Vokalist, gitarist og komponist, født i Svolvær 26.11.1951. Oppvokst og bosatt i Bodø. Terje Nilsen omtales ofte som Nord-Norges best bevarte hemmelighet. Han skriver underfundige viser med brodd og varme, og fremfører dem med en mørk, særegen sangstemme. Minst to av visene hans – «Mjelle» og «Blå ballade» – er blitt favoritter over det ganske land, uten at artisten selv har vært særlig aktiv på turnéfronten.

Fire produksjoner på 25 år vitner ikke om spesielt høy produktivitet. Men Terje Nilsen er en kresen trubadur, han presenterer aldri noe han føler han ikke kan stå for hundre prosent. Alle platene hans er utgitt på små selskap uten stor markedsføring, og han har ikke vært noen hyppig gjest i verken radio eller TV. I lokalmiljøet i Bodø er Nilsen kjent som bohem og livsnyter, en artist som ikke stresser med sin egen karriere, men heller tar hver dag som den kommer.

Debutplaten Æ (1977) ble innspilt i Experience Studio i Mosjøen med Nils J. Øybakken og Nilsen selv som produsenter. Platen inneholdt den originale versjonen av «Mjelle», en vakker hyllest til et lite sted utenfor Bodø. Nilsen brukte navnet Mjelle som metafor for ethvert drømmested, og gjorde således visen til noe mer enn en lokal hyllest. Sangen ble etter hvert omfavnet av folk fra Kirkenes til Lindesnes, mye takket være hyppig radiospilling. Resten av albumet Æ hadde en musikalsk meny som var noe mer rockete enn de senere utgivelsene fra Nilsen.

Seks år tok det før oppfølgeren kom, men det var verdt ventetiden. Pop (1983) ble allerede ved utgivelsen utropt til en nordnorsk popklassiker, med signaturlåten «Blå ballade» i spissen for et knippe fengende låter fremført av et kremlag av musikere. Blant dem var Asbjørn «Asa» Krogtoft, som også var produsent sammen med Nilsen. Albumet ble gjenutgitt av Nord-Norsk Plateselskap i 1997.

Kanskje (1990) inneholdt nyinnspillingen av «Mjelle», samt en fornøyelig versjon av «Baby, It’s Cold Outside» i en norsk variant kalt «Se for et vær det e’». Sånn (1996) ble innspilt med medlemmer fra Dance With A Stranger, og Finn Sletten var produsent.

Terje nilsen fikk Blixprisen i 1997, og i 2002 både Bodø Bys kulturpris og Gammlengprisen i klassen viser.