Humorduo bestående av Trond Amlie (Trond Trøste) og Bjørn Anders Hermundstad (Barry Bære). Duoen ble kjent og beryktet for sine parodier på svenske danseband og det meste innen norsk populærmusikk. Duoen har en form for humor som av mange oppfattes som usmakelig. Selv har de alltid hatt som motto at det de bedriver skal være til lindring for sjel og legeme i en vanskelig brytningstid.

Audun Tylden ga duoen platekontrakt med Slagerfabrikken i 1990, angivelig etter å ha fått tilsendt et prøveopptak som var det verste han hadde hørt. Det var så ille at det var hysterisk morsomt, og Tylden følte trang til å dele opplevelsen med hele landet. Hans magefølelse viste seg å være riktig: Etter å ha debutert med singelen «Villto Sääppää Kyllää Mi», en kvasifinsk hyllest til Leningrad Cowboys og Arja Saijonmaa, fikk Trøste & Bære sitt gjennombrudd med dansebandparodien «Jag är inte sjuk (Jag är bara svensk)». Sangen var et resultat av en studietur til Borås i Sverige våren 1990, og den ble populær både blant dem som faktisk liker svenske danseband og dem som hater dem.

Singelen ble fulgt opp i november 1990 med albumet Sammen på livet, der publikum fikk et innblikk i Trøste & Bæres lett bisarre verden. Her var det nynorsk poesi («Den fyrste rova») side om side med parodier på kulturelle radioreportasjer til fjerne land («Yazfat»). Oppfølgeren Full pakke (1992) fulgte noenlunde samme oppskrift, mens To på topp (1993) var en samling gamle norske popklassikere i opprockete versjoner. Blant produsentene på disse platene var Svein Dag Hauge, Jan Paulsen, Anders Elverhøy, Espen Beranek Holm, Tomas Siqveland og Casino Steel.

Det tok helt av for andre gang da Trøste & Bære spilte inn «Røkke og Gjelsten og I» av Finn Erlandsen (fra dansebandet Reddik) i 1997. Låten ble den store sommerslageren det året, og den etterfølgende samleplaten Greitest Hits solgte som følge av det 75 000 eksemplarer. Tre år senere klarte duoen igjen å skape oppstuss; først med albumet Med promp og prakt (2000), der de ønsket å gi flatulensen (utslipp av tarmgass) et ansikt, deretter med singelen «Ari Behn», som var «en hyldestsang til den sympatiske mosseforfatteren». Selve rammeverket til sangen var den tyske Melodi Grand Prix-slageren «Dschingis Khan» fra 1979 – perfekt i all sin usmakelighet for den norske duoen.

Trøste & Bære har i tillegg til sine mange plater også laget avis – Trøste & Bærum Budstikke – samt skrevet den fargerike biografien To hedersmenn ser seg i baken, som kan leses i all sin fylde på duoens hjemmeside. I sine sivile liv er Amlie diplomøkonom og gårdbruker, mens Hermundstad er musikkterapeut.