC, RIP), Kåre Berntzen (gtr, f. 1950, ex-Blaupunkt) og Øyvind Hellner (synth/orgel, f. 1959).

En gradvis besetningsendring i PVC fra debuten Emile Berliner (1981) til Confront Confront (1982), framtvang etter hvert et navneskifte. De nye medlemmenes frihets- og utforskertrang opplevde PVC-formatet for snevert, og bandets poprockstempel som en tvangstrøye.

Istedet ville nihilistiske Insomnia Ltd utfordre publikum ved å improvisere fram eksplosive øyeblikksbilder om en dyster, fremmedgjort og urban samtid. De var inspirerte av The Birthday Party, Public Image Ltd, Bauhaus, Joy Division, Throbbing Gristle, Gang Of Four, i tillegg til samtidskomponister som John Cage og Karlheinz Stockhausen, samt tysk elektronikk, og blandet beat, groove og pulserende støy på til dels utfordrende og provoserende måter.

Debuten som Insomnia Ltd (forkortet til kun Insomnia etterpå) fant sted på Venstres Hus i Oslo Rockeklubbs regi i juni ’82, og det er nok som liveband de blir husket. Formen på konsertene bar preg av improvisasjon, noe som ga seg utslag i at bandet gikk ut i hundre fra avtalt grunntone. De pumpet seg mer eller mindre tomme for energi på de første låtene, til publikums jubel.

Samtidig som temperaturen i salen økte proporsjonalt med mangel på idéer og krefter utover i settet, forsvant medlemmene fra scenen i tilfeldig rekkefølge.

Før deres tredje konsert, en frikonsert under oslokarnevalet ’83 på Den Elektriske Kabelfabrikk (nå Det Åpne Teater), hadde Petter Espen Larsen erstattet Berntzen, og i tillegg hadde Espen Ursin blitt rekruttert på bratsj. Dette gjorde verken musikken mindre kaotisk eller uforutsigbar.

Interne stridigheter gjorde at støydelen (Hellner og Ursin) forlot bandet, men motsetningene var ikke større enn at de som duo varmet opp for resten av bandet på åpningen av rockeklubbens lokaler på The Wall i Soria Moria-bygget.

Samtidig hadde Sandli, Kristoffersen og Hellner innspillingsøkter under navn som Captive Audience og Provisorisk Psyke. En parallell variant kalte seg Sal B, og besto av Karlsmyr, Kristoffersen, Hellner og Ursin, samt Egil Anders Rønning (bror av Tone Rønning i Blaupunkt).

Insomina spilte sin siste konsert på nasjonaldagen 1984, igjen med Berntzen på gitar. Sandli opptrådte senere med Rune (RIP, fra ØBK/Østre Blaker Kremtorium) som Katastrofen Pub & Dancing på Renegat våren ’85, før han fortsatte å synge i MMI (Multi Media Incest) med André "Sneipen" Berg (gtr) og Torgeir Tunhold-Hanssen (bs, begge senere i Fire Fæle Fyrer), samt Marius Berg (trm, ex-Betong Hysteria).

Hellner og Ursin inngikk samarbeid med gitarist Harald Fetveit, og debuterte som støytrioen Hellner/Ursin/Fetveit på Renegat i august ‘85. I dag spiller Hellner med Roar Borge i støyduoen Electrique Norwegique. Karlsmyr fortsatte å spille trommer, i tillegg til å synge og spille gitar, i Ym:stammen fra mai ’84 til januar ‘89.

Biografien er skrevet av Trygve Mathiesen. Materialet er copyright © Rockheim.