Gjør endringer

Lash Out

Dannet: 4. april 1992
Splittet: 1999
Også kjent som: Thunderbolt + Morethanthis + Back Down + The Goodtimes

Hardcoreband dannet i Molde/Kristiansund i 1992 av Vegard Waske (født 1973, trommer), Frank Johannessen (født 1972, gitar), Anders Wimpelman (født 1973, vox) og Håvard Godøy (født 1975, bass). Medlemmene i Lash Out møttes som tenåringer på KultAlt (Kulturelt Alternativ), et selvdrevet ungdomshus i Molde med bokkafé, øvingslokaler og en delvis aktiv hardcorescene i den størrelsesorden man kan forvente seg fra en liten by som Molde. Noen måneder etter oppstarten debuterte de i 1992 i Kristiansund med.. Les mer..

Hardcoreband dannet i Molde/Kristiansund i 1992 av Vegard Waske (født 1973, trommer),
Frank Johannessen (født 1972, gitar), Anders Wimpelman (født 1973, vox) og Håvard Godøy (født 1975, bass).

Medlemmene i Lash Out møttes som tenåringer på KultAlt (Kulturelt Alternativ), et selvdrevet ungdomshus i Molde med bokkafé, øvingslokaler og en delvis aktiv hardcorescene i den størrelsesorden man kan forvente seg fra en liten by som Molde. Noen måneder etter oppstarten debuterte de i 1992 i Kristiansund med det legendariske oslo-bandet Life… But How To Live It?.

En demokassett ble snart spilt inn og var etter eget utsagn inspirert av amerikansk hardcore, ledende band på det tidlige 90-tallet; Sick Of It All, Killing Time, Burn, Inside Out, Judge, Cro-Mags, Born Against m.fl. Cleveland-legendene Integrity var allikevel kanskje den mest betydelige referansen, noe som ble tydeliggjort i enda større grad mot slutten av karrieren.

Stormstrike Records i Tyskland plukket opp demoen og la til rette for innspillingen av tolvtommeren The Darkest Hour sommeren 1993, med Lars Lien bak spakene. Førsteopplaget på 1000 eksemplarer solgte ut i løpet av de første to ukene i november. I etterkant av dette, når bander var i gang med låtskrivingen for en planlagt oppfølger til debuten, kom Bjørnar Næss (født 1971, gitar) til som forsterkning. Næss førte med seg et dramatisk skifte i musikalsk stil, en endringsprosess som skulle komme til å munne ut i innspillingen av Worn Path. Nok en gang falt valget på Brygga Studios i Trondheim, denne gangen med Trude Midtgård bak spakene.

Resultatet kom ut senere samme år på Stormstrike Records. Det viser bandet fra en flunkende ny og mer kompleks, mindre 'hardcore' til fordel for åpenbare metallinfluenser på både riffing og vokalt arbeid. At bandet blant annet hørte mye på Neurosis på disse tider, kom forholdsvis tydelig til uttrykk på mini-LP-en Worn Path. Utgivelsen var svøpt i mosh-partier og mørke bassganger og representerte et brudd med den tidligere formative linjen.

På kontinentet er Worn Path i ettertid fremholdt som et stykke nybrottsarbeid innenfor europeisk hardcore. Røttene til den voldsomme oppblomstringen av metalcoreband sentrert i Tyskland og Benelux, særlig representert ved plateselskapet H8000, kan føres tilbake til Worn Path, samt det engelske bandet Ironside.

Høsten 1994 la bandet ut på en lengre europaturné til blant annet Tsjekkia, Tyskland, Belgia, Nederland, Danmark, Sveits og England. Turnéruten bidro til å etablere bandets renommé som live band, og befestet generelt deres posisjon i den europeiske hardcorescenen. Det hele ble avsluttet med en mini-Norges turné, og avholdt blant annet vellykkede show i flere norske byer før det bar hjem til Møre og Romsdal for å hvile ut.

I 1994 kom splittsjutommeren med landsmennene i Contention, også utgitt på Stormstrike Records. Lash Outs bidrag, 'A Reflection In Blood', var et mollstemt forsvar for dyrs rettigheter, et tema som lenge opptok bandet, hvor samtlige en stund var vegetarianere/veganere, forøvrig ikke noe ukjent fenomen i relasjon til denne ungdomskulturen, og hardcorescenen generelt.

Aktiviteten var de neste årene svært høy, blant annet med en norgesturné i februar 1995 og et titalls datoer i Tyskland som headlinere for den årlige M.A.D X-MAS Festival i desember samme år. Samtidig omtalte Puls dark-emo-bandet som Norges beste utøvere i en stadig mer omseggripende amerikansk new school-bølge.

Dette var synlig i Progress Mailorders liste i september 1995, der både Worn Path og The Darkest Hour var blant de ti mest solgte platene, bak dette årets virkelige storselger, Lookingglasself, av amerikanske Snapcase.

Bandet gikk i studio nok en gang i januar 1995, Atlethic Studios i Halden, med Kai Andersen som produsent. Albumet What Absence Yields ble det endelige produktet titulert, dessverre ble den i noen grad gjenstand for økonomiske uoverensstemmelser mellom band og label, og kom dessuten for sent ut i forhold til den avtalte utgivelseplan. Utgivelsen var forøvrig enda tyngre enn de foregående, men inneholdt samtidig enda flere finurlige sammensatte arrangement og dessuten ofte tilløp til mer bruk av melodiøs vokal. Albumet fikk blandet mottagelse, skjønt dens beste spor er soleklare kandidater for noen av bandets største sanger noensinne.

Takket være svertekampanjer og en generell dominans fra Old School-purister som erklærte seg som motstandere av metallelementet i hardcore, tapte bandet nå gradvis terreng i et tiltagende konformt hardcoremiljø. Utviklingen toppet seg på Kongsberg hardcorefestival i 1997, da store deler av straight edge-segmentet forlot salen i det Lash Out gikk på. Under samme arrangement kun to år før var de et selvfølgelig hovedband.

Anders Wimpelman hadde på denne tiden tilsynelatende mistet interessen for å fortsette, delvis grunnet andre musikalske prosjekter og delvis fordi hans modellkarriere medførte flere og flere utenlandsturer, før han så flyttet til Paris i 1998. I løpet av 1997 tok østfoldingen Ole Anders Olsen (født 1977, vokal) over for en umotivert Wimpelman. Olsen hadde bakgrunn fra det metalliske hardcorebandet My Right Choice.

Bildesjutommeren Unloved & Hated var ment som en demo for utsendelse til plateselskaper etter at bandet røk uklar med Stormstrike. Oslo-etiketten Cylinder Records foreslo å gi ut demoen uendret og således bevare det rustikke uttrykket mange savnet på What Absence Yields.

Den musikalsk vellykkede sjutommeren i 666 eksemplarer var et av de siste fremstøtene fra bandet, da de skrotet den ferdiginnspilte langspilleren The Judas Breed i 1998 og splittet kort tid etter. I mellomtiden hadde Andreas Tylden (født 1978, gitar) fra Uttershaw, Justice 66 og etter hvert JR Ewing steppet inn for Næss.

Besetningen, med unntak av Olsen, fortsatte en tid under fanen Thunderbolt. Tony ”Thunder” Johannessen tok over vokalen i 2002 da Olsen flyttet til Tyskland og startet flere elektronikaprosjekter. Denne besetningen spilte inn 7' Bandits at 6 O’Clock før Godøy og Tylden trakk seg ut av bandet. De ble erstattet og bandet fortsatte med både turnering og CD-utgivelser. Med tiden trakk både Waske og Johannessen seg ut. Thunderbolt eksisterer fortsatt, men uten noen av de orginale medlemmene fra Lash Out.

Næss slo seg sammen med straight edge-erne i Sportswear. Waske, Godøy og Tylden slo seg sammen med Mads Engen og Arild Dalen og dannet The Goodtimes, som spilte inn en langspill med tittel Long Kept Secrets. Bandet spilte noen få konserter før Godøy og Tylden trakk seg ut og bandet opphørte. Waske og Dalen startet det imidlertid opp igjen med Næss og Wimpelmann som nye medlemmer, og denne konstellasjonen spilte noen konserter før det igjen ble lagt ned.

Wimpelman startet sine første elektroniske prosjekter i 2002,spaztx, HARD_CODE Han markerte seg dessuten også som musikk-og filmkritiker for en rekke norske publikasjoner, bl.a. i Avisenes Pressebyrå.

Bjørnar Næss og Håvard Godøy samarbeidet om hardcore prosjektet MoreThanThis i 2010, hvor dessuten Wimpelman også bidro med tekster og kor-vokal. En singel kom senere ut på Sjakk Matt Records.

Wimpelman og Godøy samarbeidet også samme år om en kommersiell pop-innspilling, som vil komme ut i løpet av 2013. Begge jobber hver for seg aktivt med hver sine elektroniske prosjekter. Høsten 2012 ble det dessuten klart at Næss og Wimpelman planlegger å samarbeide om 2 prosjekter, hvorav det ene er Wimpelmans gamle hardcore band fra Kristiansundsdagene, down Back Down, mens det andre er Black Metal bandet Vinterblek. Wimpelman jobber solo under artistnavnet D O U B L E H U M A N.
Waske ble senere manager for en rekke sentrale artister og band i Norge.


Lash Out gjorde 2 vellykkede reunionshows i Januar 2011, hvor de bl.a. varmet opp for sine gamle helter Integrity, og dessuten også spilte sammen med Kvelertak for et fullsatt Rockefeller.