Gjør endringer

Mira Craig

Født: 31. juli 1982
Fra: Oslo

Mira Sherdin Craig, f. 31.7.82, artist, låtskriver, danser og klesdesigner fra St. Hanshaugen i Oslo. Hun debuterte med singlene Boogeyman og Headhunted i 2005, og vakte umiddelbart oppsikt med dristige og forseggjorte videoer, en mørk og hes sangstemme og en original musikalsk miks av hiphop, r&b, pop, folkemusikk, drum’n’bass og karibisk musikk som soca og dancehall. Selv kaller hun musikken for ”tribal dreams”. Hun har gitt ut tre album, og hennes låt ”Hold On Be Strong”, framført av [aritst:maria_haukaas_storeng Maria Haukaas.. Les mer..

Mira Sherdin Craig, f. 31.7.82, artist, låtskriver, danser og klesdesigner fra St. Hanshaugen i Oslo. Hun debuterte med singlene Boogeyman og Headhunted i 2005, og vakte umiddelbart oppsikt med dristige og forseggjorte videoer, en mørk og hes sangstemme og en original musikalsk miks av hiphop, r&b, pop, folkemusikk, drum’n’bass og karibisk musikk som soca og dancehall.

Selv kaller hun musikken for ”tribal dreams”. Hun har gitt ut tre album, og hennes låt ”Hold On Be Strong”, framført av [aritst:maria_haukaas_storeng Maria Haukaas Storeng], endte på femteplass i Eurosong 2008.

Historien om Mira Craig startet da en nyutdannet advokat fra Baton Rouge i Louisiana møtte en nyutdannet kriminolog fra Eiksmarka i Oslo. Craig vokste opp i Oslo med svart amerikansk far og hvit norsk mor, og hun har både norsk og amerikansk statsborgerskap.

I ungdommen drev hun med turning, judo og basket, og hennes første smak av rampelyset kom da hun jobbet et år som programleder i NRKs Midt i smørøyet som 12-åring, etter at hun sang Whitney Houstons ”I Wanna Dance With Somebody” på audition. Senere forbilder var D’Angelo, Lauryn Hill, Jill Scott, Erykah Badu, Kelis og Angie Stone, alle artister som sjonglerer klassisk soul, moderne r&b og hiphop.

Som barn bodde hun to år i Japan, og som 14-åring tilbrakte hun et år i Louisiana. Der ble hun nærmere kjent med sine røtter i det svarte Amerika. ”[Medelevene] lurte på hva jeg var. ’Jeg er halvt svart, og moren min er hvit’, sa jeg. Etter hvert mente de at jeg var svart, akkurat som dem. ’If you talk black, if you dance black, if you eat black, you're black, girl!’ sa de,” fortalte hun til Dagbladet.

Hun satset for fullt på musikken fra hun var 15 år, etter at hun skrev sin første sang. ”En dag jeg var skikkelig sur og lei meg satt jeg hjemme. Da, fra jeg vet ikke hvor, kom en tekst til meg. Min første. ’Hold On, Be Strong’, het den. Jeg har spilt den inn, men ikke gitt den ut,” sa Craig til Dagsavisen i 2007.

”Det er ikke noe galt med den. Det er en mer streit r'n'b-poplåt. Men jeg utviklet meg fort i en særere retning. Allerede i den tredje låta jeg skrev, var det elementer av tretakt og opera,” sa hun til Dagbladet i 2005. I 2008 endte låtskriverdebuten på femteplass i Eurosong-finalen.

Craig brukte tenårene på å knytte kontakter i Norge og USA. I Norge fikk hun tilbud om en publishingkontrakt med Warner Chappell, og forsøkte seg i studio med flere produsenter. Hun koret for Noora da hun var 17 år, og sang på låter av rappere som Apollo og Organic. Hun var kjæreste med den amerikanske rapperen Fredro Starr fra gruppa Onyx, og fikk tilbud fra hiphopmagasinet XXL om å stille opp i bladet på en lettkledd ”eye candy”-fotoserie, noe hun takket nei til.

Craigs første møte med norsk offentlighet skjedde i 1999. TV2s God Kveld Norge meldte at hun var kjæreste med den engelske artisten Craig David, noe hun benektet. Samme år ble hun intervjuet av Aftenposten, sammen med senere politiker Hadia Tajik, i anledning Antirasistisk Senters skrivekurs for ungdom med minoritetsbakgrunn.

Et møte med poeten Bertrand Besigye, en av flere kursledere, ble spesielt viktig for Craig, som skrev egne dikt. ”Jeg skriver om det som opptar meg, og om det som jeg føler er viktig å få fram,” sa hun til Aftenposten.

I februar 2001 sang Craig en selvskrevet sang foran 40 000 mennesker på Universitetsplassen i Oslo, i anledning fakkeltoget til minne om den drepte 15-åringen Benjamin Hermansen fra Holmlia i Oslo. Et halvt år senere ble hun dratt fram på scenen av den amerikanske rapperen Wyclef Jean på Quartfestivalen i Kristiansand, for å synge på kjempehiten ”911”.

Opptredenen førte til at ungdomsmagasinet Spirit intervjuet Craig, og plasserte henne på forsida. ”Mira Craig. Du kan vel like gjerne merke deg navnet først som sist, for her har vi star material om vi noensinne har sett noe slikt her i steinrøysa,” skrev de. 19-åringen poserte scenevant og sexy på omslaget, og hadde planene klare. Hun skulle bli popstjerne.

Året etter skrøt Wyclef Jean av Craig til Aftenposten. ”Det er en jente her i Norge som vi har fulgt med på en stund nå, og hun har besøkt oss i New York. Hun synger bra og vi er interessert, så vi skal lytte til demoen mens vi er her i Norge”.

Det ble aldri noe samarbeid med Wyclef Jean, og flere møter med forskjellige plateselskap førte heller ikke til resultater. ”Det ble aldri verken ja eller nei. Jeg tror de mente at sangene mine var litt for spesielle,” sa Craig til Vårt Land.

Fra 2001 til 2005 var det ganske stille rundt Mira Craig. I 2005 braket det derimot løs, da hun platedebuterte med singelen Boogeyman på sitt eget Homemade Records, distribuert av Bonnier Amigo. Hun var sin egen manager, cd-designer, bookingansvarlig og videoprodusent, og designet og sydde også sine egne klær.

”Jeg er nok en kontrollfrik i forhold til karrieren min, men jeg har så mange ideer som jeg ønsker å få utløp for. Hadde jeg vært signet til et plateselskap som ønsket å putte meg i en bås, ville jeg blitt gal”, sa hun til VG.

Debuten ble en suksess. Boogeyman lå ni uker på VG-lista, med sjetteplass som topplassering. Hun opptrådte foran 70 000 mennesker på VG-lista Topp 20s sommershow på Rådhusplassen i Oslo, og den dristige videoen fikk mye spilletid på kanaler som NRK, MTV og ZTV.

Craig var blitt kjendis og popstjerne. Hun stilte opp lettkledd på coveret av mannebladet FHM, som kalte henne ”tidenes deiligste norske artist”. Og i juli var Craig i studio med den amerikanske gangstarapperen Snoop Dogg, etter at han hadde latt seg imponere av henne på Quartfestivalen samme måned.

Snoop likte ”Boogeyman” og ”Dinner in Bed” fra Craigs kommende debutalbum, og sistnevnte dukket opp på Snoop-plata Welcome To Tha Chuuch (2005). Selve samarbeidet med Snoop begrenset seg derimot til noen sangstrofer på låta ”Sisters N Brothers”.

2005 ble avrundet med to nominasjoner til Alarmprisen, for ”Årets låt” og ”Årets nykommer”, en Spellemann-nominasjon som ”Årets nykommer”, samt en ny singel anført av en like eksotisk og dristig musikkvideo som debuten. Headhunted ble også en hit, med ni uker på VG-lista.

Det som imidlertitd virkelig brente Mira Craig inn i bevisstheten til det norske folk, var hennes oppvarmingsjobb for The Fugees i Oslo Spektrum 4. desember. Ikke så mye for selve konserten, som riktignok fikk god kritikk, men først og fremst for innsatsen. Craig bestemte seg nemlig for å stagedive 2,5 meter ned fra Spektrum-scenen. På grunn av dårlig lys rundt scenen så hun ikke at det var få folk rett foran scenen, og hun smalt rett i betonggulvet med kneet først. Knust kneskål, krykker i tre uker og stor medieoppmerksomhet ble resultatet.

Debutalbumet Mira Mira var spilt inn på Trinidad, og Craig beskrev det som en miks av afrikanske rytmer, dancehall, norsk og japansk folkemusikk. Det ble utgitt i januar 2006, og kritikerne hyllet hennes særpreg og stilmiksing. Refrenget fra ”Kråkevisa” (falti riltu raltura) dukket opp i låta ”Trouble”, mens VG var imponert over det avisas anmelder kalte ”en eggende, småskummel og fantastisk funky miks av allehånde stilarter som sender tankene over både på arabisk magedans, karibisk voodoo, svett sørstats-crunk, norsk huldrelokk og indiske slangetemmere”.

”Craig har funnet opp en ny sjanger: folkemusikk-R&B,” skrev Dagbladet, som mente Mira Mira ikke var likt noe annet utgitt i Norge. I motsetning til mye annen norsk musikk i r&b-land solgte Mira Mira også godt. Den gikk inn på fjerdeplass på VG-lista, og passerte raskt 15 000 solgte. Hun vant Alarmprisen for beste nykommer, og albumet ble liggende på VG-lista i 13 uker.

I mars støtte Craig på problemer. Manager Merethe LaVerdi brøt samarbeidet, og gikk til advokat med saken. Konflikten ble løst med forlik høsten 2007. Deretter fikk Craig problemer med stemmen, og måtte avlyse 12 konserter. Sommeren 2006 fikk hun også kjølig kritikk for en viktig konsert på Quartfestivalen, mens hun også møtte motbør for en intim danseseanse med Pharrell Williams i gruppa N*E*R*D under bandets konsert.

Høsten 2006 skulle Craigs stemmebånd etter planen opereres for to knuter, og Craig fortalte at hun i pausen ønsket å konsentrere seg om klesmerket ”Mira Mira” og to filmmanuskripter. Onkelen, Carl Craig, er Hollywood-basert produsent for spillefilmer og musikkvideoer, blant annet for I’m Gonna Git You Sucka (1988), Mo’ Money (1992) og House Party 3 (1994), og Craig hadde syslet med filmmanus siden tenårene.

Men det ble ingen pause på Craig. Hun sluttet å drikke alkohol, stemmebåndet ble bedre, og i stedet for å besøke operasjonssalen gikk hun rett i studio for å spille inn oppfølgeren til Mira Mira. Hun rakk også å gi stemme til journalisten Annika Bengtsson i det Liza Marklund-skrevne dataspillet Dollar.

En nominasjon til ”Årets norske artist” i MTV Music Awards ble det også plass til, og under prisutdelingen i København ga Craig en CD med egne sanger til den amerikanske superprodusenten Timbaland. Han takket for tilliten, og inviterte Craig til sitt studio i Virginia rett før jul. Som med Snoop Dogg resulterte ikke samarbeidet i så veldig mye, men Craig kan høres på millionselgeren Shock Value, der hun bidrar med sin mest operaaktige stemme på låta ”Come and Get Me”.

Craig ble også Spellemann-nominert i klassen ”Beste kvinnelige artist” og ”Årets nykommer” (for andre år på rad!), mens leserne av bladet Mann kåret henne til Norges mest sexy dame.

Dette var samtidig første gang ryktene om Craigs divanykker begynte å svirre. ”Aldri har mine evner som diplomat møtt større utfordringer. Mira gjør bare det Mira vil,” skrev Mann-redaktør Knut Christian Moeng om fotoseansen i forbindelse med kåringen. ”Det var tre divaer der. Fotografen var diva, stylisten var diva, og jeg var diva,” svarte Craig i VG.

I 2007 vendte Craig tilbake med ny musikk. Leo var spilt inn med produsent Thomas Eriksen, og ble i april første singel fra albumet Tribal Dreams – med en ny lettkledd video innspilt i jungelen i Costa Rica som følge. Men Leo floppet på radio og forsvant fra VG-lista etter tre uker.

Tribal Dreams ble også møtt med noe kjøligere kritikker da det kom ut. Musikken var fortsatt like sjangersurfende, men en viss reprisefølelse meldte seg – mens fraværet av hitsingler førte til at albumet ikke gjorde seg like sterkt bemerket på VG-lista. Det forsvant ut av lista etter seks uker, med en 12. plass som beste plassering.

En egen Mira Craig-telefon fra Netcom, med to låter, ringetoner og musikkvideoer, solgte derimot ut opplaget på 10 000 eksemplarer.

Høsten 2007 flyttet Craig til Atlanta i USA for å jobbe med en internasjonal karriere, men ble raskt lokket tilbake til Norge av Melodi Grand Prix-programlederen Per Sundnes. Han skulle modernisere Grand Prix, Eurosong, blant annet ved å invitere yngre popartister til å bidra med låter. Craig takket ja, og valgte å bruke den første låta hun skrev – ”Hold On Be Strong”, men uten å framføre den selv.

Tidligere Idol-deltager Maria Haukaas Storeng tok oppdraget, og den karismatiske duoen annonserte umiddelbart at de ønsket å samarbeide om mer musikk. ”Med de rette låtene kan hun gjøre det utrolig bra i Norge. Jeg ser for meg hun vil passe til å gjøre soulpop,” sa Craig til VG.

”Hold On Be Strong” vant den norske Melodi Grand Prix-finalen i 2008, og endte på en sterk femteplass i den internasjonale finalen i Beograd. Da Storeng kort etter ga ut albumet Hold On Be Strong, hadde Craig vært med å skrive ytterligere fire låter: ”Mine All Mine”, ”Leaving You For Good”, ”Find Your Way Soon” og ”Never Let Go”. Albumet debuterte på tredjeplass på VG-lista.

På tross av noe skuffende resultat med Tribal Dreams, skinte Craigs stjerne sterkere enn noensinne takket være Melodi Grand Prix-suksessen. På tampen av 2008 plasserte VG Craig på femteplass på ”Makttoppen”, en liste over mektige nordmenn med innvandrerbakgrunn og/eller utenlandske foreldre. På fjerdeplass var hennes gamle kollega fra skrivekurset i 1999, politiker Hadia Tajik.

I 2009 annonserte Craig sitt tredje album, og viste at oppholdet i Atlanta hadde båret frukter. Produsentteamet Organized Noize, kjent for sine samarbeid med OutKast, Goodie Mob, TLC og En Vogue, hadde produsert to spor, mens den norske hiphopnestoren Tommy Tee også bidro i produsentstolen. I mars annonserte Craig den selvfinansierte tv-dokumentaren Mira Craig Live, og ga ut den Tommy Tee-produserte singelen og videoen I’m the One. Denne ble ingen suksess, og kom ikke inn på VG-lista.

Labre salgstall var derimot ingen forhindring for store medieoppslag, og i mars og april var avisene fulle av Mira Craig. Ansiktet hennes prydet blant annet forsiden av Dagbladet to ganger på én uke. I tillegg til å få oppmerksomhet for musikken sin, fikk hun mange oppslag fordi hun kranglet med redaktøren av ungdomsmagasinet Spirit og fikk kritikk for at hun i et intervju skrøt av å ha slått sin daværende kjæreste. I tillegg takket Craig ja til en dommerolle i tv-talentshowet X Factor på TV 2.

Albumet Ghetto Fairytale kom ut 4. mai. ”Jeg synes det er et sammensatt ord som beskriver meg og min karriere. Livet er et eventyr, også måten jeg har klart å komme meg frem på,” sa Craig om albumtittelen til NTB. I tillegg til Tommy Tee (fire låter) og Organized Noize (to låter), samarbeidet Craig også med Eigil ”Illeig” Berntsen, Hans Marius ”Lathans” Skifjeld, William ”Nasty Kutt” Wiik Larsen og Thomas Eriksen på produsentsiden. Dessuten skrev Jørgen ”Name” Johnsen låten ”Soul” sammen med Craig.

Som med forgjengeren Tribal Dreams var kritikerne splittet i sitt syn på resultatet. ”En imponerende plate, med sine irriterende sider,” skrev Dagsavisen og ga karakter 4. Aftenposten ga også 4, mens Dagbladet trillet terningen til 2, og mente Craig tråkket over grensen mellom ”musikalsk grenseløshet og reinspikka mas”. Ghetto Fairytale la seg langt unna popfrieriet med ”Hold On Be Strong”, til fordel for en videre utforskning av Craigs mørke, sjangerknusende og rumperistende r&b-univers.

Ambisjonene om verdensgjennombrudd er sterkere enn noen gang, men Ghetto Fairytale viser også hvor vanskelig det er å balansere nyskapende frierier overfor en amerikanskdominert r&b-/hiphop-bransje og samtidig beholde populariteten på hjemmebane. Albumet debuterte på en svak 32. plass på VG-lista, oppsummert av Faro Journalen som et slags bevis på at all omtale ikke nødvendigvis har positiv effekt. ”Vi kan håpe at Mira enten hoster opp en sterk singel eller forbereder et mesterverk av et fjerdealbum,” skrev bladet videre.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medvirker på

Tommy Tee
Studio Time
2009
Maria Haukaas Storeng
Hold on Be Strong komponist;tekstforfatter
2008
Maria Haukaas Storeng
Hold on be Strong komponist;tekstforfatter
2008
Admiral P
Muzikal Bullit - The Admiral Story utøver;tekstforfatter
2008
Smurfene
Smurfeparty komponist
2008