Gjør endringer

Stina Stjern

Født: 13. desember 1980
Også kjent som: Stina Moltu Marklund + Stina Moltu
Fra: Namsos

Stina Stjern er soloprosjektet til sangeren, musikeren og komponisten Stina Moltu (f. 1980) fra Namsos. Stina Stjerns musikk er en blanding av alternativ rock, kunstrock og indiepop. PJ Harvey og Sonic Youth er tydelige inspirasjonskilder, samtidig som mye av harmonikken og melodikken i musikken er hentet fra jazzen. Stina Moltu er født og oppvokst i Namsos i Nord-Trøndelag. Hun begynte tidlig med musikk, og dannet allerede som tenåring folkrock-/popbandet Quintrophenia, sammen med vennene Lena Sayed (bass, Supa.. Les mer..

Stina Stjern er soloprosjektet til sangeren, musikeren og komponisten Stina Moltu (f. 1980) fra Namsos. Stina Stjerns musikk er en blanding av alternativ rock, kunstrock og indiepop. PJ Harvey og Sonic Youth er tydelige inspirasjonskilder, samtidig som mye av harmonikken og melodikken i musikken er hentet fra jazzen.

Stina Moltu er født og oppvokst i Namsos i Nord-Trøndelag. Hun begynte tidlig med musikk, og dannet allerede som tenåring folkrock-/popbandet Quintrophenia, sammen med vennene Lena Sayed (bass, Supa Sayed), Tom Kenneth Alte (trommer, Nullskattesnylterne, Moving Oos), Inga Vea (fiolin) og Kine Wallum (fløyte). Etter fullført videregående gikk veien videre til jazzlinja på Sund Folkehøgskole i Inderøy, før Moltu flyttet til Trondheim hvor hun begynte med musikkstudier ved NTNU, i første omgang musikkvitenskap, og fra 2003 jazzlinja (vokal) ved Institutt for musikk i Trondheim.

Selv om hun rettet seg inn mot jazzstudier, opprettholdt Moltu kontakten med popen og rocken gjennom bandene Quintrophenia og rockebandet Supervixen. Da førstnevnte band la opp i 2004, ble det imidlertid til at Supervixen fikk størst betydning av de to, med tanke på den videre musikalske utviklingen. Her fikk Moltu virkelig utfolde seg som rockevokalist, og sang alt fra boogierock og garasjerock, til melodiøs alternativ rock, som bandet etter hvert landet på.

Det var også i studieperioden at soloartisten Stina Stjern ble til. Særlig i arbeidet opp mot sin avsluttende bacheloreksamenskonsert begynte Moltu å finne fram til sitt eget personlige artistiske uttrykk. Likevel var det først etter at hun var uteksaminert bachelor i jazzsang at Moltu fikk den nødvendige roen for å “finne seg selv”.

“Jeg følte for å starte helt på nytt. Etter å ha jobbet i så mange år med musikken på en institusjon, var det veldig deilig å ikke lenger måtte forholde seg til andres musikalske preferanser, å ikke ha noen som ser deg over skulderen.” (Stina Stjern i intervju med Rockheim).

Den nye starten fikk Moltu da hun høsten 2006 flyttet til København sammen med kjæresten, som skulle studere der. Hun lærte seg å spille gitar, som ga grunnlag for et helt nytt repertoar. Hun opptrådte én gang i København samme høst, og holdt også julekonsert i Namsos. Men sin første konsert som Stina Stjern holdt hun først i februar 2007, på Brukbar i Trondheim. Med seg for anledningen hadde hun da Stian Westerhus på baritongitar (Stian Westerhus, Monolithic, Puma, Bladed) og Kyrre Laastad på trommer. Artistnavnet tok hun etter sin bestemor, som hadde Stjern som etternavn.

Senere på våren fulgte opptredener på blant annet Jazzfest i Trondheim, og på CPH Jazzfestival sommeren 2007. Her spilte hun sammen med Gunhild Overegseth, og for denne konserten ble alle låtene omarrangert for blåsekvartett.

Høsten 2008 flyttet Moltu og samboeren igjen, denne gang til Brooklyn i New York. Her var Moltu i den situasjonen at hun kunne konsentrere seg fullt og helt om musikken, hvilket bidro til at hun fikk en av sine mest produktive og kreative perioder noensinne. Hun spilte tre solokonserter på tre ulike klubber i byen, og innledet et samarbeid med den danske singer-songwriteren Kaspaer Kaae (Cody). Med hans hjelp, samt en Mac og en mic, gjorde hun også sin første innspilling.

Allerede i desember samme år ga hun ut to låter som et elektronisk julekort med to digitale julesanger. Utgivelsen, med tittelen Give Me Christmas Time, ble utgitt ekslusivt i Namsos i forbindelse med Moltus julehjemkomstkonsert “I’ll be home for Christmas”. Det var også første gang i Norge at noen ga ut et drop card (et kort som inneholder en internettadresse med en eksklusiv kode som brukes for å laste ned en digital singel/EP) som et julekort/greeting card.

Første “tradisjonelle” utgivelse kom i februar 2009 da hun gav ut sin selvtitulerte 7’’ Stina Stjern. 7''-eren, med låtene “Horizon” (A) og “Sex, Lust and Teddybear” (B) ble trykt opp i 300 eksemplarer, hvorav 100 av dem hadde strikkecover, strikket av artisten selv, venner og bekjente.

I tillegg fulgte en digital EP med to bonusspor: “Spend My Stars on You” og “Scandals”. Slippfest ble holdt i Namsos og Trondheim, etterfulgt av to konserter på KlubbLarm i Oslo. Deretter fulgte flere konserter i København, med ulike besetninger, for å teste ut mer av sitt eget repertoar. Etter hvert ble imidletid Laastad med fast, i tillegg til Ola Høyer (bass, ÆÆ, Cortex, Supersonic Rocketship).

I april ble det også utgitt en remix av Stina Stjern-utgivelsen, gjort av DJ-en og eletronikaartisten Triobelisk fra Washington.

I 2011 slapp Stjern sin første langspiller, Days Like Waves.

Medlem i

Quintrophenia Vokal
Supervixen Vokal

Utgivelser (album)

Stina Stjern
Days Like Waves
2011

Medvirker på

Diverse Artister
Sorgenfrie Øyeblikk Vol. 1
2012
Supervixen
Diamond Dust tekstforfatter;utøver
2006
Supervixen
The Misadventure tekstforfatter
2006
Åge Aleksandersen
To skritt frem utøver
2005
Quintrophenia
A Matter of the Heart tekstforfatter
2004
Quintrophenia
Perfectly Clear komponist;tekstforfatter
2004
Quintrophenia
Lost komponist;tekstforfatter
2003
Quintrophenia
Drop tekstforfatter
2002