Gjør endringer

Kurt Foss & Reidar Bøe

Også kjent som: Radiofantomene
Fra: Bergen

Kurt Foss (1.1.1925–17.10.1991) og Reidar Bøe (25.5.1925–8.8.1969), sangere (duo), komponister og revyartister, begge fra Bergen. Kurt Foss var gift med Torhild Lindal fra 1958. De var to av de som regel ni kjuaguttene som ble landskjente i 1938–1942 som Bergens Munnspillorkester. På orkesterets plateinnspillinger på Columbia i disse årene, kan man høre Kurt Foss som 14-årig solist i «Kjærlighetens melodi» (1938, «Penny Serenade»), og de står sammen som opphavsmenn til «Cowboy Jim» (1941). Kjenningsmelodien deres var «Lytt til.. Les mer..

Kurt Foss (1.1.1925–17.10.1991) og Reidar Bøe (25.5.1925–8.8.1969), sangere (duo), komponister og revyartister, begge fra Bergen. Kurt Foss var gift med Torhild Lindal fra 1958. De var to av de som regel ni kjuaguttene som ble landskjente i 1938–1942 som Bergens Munnspillorkester. På orkesterets plateinnspillinger på Columbia i disse årene, kan man høre Kurt Foss som 14-årig solist i «Kjærlighetens melodi» (1938, «Penny Serenade»), og de står sammen som opphavsmenn til «Cowboy Jim» (1941). Kjenningsmelodien deres var «Lytt til de muntre toner». De debuterte i radioen og hadde finalenummeret i en revy på Den Nationale Scene 1939.

Foss og Bøe gikk i samme klasse på Dragefjellet skole, og oppdaget fort at stemmene deres kledde hverandre. Bøe sang melodistemmen, Foss over- og annenstemme. Like etter krigen begynte de å arbeide profesjonelt som duo, og platedebuterte 1947 med «Grønlandsvisa»/«Paitepu». I 1949 spilte de inn fire nye titler, samlet på EP 1959, bl.a. kjenningsmelodien «Fantomene» (eller «Fantombrigaden») med tekst av Erik Diesen, som senere kom til å skrive mye av det mer crazy-pregede visematerialet deres. Samme år debuterte de hos Jens Book-Jenssen i Sirkusrevyen på Kontraskjæret. De var med på hans turné Slagerparaden 1950/51 og i høstrevyen Fra det ene – til det andre på Chat Noir. De var senere med i flere revyer, og lanserte Arild Hagas «Vi ikkje nokke vi» (plateversjon 1963) og Einar Schankes «Ro» (1959) på Chat Noir. Landskjente ble de gjennom radioserien Ungdommens Radiomagasin, der de var faste innslag sammen med The Monn Keys. Programlederen Erik Diesen lot dem dukke opp på de underligste måter fra «et hull i kjelleren», derav betegnelsen Radiofantomene.

I 1949 begynte de sin lange tilknytning til grammofonselskapet NERA, på etiketten Musica, fra 1956 på RCA. De første innspillingene gjorde de sammen med Jens Book-Jenssen i «Vi er dus med hele byen»/«Av alle verdens refrenger» og «Det blir atter sol og sommer». Senere hadde de en av sine største suksesser med Book'n, «Nordlandsnetter» (1952). Den første Musica-platen med Kurt Foss og Reidar Bøe var en nyinnspilling 1949 av «Grønlandsvisa»/«Paitepu». I 1950 kom tonesettingen av Arne Paasche Aasens «Blåveispiken», ønske­konserttraveren som ble deres mest solgt plate, i et opplag på den gang usannsynlige 100 000. Ved siden av de mange elleville «crazy»-innspillingene, hovedsakelig med tekster av Erik Diesen, Arne Bendiksen og Arild Haga, som «Det ringer, det ringer» 1953, «Bestemamma Ravn» 1951, «Hawaii-parodi», «Jim & Bill»-sangene og «Om igjen» (1965), tonesatte de mange av Arne Paasche Aasens populære dikt, som «Vandringsmenn synger» (1955), «De nære ting» (1955) og «Lakenmonogram» (1958). Kristian Hauger skrev melodien til «Tre yndige små mus» (1950).

Med fin melodiføring og nerve for lyrikk, maktet Kurt Foss og Reidar Bøe smakfullt og likevel med bred populær appell å tonesette lyrikk av bl.a. Herman Wildenvey og Gunnar Reiss-Andersen. Aller høyest nådde de imidlertid med Jakob Sandes dikt, som «Fabel», «Tusselåt» og «Stubb» (1951), «Fantefylgje» (1953), «Flyttelasset», «Kallen og katten», «Ola Jungmann» og «Sjømannsvise» (1954), «Da Daniel drog», «Musa i orgelet» (1956), «Kleppe-Marit» og «Den vesle jenta og folungen» (1957) og «Grannar» (1957). Med disse klarte de til og med å gjøre nynorsktekster populære selv i Bergen, og gjorde utsagnet om at nynorske tekster ikke er salgbare til en løgn.

Til sammen spilte de inn rundt 130 titler. Av disse ble en del samlet på åtte EP-plater og etter hvert på én enkelt LP i 1965. I 1951–53 gjorde de også 14 innspillinger på svensk. Opplysninger om disse innspillingene kan finnes på internett i "Svensk Mediadatabas".
Deres siste utgivelse sammen var «Beste nordmann nr. 4»/«Døla-Twist i måddern stail» (1965). I 1968 spilte Reidar Bøe inn fire titler, mens Kurt Foss var med i Leif Justers siste revy på Edderkoppen, Fluer i nettet (1967). Etter Reidar Bøes død fortsatte Kurt Foss som artist i noen år, og var også aktiv i andre teaterfunksjoner, bl.a. på ABC-teatret. Han spilte inn én LP i 1981, og flyttet tilbake til Bergen i 1989. En av hans siste opptredener var i en julesending i TV, der han sang noen av de gamle visene.

Kurt Foss og Reidar Bøe var ordentlige bohemer, mer opptatte av artisteriet enn av økonomisk vinning. De hadde sterk publikumsappell, og stor suksess med sine mange turneer og enkeltopptredener og med de altfor få TV-opptakene. Med beat-generasjonens inntog midt på 60-tallet, ble det sofistikerte lydbildet til Kurt Foss og Reidar Bøe oppfattet som gammeldags, og i mange år ble de først og fremst husket som dem som synger «Blåveispiken» i Ønskekonserten. Rune Larsen og Tor Endresen har spilt inn en hyllestplate med mange av sangene deres, og i 2004 kom det en etterlengtet samling med en del av deres kjente sanger: Radiofantomene 1.