Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Satans Horn

Fra: Oslo

Satans Horn var et populært husband på Club 7 rundt 1973 - 74. De spilte mye på fredags- og lørdagskveldene til Osloklubben i denne perioden. Bandet besto av Jarl Johansen (trompet), Nipe Nyrén (gitar), Brynjulf Blix (tangenter), Hans Marius Stormoen (bass), Earl Wilson (congas) og Espen Rud (trommer). Rud hadde da tatt over som trommeslager etter at Finn Sletten ble skadet i en bilulykke. I tillegg var også flere andre musikere innom, blant annet Jon Christensen. Kjennere omtaler Satans Horn.. Les mer..

Satans Horn var et populært husband på Club 7 rundt 1973 - 74. De spilte mye på fredags- og lørdagskveldene til Osloklubben i denne perioden. Bandet besto av Jarl Johansen (trompet), Nipe Nyrén (gitar), Brynjulf Blix (tangenter), Hans Marius Stormoen (bass), Earl Wilson (congas) og Espen Rud (trommer). Rud hadde da tatt over som trommeslager etter at Finn Sletten ble skadet i en bilulykke. I tillegg var også flere andre musikere innom, blant annet Jon Christensen.

Kjennere omtaler Satans Horn som ”veldig groovy og tøft”, og som pionerer innen norsk jazzrock. De spilte dessuten mye originalmateriale, der mye av det var laget av Nipe Nyrén. Navnet vakte ellers oppsikt, og førte blant annet til debatt på Voss, da de opptrådte på den første utgaven av Vossa Jazz. Legenden forteller at bassist Hans Marius Stormoen var så lei av å bære rundt på messinginstrumenter at han en gang utbrøt: ”Satans horn!”

En litt mer prosaisk forklaring er at bandet kalte seg opp etter Morgan Kane-bok nr. 62 fra 1972, som nettopp heter ”Satans horn”. Det finnes også en kriminalroman av Johan Waage med den samme tittelen.