Popsanger fra Nesodden, f. 7.11.1970. Hun tok platekjøperne med storm med den Ole Evenrud-produserte debuten Finders Keepers i 1993. Låten «Just Missed The Train» ble en kjempehit, og platen solgte over 600 000 eksemplarer på internasjonal basis, 200 000 bare i Norge og 400 000 i Japan.

Ved siden av oss nordmenn var det spesielt det japanske publikummet som trykket henne til sitt bryst. Oppfølgeren Beneath My Skin kom tre år senere. Denne gangen hadde Trine også skrevet flere av tekstene selv. Selv om platen bare solgte halvparten så mye som debuten, var det likevel et svært høyt tall for en norsk artist i en tid da internett for lengst hadde gjort sitt fatale inngrep i platebransjen. Albumet inneholdt blant annet singelen «Torn», og toppet hele 16 hitlister i Japan samtidig da den ble utgitt. Dette albumet sørget også for å åpne flere markeder for artisten, blant annet i Danmark hvor hun turnerte mye, og flere andre land i Europa og Asia fikk ørene opp for Trine Rein. Senere ble Torn en verdenshit med australske Natalie Imbruglia som opprinnelig var kjent som skuespiller i den australske serien 'Neighbours'.

Trine Rein ertet på seg mange i platebransjen da hun gikk ut i Dagbladet og hevdet at «norske artister er late og uflidde». Saken kom opp da det høsten 1996 var uvanlig mange norske debutanter som skulle lanseres, og Trine Rein ble spurt om hun hadde noen råd å gi dem. Dette var tidspunktet da den såkalte roots-bølgen var over Norge samtidig som at Spice Girls slo igjennom for fullt fra Storbritannia. Trine Rein påpekte at musikkbransjen er mer enn musikk, og at man må legge like mye vekt på hva slags image man står frem med som artist.

I 1997 reiste Trine Rein til Los Angeles for å jobbe med låtskrivere hun hadde truffet på et låtskriverseminar på vinslottet til Police- og Sting manager Miles Copeland i Frankrike, deriblant Carole King, Louise Goffin, Bob Dipiero, Vinnie Colaiuta og Dominic Miller (de to sistnevnte musikerne til Sting). Hun knyttet til seg et bredt kontaktnett i Los Angeles, og flere av låtene på hennes tredje album ble skrevet og produsert i denne perioden.

Da tredjealbumet, To Find The Truth, kom i 1998, mente pressen at toget var gått for Trine Rein. Som for samtlige av Trine Reins plateutgivelser fikk også denne utgivelsen dårlige kritikker, men det hindret ikke at platesalget rundet 100 000 til tross for at platesalget stupte generelt i hele verden. Med et totalt platesalg på over en million solgte album på verdensbasis opplevde Trine Rein likevel å møte motstand i norsk platebransje.

I 1999 inngikk hun en platekontrakt med EMI Norsk med et mål om å produsere soloalbum nummer fire. Trine Rein reiste blant annet til London hvor hun jobbet med produsenter og låtskrivere som Rick Astley med flere, men vel hjemme i Norge igjen mente plateselskapet at materialet ikke var godt nok. Etter to år med et lite kreativt samarbeid med EMI Norsk bestemte Trine Rein seg for at EMI ikke var et blivende sted for henne som artist. På eget initiativ kontaktet hun derfor skandinaviasjef for EMI-konsernet, Michael Ritto, som hun kjente godt fra tiden på EMI Medley i Danmark, og ba om å bli løst fra platekontrakten med EMI Norsk. Dette ønsket fikk hun oppfylt, og i 2001 ble Trine Rein en uavhengig artist. På dette tidspunktet hadde Rein allerede bodd flere år i USA og jobbet videre med musikkarrieren fra Los Angeles.

Sommeren 2004 gjorde hun norsk comeback i sommershowet 80-tallet, Beat for Bit i Tønsberg.

Se ellers www.trinerein.com for ytterligere informasjon.