Rockegruppe fra Oslo, startet i april 1980. Bandet var et av de første som startet sin egen label, og utviklet seg i løpet av et par år fra punk til synthbasert dysterrock. Inspirasjonskildene innbefattet såpass forskjellige samtidsband som Joy Division, Residents og Pere Ubu.

Besetningen som samme vår debuterte med singelen «Sykebil»/«Gråstein» (Plæstik) besto av Rune Martinsen (bass), Jørn Loe (gitar), Hans Christian Andersen (trommer), Nils Petter Jensen (gitar) og Svein Dahl (sang). Innspilling og utgivelse var i utgangspunktet nærmest for fleip å regne – gruppen hadde én låt på repertoaret, den andre laget de i studio. Ikke desto mindre – opplaget på 500 eks. gikk ut før året var omme. Vokaljobben ble like etter utgivelsen overtatt av Bitten Forsudd, og på høstparten kom neste 7-tommer: «Galehus»/«Gaddybucker» (Plæstik) – kritiske kommentarer til hhv. kirke og reklame.

Året etter kom den første av bandets to mini-LP-er – Emile Berliner. Bandet besto da av Forsudd, Martinsen, Loe og nykommeren Eivind Rølles (trommer). Da ... confront ... confront ... kom i 1982, var imidlertid Martinsen og Loe atter de eneste gjenværende – Knut-Erik Sandli hadde tatt over etter Forsudd, som samme år var med på å starte Garden Of Delight. Rølles begynte i Broadway News og ble erstattet av Johnny Styve fra Gumm Gakk A/S.

Etter utgivelsen gikk imidlertid trommestikkene videre til Oddvar Karlsmyr. Et assosiert medlem hadde PVC også i Arild Kristoffersen, som bidro både med tekster og basspill på ... confront ... confront .... PVCs siste livstegn på platefronten kom i form av 7-tommeren «Who’s That Man»/«S&M» på tampen av 1982.