Matched: artister/(.*)

Fra Rockheims samlinger

  • Plakat
  • Plakat
Se mer på Digitalt Museum

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

The Cliftones

Dannet: 1961
Splittet: juni 1985
Også kjent som: The Rebel Rousers + The Cliftons

Fredrikstadbandet The Cliftones startet som The Rebel Rousers i 1961. Ganske snart skiftet de navn til Cliftons, som etter hvert ble til The Cliftones. Originalbesetningen bestod av Øystein Vetle Martinsen (bass), Jan Åge Larsen (gitar), Tor Erikstad (gitar) og Øyvind Svendsen (trommer). Øystein Martinsen hadde begynt å spille i 1958. Han var dyktig på det tekniske, og klarte å bygge sin egen elektriske bassgitar allerede på 50-tallet. Inspirasjonen til dette hentet han fra filmen Rock Around The Clock. I filmen var.. Les mer..

Fredrikstadbandet The Cliftones startet som The Rebel Rousers i 1961. Ganske snart skiftet de navn til Cliftons, som etter hvert ble til The Cliftones. Originalbesetningen bestod av Øystein Vetle Martinsen (bass), Jan Åge Larsen (gitar), Tor Erikstad (gitar) og Øyvind Svendsen (trommer).

Øystein Martinsen hadde begynt å spille i 1958. Han var dyktig på det tekniske, og klarte å bygge sin egen elektriske bassgitar allerede på 50-tallet. Inspirasjonen til dette hentet han fra filmen Rock Around The Clock. I filmen var Bill Haley And His Comets hovedbandet. Som nesten alle band på den tiden brukte de kontrabass, men med i filmen var også Freddie Bell And His Bell Boys, som fikk en stor suksess med «Giddy Up A Ding Dong». De benyttet en elektrisk bassgitar.

Sammen med The Comets spilte The Cliftones inn Ral Donner-rockeren «Nine Times Out of Ten», mest kjent i Europa med Cliff Richard and The Shadows. Denne innspillingen fra Greåker Hjemmestudio ble åpningssporet på dobbelt-LP-en Plankerock – Fredrikstads rockehistorie 1959-1988, utgitt i 1000 nummererte eksemplarer av MITT Forlag i samarbeid med Fredrikstad Blad.

Her finner man også instrumentallåten «Czardas» med The Cliftones, innspilt i samme studio i 1962. Det var originalbesetningen som spilte, men Øystein Vetle Martinsen trakterte gitaren, og Tor Erikstad spilte bass.

Øystein Martinsen vekslet mellom bass og gitar i tiden som fulgte. Fra 1966 og utover var han gitaristen i The Cliftones, og kan sies å være den som virkelig var bandet, ettersom de andre medlemmene etter hvert ble byttet ut.

The Cliftones oppsto midt i den tiden da The Shadows gjorde seg mest bemerket, og Norge var full av shadowband, også kalt shadowsband. Blant norske platedebutanter på første halvdel av 60-tallet var det instrumentallåter som var tingen.

Så var også tilfellet med The Cliftones som tok den gamle folkemelodien «Greensleeves» og gjorde den om en til en skikkelig piggtrådlåt med tittelen «Shades of Green». Singelen kom ut på Triola, og bandets navn er skrevet «The Cliftons». Noe lignende gjorde også engelske Flee-Rekkers, men de kalte sin versjon «Green Jeans».

Debutsingelen kom i 1964, og selv om den ikke ble noen storslager, ga den The Cliftones et navn også utenfor Østfold og omegn, og i dag regnes skiva som en virkelig godbit blant samlere av norsk 60-tallsmusikk.

Både «Shades of Green» og baksiden «Ave Maria» kom med på dobbelt-CD-en Norwegian Instrumental Rarities utgitt på den svenske Triola-etiketten i 1995 (må ikke forveksles med det norske selskapet med samme navn). «Shades of Green» var dessuten med på dobbelt-LP-en Beat & Piggtråd med undertittel Norsk pop i 60-årene. Den kom også med på CD-utgaven i 1989.

Nå hadde for så vidt The Cliftones et navn noen steder allerede før plateutgivelsen. I 1963 gjennomførte de nemlig en turné i Finland, et land som den dag i dag har et usedvanlig sterkt forhold til instrumental gitarmusikk av 60-tallstypen. Finnene kaller dette rautalanka, som rett og slett betyr piggtråd.

Naturlig nok ble det mest spillejobber i Østfold og Akershus, samt en del i Oppland og Hedmark. Diverse jobber i Sverige ble det også, blant annet en opptreden på Liseberg i Göteborg. I Oslo opptrådde de på legendariske Rondo sammen med haldenseren Tor Brynildsen.

The Cliftones deltok i tillegg i en del konkurranser, og vant Østfoldmesterskapet i shadowmusikk i 1963. De stilte også opp i Norgesmesterskapet som Beatniks vant.

I 1964 varmet de opp for The Zombies, og året etter for The Searchers. Til tross for mange spillejobber, gikk det hele fire år før neste plateutgivelse. I 1967 kom singelen Å være ungkar det er best/Vi har solskinn med oss. Plateselskap denne gang var RCA.

Her kan vi snakke om et skikkelig stilskifte. Ikke nok med at dette ikke var instrumentalmusikk, for det var jo lite gangbart i 1967, men her ble det sunget på norsk. Musikalsk var det et godt stykke unna rocken.

Det kan vi vel også si om neste plate, en singel med to kampsanger for FFK, den legendariske fotballklubben i Fredrikstad. A-siden var «Fredrikstad er laget i vår by» og på B-siden fant man «Flere mål, det må vi ha!» A-siden var signert The Cliftones, og B-siden Maria Grimstad og The Cliftones. Uansett var det en utvidet utgave av The Cliftones vi hørte. Singelen ble utgitt av Fredrikstad Blad, med Arne Bendiksen som forlegger.

På spillejobbene var det blitt mer og mer country, ikke minst inspirert av Buck Owens And The Buckaroos’ suksess i Norge etter konserter i Njårdhallen i Oslo. I 1970 var The Cliftones med på den første skandinaviske countryfestivalen i Stavanger, og er også med på live-LP-en som kom derfra.

The Cliftones hadde holdt på hele 60-tallet, men på begynnelsen av 70-tallet lå bandet nede. I 1972 startet de imidlertid opp igjen, og denne gangen holdt de det gående helt til 1984. I 1978 spilte de inn en country-LP, hvor Øystein Martinsen var vokalist og trakterte gitarer.

I 1983 var de med på samleplaten Back To The Sixties med andre østfoldgrupper, blant annet The Saints og The Dynamites. Albumet ble innspilt live, og utgitt på Clan Records. The Cliftones bidro med en versjon av «Sleep Walk».

Øystein Martinsen var etter The Cliftones en kort periode bassist i rockabilly/rock’n’roll-revivalbandet Red Hots (tidligere Danny And The Red Hots), og opptrådte blant annet med disse på en større rockabillyfestival i Finland.

I 1985 begynte Martinsen i Beatniks, hvor han endte opp med å spille i en årrekke. Han var med på en 12' EP de ga ut i 1986, samt bandets neste utgivelse, en CD hvor inntektene gikk til en innsamlingsksjon for båten M/TR Njord som forliste utenfor Svalbard. På denne platen sang han på ett spor, og var ellers den ene av to gitarister. Den andre var selvfølgelig Svein Finjarn. Denne CD-en ble innspilt på tampen av 1992.

Øystein Vetle Martinsen har ellers utgitt flere album under navnet Vetle Martin. Den første utgivelsen var en MC som kom i 1979, Rock That Boogie. Her var det rock’n’roll og rockabilly for alle penga. På tittelsporet spilte Bjørn Christiansen gitar.

Svenske Jan Records ga også ut et par LP-er. Først kom samlingen I’m Still Rocking On – The Vetle Martin Story, som blant annet inneholder tre innspillinger med The Cliftones fra 1962-63: «Shades of Green», en annen instrumentallåt ved navn «Swedish Rhapsody» og «Whole Lotta Woman» med vokal av Martinsen. Deretter kom Rockin’ On My Blue Guitar i 1982, en flott instrumentalskive som ble innspilt delvis i Roxy Studio i Fredrikstad og delvis i London.

Blant de øvrige musikerne var Tor Schjong og Harald Dalseth fra Red Hots og den engelske rock’n’roll-trommisen Wild Bob Burgos, som har spilt i Wild Angels, Matchbox og Shotgun foruten å hå gitt ut nærmere et snes album under eget navn. Det kom også ut en EP i Sverige som besto av to låter med Wild Bob på den ene siden, og en med Vetle Martin på den andre.