Gjør endringer

Per Kvist

Født: 4. april 1890
Død: 23. mai 1947
Også kjent som: Vidar Wexelsen
Fra: Overhalla

Vidar Wexelsen, revyskuespiller, vise- og slagerforfatter, 4.4.1890–23.5.1947, født i Overhalla. Kvist er kjent som en av de morsomste scenepersonlighetene vi har hatt. Som sønn av Nidaros-bispen var han nok påtenkt en annen karriere enn på de skrå bredder. Han var elev på Fahlstrøms Theater i 1909–10, deretter to år til sjøs, og så kontorist ved jernbanen. Så fulgte en tid som viseforfatter og skuespiller ved Chat Noir i 1914–19. Han var også redaktør av vittighetsbladet Tyrihans. Om ankomsten til Chat.. Les mer..

Vidar Wexelsen, revyskuespiller, vise- og slagerforfatter, 4.4.1890–23.5.1947, født i Overhalla. Kvist er kjent som en av de morsomste scenepersonlighetene vi har hatt. Som sønn av Nidaros-bispen var han nok påtenkt en annen karriere enn på de skrå bredder.

Han var elev på Fahlstrøms Theater i 1909–10, deretter to år til sjøs, og så kontorist ved jernbanen. Så fulgte en tid som viseforfatter og skuespiller ved Chat Noir i 1914–19. Han var også redaktør av vittighetsbladet Tyrihans.

Om ankomsten til Chat Noir forteller han: «Jeg arbeidet i en antikvitetsforretning. Så kom Bokken Lasson inn og kjøpte meg sammen med et tinnfat – for 60 kr».

Kvist var også knyttet til Chat Noir i 1921–27 og etter 1929. I 1927–29 var han direktør for To Små Kroner. Kvist skrev flere revyer for Chat Noir, og utga viser, vers og barnebøker.

Han medvirket i seks norske spillefilmer, hvorav tre lydfilmer. Fra filmkarrieren huskes han som Elias i Fantegutten (1932) og Mathias i De vergeløse (1939).

Grammofoninnspillinger for GC i 1914, og i slutten av 20-årene og begynnelsen av 30-årene for HMV, Parlophon og Odeon.

Sammen med Kristian Hauger laget han flere slagere, blant annet den populære «En Oslodag». En annen perle er fra jobbetiden under slutten av første verdenskrig: «K.N.S». Fra annen verdenskrig huskes blant annet «Optimisten og pessimisten».

Fra 1942 var han ansatt som revyforfatter på Edderkoppen, og laget flere revysuksesser for Leif Juster, som «Leve de Forenede Nasjoner» (1945).

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medvirker på

Ernst Rolf
Ernst Rolfs norske innspillinger
2011
Bentine Holm
Bentine synger Lalla Carlsen tekstforfatter
2011
Lalla Carlsen
Lalla Carlsen - Norges revydronning tekstforfatter
2007
Diverse artister
Norske 60-tallshits
2005
Leif Juster
Den få`kke du
2005
Per Vollestad
Stygge Piker tekstforfatter
2004
Ronald Holmberg
Ronald 9 tekstforfatter
2001
Gatesangerne
Oslo - viser del-bidragsyter;tekstforfatter
2000
Lars Lillo-Stenberg
Oslo tekstforfatter
2000
Dusty Cowshit
Østenfor Soon, Western for Råde tekstforfatter
1996
Jens Book-Jenssen
Gledens ambassadør tekstforfatter
1995
Leif Juster
Mot norrmalt tekstforfatter
1995
Gatesangerne
Gatesangerne tekstforfatter
1995
Einar Rose
Landskampen tekstforfatter
1994
Torry Enghs
På oppfordring 2 tekstforfatter
1991
Kari Svendsen
Kari går til filmen tekstforfatter
1991
Lalla Carlsen
Lalla Carlsen tekstforfatter
1989
Diverse artister
Chat Noir og norsk revyhistorie - et streiftog gjennom en gullalder tale;tekstforfatter
1983
Syng Med Oss Koret
Syng med oss del-bidragsyter;tekstforfatter
1983
Wenche Foss
Wenche Foss tekstforfatter
1980
Diverse Artister
Jeg har mitt hjerte i Oslo
1979
Leif Juster
En glad gutt tekstforfatter
1976
Øystein Sunde
Det året det var så bratt oversetter
1971
Leif Stangvik
För fulla segel / Det blir atter sol og sommer tekstforfatter
1982