Relaterte biografier

Gjør endringer

The Headcleaners

Dannet: 1980
Splittet: 1983
Fra: Arendal

Postpønkband fra Arendal, startet i 1980 av Lumpy Davy (aka Dagfinn “Dave” Jørgensen, f. 1954), Chrisph (aka Hans Petter Christensen, f. 1959), Han Solo (aka Hans Olav Sandåker) og Cool Kat (aka Geir Juveng, f. 1958). Alle fire sang og spilte diverse instrumenter, men trommene ble traktert av en Dr. Rhytm Rytmeboks (kreditert som bandmedlem på kassettcoverne). De kalte seg selv et “neo-symfonisk no-wave band med et snev av industriell angst”. Davy og Kat hadde spilt i forskjellige konstellasjoner i årevis,.. Les mer..

Postpønkband fra Arendal, startet i 1980 av Lumpy Davy (aka Dagfinn “Dave” Jørgensen, f. 1954), Chrisph (aka Hans Petter Christensen, f. 1959), Han Solo (aka Hans Olav Sandåker) og Cool Kat (aka Geir Juveng, f. 1958). Alle fire sang og spilte diverse instrumenter, men trommene ble traktert av en Dr. Rhytm Rytmeboks (kreditert som bandmedlem på kassettcoverne). De kalte seg selv et “neo-symfonisk no-wave band med et snev av industriell angst”.

Davy og Kat hadde spilt i forskjellige konstellasjoner i årevis, blant annet The Impotents. Da hadde det gått mest i hippiemusikk av den typen man hører på kassettutgivelsen Greatest SHiTs from Silicon City fra '80. Chrisph var et nytt medlem av SHiT-klanen. Han hadde spilt inn noen akustiske blueslåter på egen hånd (to av dem kom ut på en samlekassett fra SHiT Tapes i '82), og skal også ha spilt i diverse jazz- og bluesinspirerte grupper. I 1976 var han med i Black Bombay, en gruppe som bare spilte på et par fester.

Navnet SHiT kommer fra fanzinen der de fleste i kretsen hadde skrevet og tegnet. Første nummer kom i 1976, og da var navnet Det Er ingen jazzplate Egentlig, Sa Han Til Sunnmørsposten. Dette lange navnet ble forkortet til DEijE SHiTS, som så igjen ble forkortet til SHiT, som i SHiT Tapes og SHiT Studios. I-en ble satt inn for at det skulle bli lettere å uttale: “Vi kan derfor konstatere at SHiT i utgangspunktet ikke har noe med verken det ene eller det andre å gjøre, og at navnet ikke er fullt så teit som det i utgangspunktet kan høres ut”, som det ble forklart i fanzinen Til Siste Lamaskrik i '85. Han Solo kom fra De Usynlige Horder, et rent studioprosjekt som utga én kassett.

Et stykke ut i 1981 fikk rytmeboksen konkurranse av trommeslager Espen Holmberg. Han spilte i The Headcleaners mens han samtidig var med i pønkgruppene Dødens Triumf og Metallic Knock-Out (disse finnes også på Arendalsrock 1981). På halvparten av låtene brukte bandet rytmeboks, men Holmberg spiller på noen låter, blant annet låta Nye Takter kalte “dårlig råpønk”, Cool Kat-komposisjonen “Skift”. Holmberg gikk videre til Brød og Sirkus.

The Headcleaners debuterte med to låter på samlekassetten Arendalsrock 1981, en samlekassett med lokale grupper som ble utgitt, utvalgt og også innspilt av deres eget selskap, SHiT-tapes. Kassetten solgte meget bra i arendalsområdet, og fikk også en god del oppmerksomhet nasjonalt.

Et element i SHiT-ideologien var at folk skulle bytte på instrumentene: “Grunnen til at vi ville bytte på hvem som spilte hva, var den at vi ikke ville at noen skulle bli for gode på et instrument. Da har man lett for å utheve seg selv i steden for å spille det som passer best til musikken”, som Davy sa til fanzina Zink. Her levde The Headcleaners opp til denne ideologien, da ingen av bandmedlemmene spilte samme instrument på begge låtene og trommisen bare spilte på den ene.

En ambisjon bandet hadde var å spille inn et kassettalbum, og sommeren 1981 gikk de i gang. Tidlig i 1982 utkom Swinging! With The New Incredible Headcleaners og ble SHiT Tapes nye stolthet, med best lyd og best salg til da. Dave skrev de fleste låtene og tegnet også coveret. En av låtene hadde en tekst av det britiske postpønkbandet Monochrome Set, som var en viktig inspirasjonskilde. Den andre pekte tilbake til SHiTs hippiefortid, og hadde tekst av Lady June. Kat skrev to låter og Chrisph én, “Rhapsody In Glue”.

Fanzina Zink spanderte fire sider på SHiT Tapes og skrev: “Selv om ikke Swinging! sprenger grenser og selv om den ikke er spesiellt [!] nyskapende (i forhold til det som er skjedd i England de siste åra) så er den ganske unik i fedrelandssammenheng. [...] Jeg spilte den jevnt i to måneder”.

Høsten '81 endret besetningen seg. Solo gikk fra å være fast medlem til å bli assosiert, Dave, Crisph og Kat fortsatte, og Zetlitz (aka Øyvind Christopher Bjørnsen, f. 1959) kom inn som vokalist. Zetlitz hadde vært med i gruppen Python, et skranglete pønkband som gjorde det meste for å leve opp til navnet. Bandet ble vurdert som for dårlig til å være med på samlekassetten Arendalsrock 1981. Zetlitz skrev også tekster, og han og Dave tegnet illustrasjoner, for eksempel til SHiTPress' musikkfanzine Sprø Musikk #2.

Neste kassett fra SHiT Tapes var en samlekassett med nitti minutters spilletid og offsettrykt cover. Tittelen var Greatest SHiTs vol. 2: Angst und Freundschaft!. Dette var en samling av materiale fra arkivene, en oppfølger til samling nr. 1, som inneholdt materiale fra 1974-1980.

Tittelen ble forklart slik i SHiTs egen fanzine, Sprø Musikk: “Hippiedrømmen er over, realisme og ANGST har kommet til Silicon City, gjenspeilt i låtene, som er langt mer gjennomført moderne. - Et resultat av FREUNDSCHAFT, som tyske Der Plan synger: 'Meine Freunde helft mir spielen.'“

The Headcleaners bidro med noen nye låter og noen nye versjoner av låter fra Swinging!, deriblant en live-versjon av “Skift”, og en humoristisk sak ved navn “Skiftninger”. Her er flere mislykkede forsøk på å komme i gang med låta redigert sammen. “Monosang (live)” er ikke et konsertopptak, versjonen stammer fra en øving. Davy forklarte Sprø Musikk #2 at han ikke var helt fornøyd med studioversjonen av denne låten og at “denne tidlige øveversjonen har visse rytmiske kvaliteter som vi aldri klarte å gjenskape”.

“When Love Just Walks Away” var The Headcleaners' største pophit og kom også ut på samlekassetten Zink Zamler. Sprø Musikk var en programerklæring: 'Andre kjøper hus og bil, men jeg liker sprø musikk!' I alt hadde The Headcleaners åtte spor, i tillegg til et spor som “Brt & Headcleaners”. Her leser Brt (aka Robert Ommundsen) en novelle med en Gong-aktig jamsession av The Headcleaners som backingspor. Sistnevnte var en av Nye Takters favoritter på kassetten. Chrisph og Davy hadde tre sololåter hver, Solo hadde én, “Under Neonmånens Kalde Skinn”.

Nye Takter oppga artistnavnet som The Headcleaners (& andre) og anbefalte kassetten sterkt: “Gutta viser stor musikalsk bredde. De går nye og eksperimenterende veier, samtidig som de ikke tar dette for alvorlig, men gjerne spiller gammal blues når de føler for det. Slik skal alternativ musikk fungere; på denne måten sprenges barrerene mellom de ulike musikkformene.”

Gruppen hadde egentlig aldri hatt noen ambisjoner om å spille live, men da SHiT-gjengen arrangerte den første Sprø Musikk-festivalen i 1982, var det jo naturlig at selskapets flaggskip også skulle spille. 60-70 inviterte venner og andre assosierte møtte opp i skogene utenfor Silicon City (les Eydehavn). Det hele var vellykket nok til å bli en årlig foreteelse.

The Headcleaners holdt sammen til høsten 1982, da det ble pause på grunn av flytting, men de spilte sammen igjen sommeren og julen -83. Da var Rrolf (aka Rolf Pedersen) trommis. Sommeren ‘83 spilte de inn to låter til en splittkassett med Famlende Forsøk, som da var det mest aktive prosjektet i SHiT-klanen.

Lumpy Davy forklarte skiftet fra The Headcleaners til Famlende Forsøk på følgende måte for fanzinen H2O: “I utgangspunktet så startet vi FF fordi vi var lei av å spille den glatte musikken som Headcleaners gjorde. Headcleaners var en slik gruppe som bestod av enkelt-individer med vidt forskjellige musikkinteresser, og ingen stod derfor helt inne for den musikken som vi lagde, vi i FF hadde lyst til å spille mer ekstrem musikk.”

The Headcleaners ble oppløst etter en mislykket julekonsert i Arendal i 1983, der de ga seg midtveis i tredje låt, hovedsakelig fordi de ikke fikk hjelp til å mikse lyden. Splittkassetten utkom en måneds tid senere, men Nye Takter kunne styre sin entusiasme denne gangen: “Umodent, men med sting. Undergrunnen lever, men blomstrer ikke. Godtatt for eksperimentets skyld, men det burde ikke være nok.”

Ved oppløsningen lå det en god del materiale igjen i arkivet. Fem låter kom på samlekassetten Greatest SHiTs vol. III i 1997, og ytterligere én låt ble lagt ut på MySpace i november 2008. Greatest ShiTs inneholder også en ny versjon av den gamle “When Love Just Walks Away”, oversatt til nynorsk og fremført av Brt. Denne versjonen bruker The Headcleaners' gamle bakgrunnsspor, men er kreditert Famlende Forsøk.

Da bandet ble oppløst, konsentrerte Davy og Chrisph seg om Famlende Forsøk, mens Zetlitz overtok som vokalist i Dynamo Forte etter at Arvid Skancke Knutsen forsvant til White Lord Jesus.

Medlemmer

Dave Jørgensen Vokal, diverse instrumenter
Dr. Rhytm Rytmeboks Trommer (1980 - 1981)
Espen Holmberg Trommer (1981 - )
Geir Juveng Vokal, diverse instrumenter
Hans Olav Sandåker Vokal, diverse instrumenter
Hans Olav Sandåker Vokal, diverse instrumenter
Hans Petter Christensen Vokal, diverse instrumenter

Utgivelser (singel/EP)

Famlende Forsøk, The Headcleaners
Deka Danse
1984

Medvirker på

Diverse artister
Greatest SHiTs vol. III
1997
Diverse artister
Greatest SHiTs vol. 2: Angst und Freundschaft!
1982
Diverse artister
Arendalsrock 1981
1981