Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Vidar Ottersen

Født: 17. januar 1948

Sanger, f. 17.1.1948 i Sandefjord. Vidar Ottersen vant i 1967 en amatørkonkurranse i Jotunkilen i Sandefjord, og ble hørt og sett av Fredrik Friis, som ordnet kontrakt med EMI. Med et åpent og romantisk utseende og en mild, velplassert sangstemme, fikk han raskt stor oppmerksomhet med de første platene, «Vaya Con Dios»/«Du er alt for meg», «Adios Senorita Mia»/«Maria Magdalena» og «Du ser på meg og smiler»/«Spanske øyne» (1968). «Maria-Therese»/«Som en vind» (1968) solgte så bra at selskapet.. Les mer..

Sanger, f. 17.1.1948 i Sandefjord. Vidar Ottersen vant i 1967 en amatørkonkurranse i Jotunkilen i Sandefjord, og ble hørt og sett av Fredrik Friis, som ordnet kontrakt med EMI. Med et åpent og romantisk utseende og en mild, velplassert sangstemme, fikk han raskt stor oppmerksomhet med de første platene, «Vaya Con Dios»/«Du er alt for meg», «Adios Senorita Mia»/«Maria Magdalena» og «Du ser på meg og smiler»/«Spanske øyne» (1968). «Maria-Therese»/«Som en vind» (1968) solgte så bra at selskapet slo sammen de utgitte singlene med de nødvendige utfyllende nye kutt til LP-en Vidar Ottersen (1968), en ære som sjelden tilfalt unge popvokalister på 60-tallet.

I årene som fulgte ga han ut ytterligere et titalls singler på Columbia, Polydor, Nor-Disc og Ekko frem til duetten «Du gir meg solskinn i mitt sinn» (1974) med Anne Lise Gjøstøl. Populær var også duettplaten Vi to (1970) med Lillian Harriet. I 1972 deltok han også på Kjell Karlsens jubileums-LP.

Han ble også lansert på svensk, med singlene «För många ess»/«Jag saknar dej» (1969). Innspillingene hans forble i en romantisk stil, musikalsk mer og mer preget av den fremvoksende svenske dansebandformen. I 1968 representerte han Norge ved slagerfestivalen i Rostock, der han fikk publikumsprisen, og i 1970 var han med i Martin Ljungs sommershow i Tønsberg.

Han var aktiv som sanger til midten av 70-tallet, og har også senere jobbet med musikk, blant annet i mange år hos Imerslund Musikk i Oslo. I ettertid beskriver han seg selv som fløtesanger, men omtaler popsangerperioden som et hyggelig minne.