Fra Rockheims samlinger

  • Plakat
  • Plakat
  • Plakat
  • Plakat
Se mer på Digitalt Museum

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Jokke & Valentinerne

Dannet: november 1982
Splittet: 1993
Fra: Oslo

Jokke & Valentinerne ble startet i Oslo i november 1982. Bandet besto den første tiden av Joachim (Jokke) Nielsen, 8.9.1964–17.10.2000 (sang, gitar), May-Irene Aasen (trommer, sang), Lars Lothe (sang), Christian Ellingsgaard (bass) og Trygve Johansen (piano). Våren 1983 var de to sistnevnte ute, og Josef Lanti kom inn på bass. Nielsen tok over som hovedvokalist seinere samme år, da også Lothe forsvant (var seinere med i gruppene Rubel & Beat og Kaniner Til Salgs), og trioformatet var et faktum... Les mer..

Jokke & Valentinerne ble startet i Oslo i november 1982. Bandet besto den første tiden av Joachim (Jokke) Nielsen, 8.9.1964–17.10.2000 (sang, gitar), May-Irene Aasen (trommer, sang), Lars Lothe (sang), Christian Ellingsgaard (bass) og Trygve Johansen (piano). Våren 1983 var de to sistnevnte ute, og Josef Lanti kom inn på bass. Nielsen tok over som hovedvokalist seinere samme år, da også Lothe forsvant (var seinere med i gruppene Rubel & Beat og Kaniner Til Salgs), og trioformatet var et faktum. Det skulle de holde på helt til oppløsningen ti år seinere.

Ved påsketider 1984 tok Håkon Torgersen over bassen etter Lanti, og sammen med Nielsen og Aasen ble dette den trioen man først og fremst identifiserte med bandet Jokke & Valentinerne. Denne utgaven debuterte på The Wall i Oslo samme år. De spilte ellers mye på Renegat, ofte med Waldemar Hepstein (Tor Lier, seinere best kjent som tegneserieforfatter) som assosiert medlem. Året etter hadde de to låter på Introkassetten («Spenn» og «Alt kan repareres»). Med linjer som «De beste sigarettene var dem som jeg røyka i smug, de beste knullene var dem som bare var jug» («Spenn») ramlet Jokke & Valentinerne inn i norsk rockepublikums bevissthet. Og der skulle de bli.

I 1986 kom LP-en Alt kan repareres. Jokke & Valentinerne ble kalt østkantens svar på deLillos, og de ble sammenliknet med Raga Rockers og Kjøtt. Men Nielsen syntes lite om dette, og holdt frem sine egne inspirasjonskilder, som gikk langt tilbake i tid: Eddie Cochran, Jerry Lee Lewis og The Four Tops. Dette preget bandets musikk, kombinert med fartsfylte pønktakter, med allsangvennlige refrenger. En parallell til pønken kan også ses i det faktum at glitrende musikalske evner ikke ble sett på som nødvendige for å starte band, men det som i starten skramlet og slang, vokste seg bedre og tettere plate for plate.

Jokke & Valentinerne handlet dessuten i høy grad om Joachim Nielsens tekster, Jokkes historier. De handlet om kjøleskap som var tomme for øl, fulle av øl, om det å være blakk, om å være stinn av gryn, hverdagsbetraktningene omkring et liv i rus, sus, dus og bakrus, damehistorier, vennskap, Oslo, alt dette og mer til formidlet med en glød som ga historiene troverdighet. Jokke (& Valentinerne) fikk snart rykte på seg for å leve opp til rock’n’roll-mytene på en måte Norge ikke hadde sett maken til. En outsidertilværelse ble etablert, og hele rockenorge bivånet det hele – også det snart begynnende og tragiske forfallet. Bandet turnerte mye, og landet over verserte det mer og mindre sanne historier om Jokke.

Jokke & Valentinerne ga ut en rekke legendariske album. I 1987 kom den ikke mindre legendariske EP-en To fulle menn. I 1988 deltok Nielsen på samleplaten Den akustiske gitarliga sammen med Paul Værlien fra Babij Jar («If I had»). Etter innspillingen av III i 1990, var Torgersens tid som valentiner forbi. Erstatter ble funnet i Petter Pogo fra Bodø, med fartstid fra band som Hjertesvikt A/S, Ny Gate og And The Balcony Fell. I 1991 kom EP-en Gnukk. For sitt neste album, Frelst (1991), mottok Jokke & Valentinerne Spellemannprisen.

Joachim Nielsen oppløste bandet mot slutten av 1993, skjønt avskjedskonserten ble holdt på Rockefeller i Oslo 11.6.1994, og avsluttet historien med albumet Alt kan repeteres. Et verdig dokument, ble det fastslått i musikkavisene. Platen kom både som LP (500 nummererte) og CD. Det ble flere «absolutt siste-konserter» seinere.

May-Irene Aasen var med i Vera Cruise på begynnelsen av 90-tallet, og spilte sammen med Petter Pogo i Sunshine Kids, som var med på Stiff Nipples – Vol. 1 og ga ut albumet Tubed (1995). Pogo dannet i 1994 techno-/dubduoen Pogomax sammen med tromsøværingen Anton Max. De ga ut singelen «Actionbird» (1994) og deltok på samlealbumene XS To The Ravezone I og II (1994 og 1995).

Joa­chim Nielsen gjorde en duett med Trond Granlund (en cover av Bjølsen Valsemølles «Vaterland bru»), på hans Tida er’e ingen som kan snu (1995), og året etter gikk han solo, med albumet Nykter, backet av Backstreet Girls. Året etter ga han ut første plate med Tourettes, et band bestående av Pogo, Ola Snortheim (De Press, Cirkus Modern, Norske Gutter, Langsomt Mot Nord m.m.) og Jørgen Wang (spilte sammen med Snortheim i Streethawks). På neste utgivelse med Tourettes var Pogo og Snortheim ute, til fordel for Petter Baarli (Backstreet Girls) og Runar «Kula» Johannesen (Lost Luggage, Blind Bats m.fl.). Mange av Nielsens sterkeste låter, som «Verdiløse menn», «Hjem» og «Bestevenner» kommer fra Tourettes-perioden.

Sistnevnte besetning holdt på med demoinnspilling for en kommende CD høsten 2000. Dette tok en brå slutt da det triste budskapet om Joachim Nielsens død kom, den 17.10.2000. Fire av låtene fra dette studioarbeidet er inkludert på samlealbumet Prisen for popen (2002). Et større dypdykk i arkivene kom til det som ville vært Joachim Nielsens 50-årsdag i 2014: den triple vinylboksen Stopp!, med undertittel Siste skive fra graven. Den inneholdt tilsammen 41 tidligere uutgitte spor fra 1978-1999, samt en DVD med musikkvideoer og eksklusive konsertopptak. I tillegg til et omfangsrikt hefte med bilder, konsertplakater, flyere og tegneserier. Utgivelsen var et samarbeid mellom JEPS (Jokkes eget plateselskap) og Nasjonalbiblioteket.

Petter Baarli, Runar «Kula» Johannesen, Vidar Rugset og Petter Pogo fortsatte som bandet Valentourettes, et lag som turnerer med Jokke-låter på repertoaret, og mange forskjellige gjestevokalister. I 2011 ble Jokke & Valentinerne en av de første rockgruppene som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame -- en æresbevisning som hedrer personer som har hatt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medlemmer

Christian Ellingsgaard Bass (1982 - 1983)
Håkon Torgersen Bass (1984 - 1990)
Joachim Nielsen Vokal, gitar
Josef Lanti Bass (1983 - 1984)
Lars Lothe Vokal (1982 - 1983)
May-Irene Aasen Trommer (1982 - 1994)
Petter Pogo Bass (1990 - 1994)
Trygve Johansen Piano (1982 - 1983)
Waldemar Hepstein Tangenter (1985)

Medvirker på

Joachim Nielsen
Stopp! (Siste skive fra graven)
2014
Diverse artister
Norsk Musikk I 100 - Vol. 9 Dans Til Musikken
2005
Diverse artister
Det Beste Av Norsk Musikk 1986 - 1989
1998
Diverse artister
Giftige løgner
1992
Diverse Artister
Norske utslipp
1988
Electrobugs
Storbycowboys utøver
1988
Diverse artister
INTRO:
1985