Countryartist, født 4.5.1964 i Kongsvinger. Han er inspirert av Hank Williams, Alf Prøysen, Townes van Zandt, Stein Ove Berg, Merle Haggard, Gram Parsons og Johnny Cash, og lærte seg faget under flere reiser til musikkmiljøene i Austin og Nashville – og som trubadur gjennom en lang rekke stater i USA.

Tidlig på 90-tallet fikk Sony høre demoer han og Kristin Solli fra Halden hadde spilt inn, med tanke på respektive soloplater. Lønhøiden hadde da bakgrunn fra bandet Lipstick Sunset, mens Solli hadde sunget med The Rovers og på Leonard Cohen-hyllesten Hadde månen en søster – Cohen på norsk (1993).

Sony foreslo at de heller skulle danne en duo, og i 1994 ga de ut et selvtitulert album og to singler under navnet Peyton Place. Gitarist Geir Sundstøl hadde også en sentral rolle, men var ikke offisielt medlem. Albumet fikk gode kritikker, men duoen ble oppløst like etter.

Solli har fortsatt i Mockingbirds (med Toini Knudsen (Toini & The Tomcats) og Johanna Demker), mens Lønhøiden gikk videre til norskspråklig country i Bjørn Kulseth (The Contenders, The Act) og Lønhøiden Almenning.

De slapp sitt selvtitulerte album i 1998, før gjennombruddet kom med solodebuten Det ensomme landet (2004) – som ble kåret til årets fjerde beste plate av Dagbladet. Albumet var en miks av amerikansk country, bluegrass og texmex parret med norsk skillingsvise-, bedehus- og trubadursang, og rommet blant annet en duett med tatersangeren Elias Akselsen.

Før året var omme dukket Lønhøiden også opp på Fattige var de som først fikk se (2004), albumdebuten til Veronica Akselsen, Elias' datter.

Etter dette har han fulgt opp med soloalbumene Sanger fra skogen (2006), Når dagen demrer blått (2008), Sanger fra veien (2012). Lønhøidens femte soloplate, Du spør meg om sannhet (2015), ble innspilt i Texas, med både norske og nordamerikanske musikere. Produsent var Gene Elders, som også selv medvirket på fele.