Fra Rockheims samlinger

  • Plakat
  • Plakat
Se mer på Digitalt Museum

Eksterne lenker

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Lukestar

Dannet: 1995
Også kjent som: Lukewarm + Scrotum
Fra: Oslo

Lukestar er et indierockband fra Oslo. Historien om Lukestar startet på Kjelsås vinteren 1995. Mens Truls Heggero (gitar, vokal), Yngve Hilmo (gitar) Ola Schmidt (bass) og Oddbjørn Salte (trommer) ennå gikk på ungdomskolen bestemte de seg for å starte et band. Den store inspirasjonen var Nirvana, og målet var å opptre på den lokale Nattrocken. Noen måneder senere sto bandet for første gang på scenen i Folkets hus på Kjelsås. Under navnet Scrotum fremførte de fem Nirvana-låter og fem egenkomponerte.. Les mer..

Lukestar er et indierockband fra Oslo.

Historien om Lukestar startet på Kjelsås vinteren 1995. Mens Truls Heggero (gitar, vokal), Yngve Hilmo (gitar) Ola Schmidt (bass) og Oddbjørn Salte (trommer) ennå gikk på ungdomskolen bestemte de seg for å starte et band. Den store inspirasjonen var Nirvana, og målet var å opptre på den lokale Nattrocken. Noen måneder senere sto bandet for første gang på scenen i Folkets hus på Kjelsås. Under navnet Scrotum fremførte de fem Nirvana-låter og fem egenkomponerte låter.

“Kjelsås er ganske rånete, og for oss ble konserten ble en slags ‘nerdenes hevn’. Vi ble tatt godt imot, og opplevelsen gav oss økt selvtillit og lyst til å spille mer” (Truls Heggero i intervju med Rockheim).

I 1997 begynte samtlige av bandmedlemmene på videregående skole. Samtidig sluttet trommis Salte, men han ble raskt erstattet av Even Kirø Djønne. De neste årene ble bandet, som nå hadde byttet navn til Lukewarm, stadig mer ivrige på å få spilt konserter. De sendte brev rundt til ungdomsklubbene i osloområdet, og fikk blant annet spille på Hovseter-klubben sammen med We.

Sin første innspilling gjorde de først i 2001, etter videregående skole. Med Kjetil Draugedal bak spakene ble Code: Distance EP til i Supermono studios. Ep-en gjorde at de fikk delta i musikkonkurransen Zoom i Oslo, og at de fikk ha slippkonsert på undergrunnsklubben So What!, som var en betydelig større scene enn hva de tidligere hadde opptrådt på.

”Den store drømmen den gangen var å spille på So What!. Det var en utrolig inspirerende musikkscene hvor man kunne oppleve store undergrunns- og indierockband man ikke fikk se på Rockefeller og John Dee. På So What! møtte vi likesinnede mennesker som spilte i band, og søte jenter” (Truls Heggero i intervju med Rockheim).

Code: Distance EP ble sluppet i januar 2002. Ep-en ble først trykket opp i 500 eksemplarer, som bandet gav ut selv på Phone Me Records. Etter et par uker fikk de imidlertid distribusjonsavtale med EMI via Tor Erik Munkvold og Machine Machine Records og Rec 90. Utgivelsen fikk en forholdsvis lunken mottakelse av pressen, med unntak av NRK P3, som kåret bandet til Ukas Urørt (uke 5 2002) med låta ”Only the Bad” (Hilmo).

Deretter startet bandet på forberedelsene til debutalbumet. Djønne sluttet i bandet, og Lasse Baklien tok over trommestikkene. I 2003 ble Alpine Unit spilt inn på Musikerloftet med Tommy Hjelm (Big Muff 68, Insense, The Cumshots, Infidels Forever) som produsent. Bandet fikk også hjelp fra Erlend Mokkelbost (Jr. Ewing, Kill, Montée), som bidro som medprodusent, og Andreas Tylden (Jr. Ewing) som spiller tambourine på hele skiva. Tylden synger også på ”Ride, Colt Sigma Ride”.

Etter innspillingen spilte Lukestar flere konserter med hardcore-/pønkbandet Amulet under deres Danger Danger-turné. De ble også plukket ut til å opptre på by:Larm 2004 i Bergen.

Alpine Unit kom ut våren 2004 på Chewin Pine Records. Slippfesten ble avholdt 11. mai på Mono, midt i pressestreiken, hvilket gjorde at det blant de store avisene kun var Dagsavisen og Aftenposten som anmeldte albumet. Imidlertid ble Alpine Unit omtalt av flere andre aviser og nettsteder, hvorav deres felles konklusjon var at albumet var ”mer enn bare bra”, med ”gode idéer og fine melodier”, men med litt for stort sprik mellom ambisjoner og resultat til at det nådde helt opp på karakterskalaen.

Påfølgende sommer spilte Lukestar på en rekke festivaler, som Storås, Slottsfjell og Øya. For anledningen fikk de samtidig et nytt bandmedlem: Mads Baklien, bror til Lasse, som ble med på synth og tambourine.

Alpine Unit ble også gitt ut i Spania via pamplonske Underhill Records, og i England og Japan via labelen Boss Tuneage. Det europeiske publikummet fikk dessuten oppleve Lukestar live under deres fire uker lange englands- og spaniaturné, høsten 2004. Flere konserter i Norge og ny spaniaturné fulgte året etter.

Halvveis i 2006 begynte problemene å melde seg. Schmidt, som hadde vært med siden bandets spede begynnelse, bestemte seg for å slutte i bandet til fordel for tre års sykepleierutanning i Mo i Rana. Nyheten falt bandkollegene tungt for hjertet, og jakten på en musikalsk erstatter tok til. Anders Braut Simonsen (Kaospilot) steppet inn i noen måneder, før Eirik Berulfsen tok over.

Samtidig var arbeidet med andrealbumet i gang. Bandet planla å gå i studio på senhøsten 2006. Noen uker før Lake Toba skulle spilles inn fortalte imidlertid Berulfsen at også han må slutte i bandet, fordi han skulle bli far. Som om ikke det var nok, varslet trommis Baklien, like før innspillingen, at han ville legge inn stikkene og heller satse på jobben som lydtekniker. Også Mads Baklien bestemte seg for å slutte.

Alle musikerne ble likevel med til Sverige og EAR studio i Uppsala for å spille inn Lake Toba. Men da albumet var ferdig på nyåret 2007 sto Heggero og Hilmo tilbake alene. Begge følte seg imidlertid trygge på at Lake Toba var så solid at det kunne bety at bandet fikk sitt gjennombrudd. Jakten på nye bandmedlemmer begynte derfor raskt, og allerede i løpet av mars og april var både ny trommis og gitarist på plass: Jørgen Smådal Larsen (Spectacle) ble med på trommer, og Marius Ergo kom inn på keyboard. I tillegg steppet Torbjørn Hafnor (Spectacle) snart inn på bass.

Høsten 2007 ble singelen 'White Shade' sluppet. Den ble gitt ut som 7” i 500 eksemplarer, og fikk veldig god respons og ble straks listet på P3 og hos flere studentradioer. Interessen for bandet økte betraktelig.

Da Lake Toba kom 14. januar 2008 hadde publikums forventninger bygd seg kraftig opp. Og albumet innfridde. Et så og si unisont anmelderkorps ga Lake Toba svært gode skussmål, med karakteristikker som ”en fantastisk bra plate” (Musikknyheter.no), “selve lyden av den blomstrende norske rockscenen”(P3) og “…anthemic and vulnerable, hopeful yet cautious, Lake Toba is everything that rock record with serious pop sensibility should be” (It´s A Trap).

Platesuksessen ga flere spillejobber, og bandet la ut på en lang norgesturné, samt at de spilte på flere festivaler. Etter Øyafestivalen endret bandet nok en gang på besetningen da Hafnor forlot bandet, og Marius Ergo som allerede spilte keyboard, gikk over på bass. I løpet av året spilte Lukestar over 80 konserter i både inn- og utland.

Bandet hadde også ytterligere to singler inne på P3s spillelister, 'Lake Toba' og 'The Shade You Hide', og gjennomførte flere tv-opptredener for program som Lydverket, Store Studio og Oslo TV. Med Lake Toba ble Lukestar i tillegg belønnet med Spellemann for beste rockealbum.


Musikk:

Lukestars musikk kan beskrives som melodiøs indierock ispedd en god dose emo- og hardcoreelementer. Heggeros falsettvokal er særlig karakteristisk for bandet.

Denne miksen kan delvis forklares med låtskriverne Heggero og Hilmos noe ulike musikalske orientering: Mens Heggero først og fremst er inspirert av amerikansk indierock (Sebadoh, Sonic Youth, Guided by Voices) og er opptatt av melodi, er Hilmo i større grad orientert mot hardcore og avant garde-rock.

Også Smådal Larsen og Ergo er veletablerte musikere på den norske hardcorescenen. Ergo er i tillegg involvert i en hel rekke andre musikalske prosjekter som spenner fra Magnus Moriarty, Now We´ve got Members, Center of the Universe og Snöras.


Kuriosa:

Jørgen Smådal Larsen (Spectacle) ble med i bandet ved en ren og skjær tilfeldighet. Smådal Larsen, som egentlig er gitarist, var på sin siste turné med Spectacle. Før konserten på Hausmania i Oslo ble trommisen i bandet syk, slik at Smådal Larsen måtte steppe inn på trommer. Lykkeligvis var Hilmo på denne konserten, og han ble imponert over trommingen. Spectacles uhell ble sånn sett Lukestars redning.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medlemmer

Anders Braut Simonsen Bass (2007)
Eirik Berulfsen Bass (2007)
Even Kirø Djønne Trommer (1997 - 2002)
Jørgen Smådal Larsen Trommer (2007 - )
Karl Magnus Nielsen Trommer (1999)
Lasse Baklien Trommer (2002 - 2007)
Mads Baklien Synth, tambourine (2004 - 2007)
Magnus Nilsen Bass, keyboards (2002 - 2004)
Marius Ergo Bass, synth (2007 - )
Oddbjørn Salte Trommer (1995 - 1997)
Ola Schmidt Bass (1995 - 2007)
Torbjørn Hafnor Bass (2007 - 2008)
Truls Heggero Vokal, gitar (1995 - )
Yngve Hilmo Gitar, synth (1995 - )

Utgivelser (album)

Lukestar
Taiga
2011
Lukestar
Taiga-Sampler
2010
Lukestar
Lake Toba
2008
Lukestar
Alpine Unit
2004