Gitarist og tenorsaksofonist fra Borge ved Sarpsborg, 27.6.1916–20.5.1998. Robert Normann var sannsynligvis en av verdens beste gitarister og markerte seg som solospiller i string swing-grupper på slutten av 30-tallet.

Normann vokste opp i en musikalsk familie; faren spilte gitar og var med i kinoorkester i stumfilmens dager. I hjemmet ble det spilt både trekkspill, gitar og mandolin, og Robert Normanns første instrument var trekkspillet. Normann hadde til å begynne med en duo som underholdt lokalt, før han fikk engasjement på Holmenkollen restaurant med orkesteret Jackie Brothers i 1937–38. Deretter fulgte engasjement på Colosseum restaurant og på Lidoen på Majorstua.

Møtet med den unge filmskuespilleren og sangeren Freddy Valier (eg. Fritjof Linnaae) ledet til dannelsen av et «strengeensemble» som inkluderte Fred Lange-Nielsen på bass og Arild Iversen på fiolin. Det ble konserter, radioopptredener og grammofoninnspillinger.

I tiden som fulgte fikk også saksofonen en plass i hans musikalske hverdag. Inspirasjon hentet han fra Coleman Hawkins’ innspillinger, og trolig ville han også blitt en ledende musiker på dette instrumentet. I stedet ble han etter manges mening en verdensener på sitt hovedinstrument, gitaren.

En annen verdensener, Django Reinhardt, spilte i Oslo i 1939, og ga sikkert inspirasjon til det norske String Swing-miljøet. Det var Quintette du Hot Club de France som holdt konsert i Oslo, og Normann fikk prøve seg på Reinhardts Maccaferry-gitar. Karrieren videre inkluderte en lang rekke orkestre, blant annet Freddy Valier String Swing (1938–39), Svein Øvergaards band (1939–40) og Gunnar Dues kvartett (1939–40). Det fulgte også mange plateinnspillinger, med String Swing, Frank Ottersens rytmeorkester og Syv Muntre. Normann befestet sitt ry som en ledende musiker, og var etterspurt som solist ved konserter og dansejobber under krigen.

Etter krigen ble han engasjert i revyer og kabareter, blant annet på Chat Noir og Edderkoppen. Han hadde eget orkester på restaurant Kongen i Oslo, og var innom platestudio med Pete Browns storband og Rolf Syversens orkester.

På 50-tallet ble han mindre aktiv i jazzsammenheng, men fortsatte med plateinnspillinger og ble ofte engasjert til radiosendinger, for eksempel i Søndagsposten. Posisjonen som en ledende instrumentalist av internasjonalt format var urokkelig. Normann hadde en fremragende teknikk som kan høres på innspillingene hans av flere av jazzens standardmelodier. Normann levde etter hvert et tilbaketrukket liv, og på siste del av 50-tallet ble det færre og færre opptredener. Av den grunn ble det heller ikke noen internasjonal karriere, en karriere han ville hatt de beste musikalske forutsetningene for å lykkes med.

På 70-tallet gjorde NRK TV noen opptak med Normann som ble sendt som pauseinnslag. Igjen beviste han til fulle at han behersket instrumentet sitt. På eldre dager var det vanskelig, for ikke å si umulig, å få ham til å spille offentlig. Han trakk seg tilbake til hjemlige sysler ved Skjebergkilen, ikke minst fikk oppfinnertrangen utfoldelse.

Robert Normann har også komponert mye musikk, han komponerte for blant andre Alf Prøysen. I tiden som musikalsk leder ved Riksteateret (fra midten av 70-tallet til 1982) skrev han musikk til Jens Bjørneboes visetekster i teaterstykket Fugleelskerne (1975) og til Hamsuns Victoria (1977).

Hans musikalske intelligens og spennvidde har inspirert mange. I tillegg til jazz er det innslag av både folkemusikk og sigøynermusikk i spillet hans. Musikken hans vies stadig større oppmerksomhet, og det arbeides med å spre informasjon om hans musikk både nasjonalt og internasjonalt. Gitaristen Anders Somby har arbeidet med å overføre Normanns gitarteknikk til notebladet, og gitt ut Robert Normanns notebok.