Sanger og skuespiller, 20.9.1931–16.1.1980, fra Fredrikstad, gift i 1958 med Kurt Foss. Etter debuten på Edderkoppen i spionthrilleren 1´96 (oppkalt etter hovedpersonen Leif Justers lengde) av Bias Bernhoft, Sverre Bævre og Arne Svendsen, var hun en sentral skikkelse i flere revyer der og på Chat Noir, blant annet i Store Øyeblikk (1955), der hun fremstilte Christian Kroghs Albertine.

I 1955 spilte hun inn den første av i alt 15 plater for Philips, «El Baion»/«Den skyldige er vel du» med Arild Andresens kvintett. Rollen som Annie Oakley i Annie Get Your Gun (norsk gjendikting Hartvig Kiran) på Det Norske Teatret (1956), gjorde henne til Oslos første moderne musikalstjerne, og medførte plateutgivelse av fire av sangene, «Berre nattur som skal tel»/«Annies Vuggevise» og «Du får aldri ein mann med gevær»/«Alt er tapt» med Sverre Berghs orkester.

Hun spilte inn Hartvig Kirans kjente viser «I Lovers's Lane»/«Vide med vind» (1956), og gjorde fire duetter med Alf Prøysen, «Anders og Brita»/«Duett i Småland» (1956) og «Tango for to»/«Storgards-Erik og Småstugu-Lena» (1957), alle inkludert i CD-boksen Alf Prøysen på grammofon (1993).

«Det er vår vår i vår» (1957) var hennes største salgssuksess som soloartist, men kontrakten med Philips utløp året etter. Til innspillingene der hører også Maj Sønstevolds «Et kort lite kort» (1957) med Gunnar Sønstevolds orkester, fra filmen Toya og Heidi, der Torhild Lindal gjentok sin mest kjente filmrolle, som søster Agnethe fra Toya (1956).

Hennes to melodier i den første norske Grand Prix-finalen, «Frøken Alfabet»/«Ny smart hatt» (1960) finnes på singel. Det året hadde hun den kvinnelige hovedrollen i Arne Bendiksens Chat Noir-forestilling om Davy Crockett.

Hun var fortsatt sentral i revysammenheng i første halvdel av 60-årene. Mest kjent fra denne perioden er sketsjen «Ticketen» med Arve Opsahl (1966), senere innspilt for TV, og utgitt på plate i to versjoner (1973 og 1996).

Til tross for den sentrale plassen hun hadde i norsk underholdning i en femtenårsperiode, er det utvilsomt de fire Prøysen-duettene hun huskes for.