Relaterte biografier

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Tiebreak

Dannet: september 1996
Splittet: 1999

Straight edge-/hardcorepønkband fra Kongsberg, dannet i september 1996 av Leif William Øberg (f. 1979, vox), Vegard Holthe (f. 1977, bass), Kim Amundsen (f. 1977, trommer), Philip Kvalbein Hauge (f. 1977, gitar). Tiebreak var et av flere norske band innenfor det såkalte hardcoremiljøet som fra midten av 90-tallet i det vesentligste dyrket amerikansk old school hardcore slik den fremsto fra 1981 frem til rundt 1990. Estetikken og den særpregede straight edge (sXe) tolkningen av pønken nådde sitt høydepunkt i New York i.. Les mer..

Straight edge-/hardcorepønkband fra Kongsberg, dannet i september 1996 av Leif William Øberg (f. 1979, vox), Vegard Holthe (f. 1977, bass), Kim Amundsen (f. 1977, trommer), Philip Kvalbein Hauge (f. 1977, gitar).

Tiebreak var et av flere norske band innenfor det såkalte hardcoremiljøet som fra midten av 90-tallet i det vesentligste dyrket amerikansk old school hardcore slik den fremsto fra 1981 frem til rundt 1990. Estetikken og den særpregede straight edge (sXe) tolkningen av pønken nådde sitt høydepunkt i New York i 1988, og store deler av aktiviteten innenfor miljøet tjente som en musikalsk og estetisk gjenreising av ånden fra dette året. Foruten osloveteranene Onward, utgjorde Tiebreak, Sportswear, Kids Like Us og Rectify de sentrale aktørene i denne kulturen.

De oppsto i asken av en rekke bandkonstellasjoner med vidt forskjellige uttrykk. Øberg trakterte bassen i emobråkerne Valiant og hadde dannet Despair, primært et sXe coverband, med Hauge. Amundsen hadde fortid i Rectify, CO2 og Ussel Trussel, og tjenestegjorde parallelt i Sportswear og Team Spirit. Sistnevnte vokste opp i Oslo og var det eneste medlemmet i bandet uten tilknytning til miljøet rundt Kongsberg videregående skole, der de andre la grunnlaget for fremtidige musikalske prosjekter. Holthe hadde fortid fra metalcorebandet Abandoned. Årene rundt oppstarten var hardcoremiljøet i Kongsberg, det såkalte K-town Crew, på høyde med Oslo i størrelse.

Tiebreak ble startet med et ønske om å skape old school hardcore med elementer av pønkrock og thrash. Blant annet ble klassikeren Liberty and Justice av Agnostic Front nevnt som inspirasjonskilde. Denne retningen ble tidlig forlatt til fordel for en sterkere tilnærming til sXe-sjangeren, men med en særegen thrashkarakter bevart. I et intervju med kongsbergfanzinen Good Intensjons #1 definerte Tiebreak musikken sin vekselvis som ”heavy metal spilt raskt” og ”hardcore med masse raske riff og dansepartier”.

Etter halvannen måned sendte de en øvingstape til Crucial Response Records i Tyskland og inngikk en avtale om å gi ut en sjutommer EP. Bandet valgte likevel å prioritere innspillingen av en demo, A Better Tomorrow, for å spre musikken sin på egen hånd først. Det første opplaget i 88 eksemplarer (tallet refererte til det viktige året 1988) ble etter sigende solgt ut på utgivelsesdagen. Et nytt opplag kom ut i remixet form.

Debuten på Victoria Kulturhus i Drammen var en varslet suksess. Innen vinteren 1997 hadde demoen A Better Tomorrow nådd de fleste i sXe-miljøet på Østlandet, og publikum kunne tilsynelatende sangtekstene på rams. De neste årene fulgte et dusin konserter i Norge og Sverige, for det meste satt opp i regi av aktører innenfor hardcoremiljøet. Deres økende popularitet fikk bandet til å uttale i Pravda hc-zine at de nå anså seg selv som større enn Onward, det første sXe-bandet i Norge, og med flere utgivelser bak seg.

Et par måneder før konsertdebuten hadde bandet spilt inn sporene til en fremtidig sjutommer hos Pål Klaastad i Påsans Punk Palace i Oslo. Klaastad hadde produsert Turbonegers gjennombruddsplate Apocalypse Dudes på høsten dette året, et band Tiebreak satte høyt og som trolig bestemte valg av studio. Etter innspillingen planla bandet å gi ut en splittsjutommer med oslobaserte Sportswear på Youngblood Records. Denne ble aldri spilt inn.

Sjutommeren ble godt mottatt. Selv musikalske motstandere som hevdet at sXe hardcore var blitt en reaksjonær referanseøvelse, vedkjente seg bandets kvaliteter. Dette kom for eksempel til uttrykk i en mer pønk-politisk orientert fanzine som California’s Heartattack: “Their use of tempo changes beyond the obvious ones save this record from the monotony that plagues others in this genre”. Kongsbergfanzinen Good Intentions kåret ubeskjedent Tiebreak til det beste bandet fra Europa noensinne i en anmeldelse.

I første halvdel av 1998 ble Tiebreak fra flere hold beskyldt for ikke å leve opp til den strenge sXe etikken, som mest av alt forkynte avhold fra rusmidler. I et intervju med Bloodtied Fanzine # 1 uttrykte Grenland-sXe’rne Pinpoint at de ikke kunne forholde seg til en gruppe som ”... har tekster om analsex, får hodepine av å høre på Judge, liker å kle seg opp i dameklær, drikker alkohol, suger av hverandre på offentlige plasser, smaker på vin, ronker hverandre, får andre til å ronke dem, spiser kjøtt og disser straightedge.”

Tiebreaks avslappede forhold til reglene i sXe-miljøet, som på denne tiden fikk et anstrøk av intoleranse overfor homofili, vokste frem til deres siste konserter i 1999. Da bandet dette året spilte Rock mot riving! på Blitz, møtte de i designerklær, røyket hasj åpenlyst og var tydelig alkoholpåvirket på scenen, uten å overraske tilhørerne, som nå var godt kjent med deres nye livsførsel. Mats Engen, kjent fra blant annet Team Spirit og senere Euroboys, spilte bass på bandets to siste konserter.

Amundsen fortsatte i velkjente Team Spirit til litt utpå 2000-tallet, og dannet senere rockekvartetten Bungalow Ranchstyle med musikere fra Kongsberg. Øberg spilte gitar i Fairfuck (opprinnelig Fair Play), som var sterkt inspirert av tidlig 80-talls hardcore.

Medlemmer

Kim Amundsen Trommer
Leif William Øberg Vokal
Mats Engen Bass (1999)
Philip Kvalbein Hauge Gitar
Vegard Holthe Bass

Utgivelser (singel/EP)

Tiebreak
Stand Hard 7'
1998
Tiebreak
A Better Tomorrow
1997