Gjør endringer

Terje Wiik

Sanger, skuespiller og librettist, f. 08.07.1956 på Ås, utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Wiik debuterte i Grieghallen i 1978 som Jesus i Godspell. Han var ansatt ved Den Nationale Scene i 1978–79. I 1979–80 var han ved Oslo Nye Teater, bl.a. i Beatles-kabareten Hallo–Adjø, som også ble vist i TV. I 1980 var han en av de faste hovedaktørene i TV-serien Musikkspill, og fikk senere eget TV-show i serien Værsågod, neste. Fra 1980 var han ansatt ved Det Norske Teatret, der alle.. Les mer..

Sanger, skuespiller og librettist, f. 08.07.1956 på Ås, utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Wiik debuterte i Grieghallen i 1978 som Jesus i Godspell. Han var ansatt ved Den Nationale Scene i 1978–79. I 1979–80 var han ved Oslo Nye Teater, bl.a. i Beatles-kabareten Hallo–Adjø, som også ble vist i TV. I 1980 var han en av de faste hovedaktørene i TV-serien Musikkspill, og fikk senere eget TV-show i serien Værsågod, neste. Fra 1980 var han ansatt ved Det Norske Teatret, der alle hans viktige roller var i musikaler, som Theo Sarapo i Piaf (1980–83), Tony i West Side Story (1982), ballettmesteren i Balletten på scenen (1983), Rom Tom Topper i Cats (1985) og skredderen i Spelemann på taket (1987), med mindre roller i Trost i Taklampa, A Chorus Line og Annie Get Your Gun, de to siste på Chateau Neuf. Sommeren 1983 var han igjen Jesus i Godspell - i et vellykket eksperiment med sommerkveldsforestillinger på ABC-teatret. Han fikk raskt status som blond, syngende matinéhelt. Øystein Wiik var Rolv Wesenlunds og Sven Bertil Taubes giftesyke sønn i La Cage Aux Folles (Chateau Neuf, 1987), før han til alles forbauselse fikk rollen som den middelaldrende kjempen Jean Valjean i Les Miserables på Det Norske Teatret. Med stort pågangsmot gikk han i gang med å forandre både scenisk uttrykk og fysisk fremtoning, og ble møtt med ovasjoner på premieren i 1988. Suksessen medførte at han fikk gjenta rollen på Raimundteatret i Wien (1989) og Palace Theatre i London (1989–90). I 1991 var han igjen på Det Norske Teatret som den massemyrdende barbereren i Sondheims Sweeney Todd, sanglig og scenisk en av musikallitteraturens mest krevende roller. I 1993 var han Sixten Sparre i den lite vellykkede, opprinnelig svenske Elvira Madigan. Derimot hadde han kjempesuksess i tittelrollen i den danske operamusikalen Tordenskiold på Gladsaxe Teater i København i 1993–94. Han har også gjestet i musikaler, operetter og operaer ved flere europeiske scener, ved siden av TV- og radioopptredener i Norge. På hjemstedet Ås har han deltatt i stort anlagte konsertversjoner av Chess og Phantom Of The Opera. Høsten 1995 var han med i kabareten Jaques Brel er her i kveld og bur bra i Paris på Victoria Teater i Oslo. Han deltok i norsk Melodi Grand Prix midt på 80-tallet i gruppen Catwalk, og i 1996 med sin egen tekst «Ariel» (melodi av broren Sverre), sammen med Jahn Teigen under betegnelsen «To tenorer». Øystein Wiik platedebuterte med sine to brødre som Brødrene Wiik med singlen «Forelska i en dame på førtifem»/«Sei meg kvifor vi vart så kalde» (1982). Brødrene utgjorde senere popduoen Money Talks, som ga ut albumet Money Talks i 1990 og nådde 4. plass på VG-lista samme år med singlen «Brave Young Boy». Han medvirket på plateversjonene av enkelte av musikalene, men utga ikke noe soloalbum før den intime og ambisiøse Too Many Mornings. Songs By Sondheim (1991). Den langt mer kommersielle Stage (1993) består hovedsakelig av kjente sanger fra moderne operamusikaler. Den ble presentert med eget «Making Of»-program på TV og nominert til Spellemannpris. Pavane (1996) inneholder popifiserte versjoner av klassiske svisker, med nye engelske tekster. Som resultat av flere års julekonserter kom Det er jul (1996) med The City of Prague Philharmonic, presentert i eget juleaftenshow i TV. West End Favoritter. 20 musical-år (1998) er en dobbel samleplate med opptak fra hele karrieren. Øystein Wiik ble den første av etter hvert ganske mange norske musikalaktører som har fått store internasjonale oppgaver. Fra 1998 har han likevel gjort seg mest bemerket som librettist av musikaler i samarbeid med komponisten Gisle Kverndokk, som også var arrangør og orkesterleder på Wiiks første soloplate. Deres første musikal var bygget på Jostein Gaarders roman Sofies Verden, og var en prisbelønnet suksess ved uroppføringen ved sommerfestspillene i Ettlingen i Tyskland i 1998. Den norske lanseringen var unorskt ubeskjeden, og startet med en popifisert, engelskspråklig CD med Marian Aas Hansen som Sofie og bidrag fra bl.a. Morten Harket og Carola. Forestillingen var Norgeshistoriens mest gigantiske teaterprosjekt i Hangar 4 på den nylig nedlagte Fornebu Lufthavn, og ble møtt med alt fra jubel til slakt. Øystein Wiik spilte selv den mannlige hovedrollen som Alberto, og Karoline Krüger var Sofie. Det ble gitt ut en live-CD fra forstillingen. Wiik spilte tittelrollen også i det neste Kverndokk-prosjektet, Vincent van Gogh (2001), igjen i Ettlingen. I 2002 hadde Gefährliche Liebschaften – etter de Laclos 1700-tallsroman Farlige Forbindelser - premiere i Theater Pforzheim. I 2003 vendte de hjem til suksess på Det Norske Teatret med Frendelaus, etter Hector Malots roman, med Jannicke (Irwin Abrahamsen) i tittelrollen. I 2004 spesialskrev Wiik en musikalsk forstilling til NSBs 150-årsjubileumsfest på Eidsvoll, til musikk av forskjellige komponister. Sammen med Kverndokk skrev han musikalen Jorden rundt på 80 dager til åpningen av Operaen i Oslo april 2009, men den ble grunnet tekniske problemer først oppført i mai 2010. Øystein Wiik debuterte som forfatter i 2010 med kriminalromanen Dødelig applaus, som ble nominert til Rivertonprisen.
Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.